Interesseorganisasjonen Norsk olje- og gass, NHO og LO har bedt regjeringen se på skatteordningene for oljenæringen. Også Frp og Sp stiller seg bak forslaget.
De ønsker at skattefradrag som gis til selskap som investerer på norsk sokkel, ikke lenger skal gis over seks år, men over ett år. Og samme år som investeringen gjøres.
Litt forenklet – de ønsker at oljenæringen skal utsette å betale skatt i år, og vente til senere.
Departementet advarer
Frp, som støtte forslaget, har selv stilt spørsmål til Finansdepartementet om effekten av det vil ha. Departementets embetsverk svarer at oljesektorens skattesystem allerede i dag er «vridende i retning av for høy kapitalbruk».
Hvis oljenæringen skal utsette å betale skatt i år, og vente til senere, skriver Finansdepartementets eksperter i et svar til Stortinget at: «selskapene ville få sterke insentiv til å gjennomføre ulønnsomme investeringer», og videre:
«Det er dermed usikkert hvilken effekt forslagene ville ha på fremskynding av investeringer eller om effekten først og fremst ville vært en skattelettelse og likviditetsforbedring for petroleumsselskapene.»
Departementet er med andre ord redd for at pengene vil gå til oljeprosjekter som ikke har livets rett.
Finansminister Jan Tore Sanner vil ikke kommentere analysen, men NRK kjenner til at vurderingen er godkjent av politisk ledelse i departementet.
– Stortinget har bedt regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri. Regjeringen vil følge opp dette og komme raskt tilbake til Stortinget, skriver Sanner i en epost til NRK.
Ap åpner døra
Men Frp er uenig i departementets analyse.
– Finansdepartementet har alltid en skepsis når det gjelder å endre på regler og bruke penger, det er rollen deres, men jeg har stor tro på at oljeselskapene vil vise det ansvaret de har gjort gjennom mange år på norsk sokke – investere for framtiden og sørge for enorme inntekter til statskassa, sier Sylvi Listhaug på Politisk kvarter torsdag morgen.
Frp og Sp har sagt at de støtter forslaget fra oljebransjen, men torsdag morgen sier også Ap til NRK at de holder døren åpen for endringer:
– Ap er åpne for absolutt alle forslag som kan ha effekt for olje- og gassindustrien. Også dette forslaget. Men vi stiller tre krav: Tiltakene må skape jobber, de må sirke staten inntekter og de må være med på å kutte utslipp, sier Hadia Tajik på Politisk kvarter torsdag morgen.
Dette at Ap holder døra på gløtt, får SV til å reagere.
– Her har Arbeiderpartiet kjøpt oljesjefenes propaganda. Hvis dette skjer, vil det gjøre Norge mer oljeavhengig, og føre til at vi investerer i oljefelt som ikke vil være lønnsomme for den norske stat, sier Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson, og legger til:
– Oljepriskrisen og klimakrisen viser at det haster å omstille økonomien vår. Vi burde brukt pengene på de næringene vi skal leve av i fremtiden, ikke en næring verden omstiller seg vekk fra. Vi kan ikke være avhengig av oljen lenger.
– Svært uheldig
NRK viser sjeføkonomen i Handelsbanken, Kari Due-Andresen analysen fra finansdepartementet:
– Ifølge Finansdepartementet er dagens skatteinnretning allerede investeringsvennlig og vridende i retning av høy kapitalbruk. De mener videre at dette forslaget vil gjøre denne vridningen enda sterkere og kunne bidra til at selskapene får insentiver til å gjennomføre ulønnsomme investeringer. Jeg er ingen skatteekspert, men dersom dette stemmer, mener jeg det er svært uheldig. Det vil i så fall bidra til at vi går enda lenger i retning som ikke er bærekraftig, og det blir desto tyngre å vri seg i riktig retning senere.
DNBs oljeanalytiker Jon Masdal er også skeptisk til nye, store investeringer i oljesektoren nå.
– Jeg tror det er bedre å se på omstilling av industrien, enn å gi nye insentiver til investeringer i de prosjektene som sliter med lønnsomheten. Før krisen satte inn var det fokus på at fornybar prosjekter ikke hadde samme avkasting som oljeprosjekter, mens nå er fokus på at det ikke er lønnsomme oljeprosjekter. Jeg tror at diskusjonen rundt industrien burde gå mer på omstilling.
Men styrelederen i oljeindustriens interesseorganisasjon Norog, Monica Bjørkmann er uenig i Finansdepartementet, og økonomenes vurdering.
– Det er ingen operatør som setter i gang ting som ikke er lønnsomt på sikt. Disse tiltakene gir en bedre nåverdi. De er definitivt lønnsomme, sier hun.
Mener vi må lære
Etter finanskrisen i 2008 hadde også oljeindustrien problemer. Den gang kom staten rederier og skipsbyggere til unnsetning med gunstige lån.
Det ble bygget mange skip, så mange at flere gikk i opplag, og staten tapte over 10 milliarder kroner.
En historie sjeføkonomen i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, mener vi må lære av:
– Den norske stat ga store lån til verft og rederier i etterkant av finanskrisen, så kom oljesmellen i 2014, og store tap måtte tas.
– Hva kan vi lære av den erfaringen i dag?
– Jeg mener at man må sørge for at statens intensiver går til å redde selskaper som har livets rett og er bærekraftige i en normalsituasjon. Staten må bidra til å sikre vekstevnen til norsk økonomi på sikt, ikke bare gjennom koronakrisen.
– Hva mener du er mest fornuftig samfunnsøkonomisk?
– Staten tar allerede et stort tap forbundet med lavere skatteinntekter fra næringen nå. Det oljeselskapene sliter med er lavere oljepris, men også tiltakene for å dempe koronasmitte. Aktivitet må dermed uansett skaleres ned. Det er derfor usikkert hvor mye FrPs forslag ville bidratt til å øke/fremskynde aktivitet og dermed øke sysselsetting.
Oljeanalytiker Jon Masdal i DNB har jevnlig kontakt med investorene i oljeselskapene. De ønsker i følge han færre ikke flere nye prosjekter nå:
– Slik verden er i dag er det for mye olje og det er lite fokus på hvem som klarer å vokse produksjonen sin mest. Investorer ser på de selskapene som klarer å få ned investeringene og som beskytter balansen sin best mulig. Disse selskapene er de som kommer til å stå igjen når markedet normaliserer seg.
