En rapport fra Vista analyse som publiseres i morgen, har beregnet koronavirkninger for fornybarnæringen.
Beregningene viser at lavere kraftpriser gjør at næringen kan få inntektene barbert med 33 milliarder kroner i år, tilsvarende en tredel.
Energi Norge vil nå at staten tar en større del av regningen for å oppgradere gamle vannkraftverk – og mener det vil utløse milliardinvesteringer.
– Det er prosjekter som ligger der og er lønnsomme for samfunnet men akkurat ikke lønnsomme for bedriftene. De må vi nå kunne sette fart på. Der er det et lite grep som skal til, så kan vi få betydelig økt verdiskapning i Norge i årene som kommer, sier Knut Kropelien, administrerende direktør i Energi Norge.
– Norske vannkraftverk er inne i en rehabiliteringsfase. Mye ble bygget på 50-, 60- og 70-tallet, sier Knut Kropelien, administrerende direktør i Energi Norge.
Foto: Johan B. Sættem- LES OGSÅ:
90 prosent eies av det offentlige
Fornybarnæringen er det samme som kraftnæringen, og er definert som de som produserer, transporterer og selger strøm. Så godt som all norsk kraftproduksjon er fornybar, og 90 prosent eies av staten, fylker og kommuner.
Det aller meste av kraften som produseres i Norge kommer fra vannkraft. På grunn av superprofitt, må kraftverkene betale en ekstraskatt på 37 prosent, en skatt på grunnrente. Det høye skattetrykket bremser moderniseringen av gamle kraftverk, hevder næringa.
Med koronakrisa i ryggen vil næringen nå ha politikerne med på at en større del av verdiskapningen i vannkraftverkene skal unngå ekstraskatten, ved å øke den såkalte friinntektsrenta.
Sammen med andre grep kan det bety nye investeringer på ti milliarder kroner og 12.000 årsverk i utbyggingsfasen, mener Energi Norge, som i morgen legger frem Fornybarometeret 2020, som er en status for næringen.
I 2019 fikk staten, kommuner og fylker 68 milliarder i samlede inntekter fra fornybarnæringen, gjennom skatt og utbytter, ifølge Fornybarometeret 2020.
Foto: Energi Norge– Vi må ta tak i det som er den praktiske hverdagen for selskapene. Og da er det å skru på denne friinntekten, som gjør at vi kan få enda mer fornybar produksjon. Det gir økte inntekter til det offentlige, det kan gi sysselsettingsgevinster og det kan gi klimagevinster, sier Kropelien.
– Men baksiden av det er vel at den lavere skatten som selskapene betaler inn fører til lavere skatteinntekter for staten?
– Nei, vi har nå de siste dagene kunnet legge frem tall som viser at provenyet for det offentlige totalt sett vil gå opp ved dette skattegrepet. Det er fordi vi gjør kaken større, og da vil du øke skattegrunnlaget, sier han.
Var kritisk til endringene
Per Sanderud er tidligere direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat og var leder av regjeringens kraftskatteutvalg. Han sier at utvalget var kritisk til å gjøre de endringene som næringen vil ha.
– Når det gjelder grunnrenteskatten, så mente et samlet skatteutvalg at den var utformet slik at man får gjort de rette investeringene. Man får nødvendigvis ikke gjort alle investeringene, men man får gjort de rette investeringene, sier han.
Sanderud mener at for å bake en større kake er det bedre å se på systemet for konsesjonskraft.
– Det å gjøre det som næringen foreslår, mente et samlet skatteutvalg var feil. Skatteutvalget mente at å bruke en rente som er betydelig høyere enn det som er i dag gjør at investeringsmotivet til selskapene blir feil, sier Sanderud.
Endringer i måten kraftnæringen skattlegges, påvirker fordelingen av næringens inntekter mellom selskapene, staten, fylker og kommuner.
