Kreftpasienter må vike for korona-syke

Det er først og fremst brystkreftpasienter som nå er flyttet, men også pasienter med lungekreft og testikkelkreft er rammet av at sengeposten ikke lenger er åpen for dem.

– Vi var med på en dugnad og gjorde sengeposten om til et isolat for covid-19-pasienter. Den første tiden var det ganske mange som lå her, men nå er det stille. Derfor bør kreftpasientene få komme tilbake, sier overlege Olav Engebråten ved Kreftsenteret på Ullevål sykehus.

– Utrygge pasienter

Engebråten mener det som nå skjer gjør pasientene utrygge – fordi de mister mye av kontakten med sin faste lege. Dermed blir pasientforløpet også mer komplisert enn det trenger å være.

Hvert år blir rundt 270 pasienter med brystkreft lagt inn på sengeposten på Kreftsenteret. Gjennomsnittlig liggetid er fem døgn. I samme bygning ligger poliklinikken med 3.700 årlige konsultasjoner.

– Poliklinikk og sengepost i samme bygning er selve basisen for gode pasientforløp. Da kan legen som kjenner pasienten best også avgjøre hvordan den videre behandlingen bør legges opp. Den oppsplittingen vi nå ser er ikke bra, sier Engebråten.

– Mangler støttefunksjoner

Også overlege Carl W. Langberg ved Kreftsenteret er bekymret. Han behandler pasienter med testikkelkreft.

– Det dreier seg om rundt 180 hvert år. Dette er ofte svært unge menn, og heldigvis blir nesten alle friske. Overflyttingen til Radiumhospitalet er imidlertid ikke bra. Der har de ikke de støttefunksjonene vi har på Ullevål – blant annet en intensivfunksjon på høyt nivå. Jeg frykter at disse pasientene heretter ikke får det beste behandlingsforløpet, sier Langberg.

Sendte bekymringsmelding

Olav Engebråten og flere av hans kolleger har sendt en bekymringsmelding til ledelsen ved Oslo universitetssykehus. De frykter at sengeposten på Kreftsenteret skal bli en permanent covid-19-sengepost.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken sier sengeposten må holdes av til koronapasienter.

– Så lenge pandemien varer, vil den være det, sier han.

Smeland understreker at Kreftklinikken egentlig er bygd som et kreft- og infeksjonssenter. Alt er derfor lagt til rette for at covid-19-pasientene skal ha det best akkurat der.

Han legger også til at det fortsatt vil være noen sengeplasser igjen til kreftpasienter på Kreftsenteret.

Når det er sagt, har han full forståelse for at situasjonen oppleves som vanskelig. Korona-pandemien har imidlertid ikke gitt sykehusledelsen noe valg.

– Verre for kreftpasienter

Engebråten vil ikke bagatellisere covid-19. Det kan være en alvorlig sykdom.

– Men det er svært få som dør av denne sykdommen. Faktisk under 2 prosent, understreker han.

– Derimot får 34.000 nordmenn kreft hvert år. Rundt 3.500 av disse får brystkreft. Situasjonen for mange av disse pasientene er langt mer alvorlig enn den er for den gjennomsnittlige covid-19-pasienten. Det er viktig å huske på dette, spesielt når den akutte korona-krisen nå ser ut til må være over, fortsetter Engebråten.

Frykter mer korona

Han vil altså ha kreftpasientene tilbake på Kreftsenteret.

– Så får vi heller åpne for covid-19-pasienter senere hvis det skulle bli aktuelt igjen. Vi kan gjøre om sengeposten på kort tid, det har vi bevist allerede, sier han.

Men sykehusledelsen tenker annerledes.

– 2 prosent av befolkningen ser ut til å være immune mot koronaviruset. Vi kan altså raskt få et tilbakeslag i form av mer smitte. Derfor vil sengeposten på Kreftsenteret fortsatt være øremerket covid-19-pasienter, sier klinikkleder Smeland ved Kreftklinikken.