Kommuner og fylker vedtok klimakrise. Men så tok flere av dem ferie

I vår vedtok en rekke fylker og kommuner at det er klimakrise. NRK har sjekket med 33 av disse, ingen kan vise til konkrete tiltak som en direkte konsekvens av krisevedtaket.

Demonstrantar ber Bergen bystyre erklære klimakrise

Demonstranter sto plassert i Bergen for å be bystyret erklære klimakrise. Vedtaket ble fattet, men ingen tiltak er gjort som følge av vedtaket.

Foto: Bergit Sønstebø Svendseid

– Da har man i realiteten ikke erklært krise. Du er nødt til å gjøre noe med problemet og, ikke bare snakke om store ord og snakke om at klima er viktig, sier leder i Natur og ungdom, Gaute Eiterjord.

Ingen konkrete tiltak

I vår gjorde en rekke kommuner og fylker vedtak om at det er klimakrise.

NRK har snakket med 33 av disse, der ingen kan vise til konkrete tiltak som en direkte konsekvens av krise-vedtaket.

Flere sier til NRK at vedtaket ble gjort like før sommeren, og at det derfor ikke er gjort noe videre.

Noen sier også at vedtaket er en bekreftelse på en allerede ambisiøs klimapolitikk som innebærer kutt i utslipp og andre tiltak, og at krisevedtaket vil «gjennomsyre» fremtidige vedtak.

Norge må mer enn halvere egne klima­ut­slipp innen 2030.

– Slår inn åpne dører

Byråd for klima, kultur og næring i Bergen, Julie Andersland (V), sier at det å erklære krise var å slå inn åpne dører for den klimapolitikken kommunen allerede har.

– I Bergen har vi tatt ungdommen på alvor. Vi har jobbet for å få ned utslippene helt siden vi tiltrådte, sier hun.

– Er politikk eller planer endret som følge av vedtaket?

– Som sagt så har tiltakene kommet først, vedtaket etterpå. Vi har en ambisiøs klimaplan som setter som mål at Bergen skal være fossilfri innen 2030, sier Andersland.

Hun viser spesielt til tiltak som allerede er iverksatt mot overdreven biltrafikk, og legger til:

– Bergen er den byen i Norge som har kuttet sine klimagassutslipp mest.

Klima, kultur og næringsbyråd Julie Andersland (Venstre) i Bergen

Klima, kultur og næringsbyråd Julie Andersland (V).

Foto: Sølve Rydland / NRK

I Molde sier ordfører Torgeir Dahl (H) at kommunen lenge har hatt en klimaplan, men at de må være realistiske, og at det må balanseres mellom sosial og økonomisk bærekraft.

– Men vi må være utålmodige, og vi må være konkret. Det kan ikke bare være store ord, sier Dahl.

Torgeir Dahl

Ordfører i Molde, Torgeir Dahl.

Foto: Synnøve Hole / NRK

Fylkesordfører i Østfold, Ole Haabeth (Ap), sier vedtaket ble gjort i juni, og at sommerferien derfor har medført at det ikke er noen konkrete tiltak å vise til ennå.

Han mener dog det ikke kun er et symbolvedtak, og at Østfold allerede har gjort flere tiltak, blant annet å få hele bussflåten over på biogass.

– Gjør dere nok for å møte kravene til de klimastreikende ungdommene?

– Nei, det gjør vi opplagt ikke. Og vi har ikke gjort nok, selv om jeg har relativt god samvittighet for det vi har gjort i Østfold, så må vi gjøre mer. Og det er også det vi sier med dette vedtaket, sier Haabeth.

Ole Haabeth ved rådhuset i Fredrikstad

Fylkesordfører i Østfold, Ole Haabeth (Ap).

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

– Falskt

Eiterjord i Natur og ungdom sier ferie ikke er en god grunn for å ikke innføre tiltak, og motsier også at vedtaket i Bergen var å slå inn åpne dører.

– Det er masse ting politikerne i kommuner og fylker nå kan gjøre, men det virker som om de er mer opptatt av å gjøre det billigere å kjøre bil og diskutere bompenger, sier han.

Men har det ikke en symbolsk verdi som kan heve debatten?

– Jeg håper det kan flytte debatten til tiltakene som kan løse krisen. Men hvis resultatet nå blir at politikere vedtar en kriserklæring, og tror de lytter til ungdom som klimastreiker, så tar de feil. Ungdommen krever tiltak, ikke flere store ord fra politikere, sier han.

Natur og Ungdom

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

Foto: NRK / NRK

– Ville det da vært bedre å ikke erklære krise?

– Det hadde vært mer ærlig. Men det beste ville vært om de hadde erklært klimakrise, og fulgt opp med tiltak for å ta vare på klima og naturen. Det blir ganske falskt av politikerne å si nok en gang at vi er i en krisesituasjon, hvis man ikke gjør noe med det, sier han.

Ikke overraskende

Klimaforsker i den ikke-statlige organisasjonen Pole to Paris, Erlend Moster Knudsen, sier man har sett mye ord fra politisk hold i lang tid, uten at det har resultert i mye handling.

Klimaforsker for Pole to Paris, Erlend Moster Knudsen

Klimaforsker for Pole to Paris, Erlend Moster Knudsen.

Foto: Ingvild Ulset / NRK

Knudsen sier det er gode tiltak at å oppfordre folk til å bruke kollektivt og resirkulere er, men at det ikke er nok.

– Hvis vi skal ta klimakrisen på alvor, så er vi avhengig av at klimatankegangen også gjennomsyrer en større del av vårt samfunn. Alt fra byplanlegging, transportsektor og energi, til mat. Man må ha en gjennomtenkt strategi i forhold til å legge til rette for et mer bærekraftig samfunn, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger