Klimaendringer har lenge vært en bekymring for planeten vår.
En ny rapport publisert av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), viser at klimaendringer kan øke risikoen for pandemier.
– Miljøendringene skjer i mye høyere hastighet nå enn før. Og der det er mangel på immunitet, kan ting spre seg raskt til hele befolkninger, sier Dr. Anne Spurkland, molekylær immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo.
I en studie fra 2022, analyserte forskere tiår med miljødata knyttet til utbrudd av Lassafeberen i Nigeria.
Studien avslørte at temperatur og nedbør var nøkkelfaktorer som bidrar til sykdomssmitte.
Fra dyr til menneske
I Nigeria, forklarer Dr. Nnennaya Ajayi, at en varmere planet de siste årene har ført til at de tørre årstidene blitt varmere, og regntidene våtere.
Disse «endringene i økosystemet», slik hun beskriver dem, fører med seg først brann og deretter flom. Dette fører til at rotter og andre gnagere søker tilflukt og mat hjemme hos mennesker.
– Klimaendringer tvinger alt som kan, til å søke tilflukt, sier
Professor Aaron Bernstein, leder av Senter for klima, helse og miljø ved Harvard TH Chan School of Public Health.
Dette betyr at arter som tidligere var geografisk isolert, nå løper inn i hverandre med økende regelmessighet.
– Det øker risikoen for at de vil spre virus til hverandre og til mennesker, forklarer Bernstein.
Forskning viser at klimaendringer har bidratt til økt forekomst av sykdommer som spres fra dyr til mennesker.
Det betyr at utbrudd av dødelige sykdommer er i ferd med å bli større, hyppigere – og ha større utbredelse.
Forskere ved Universitetet i Brussel i Belgia og ved Scripp Research i USA, advarte om at klimaendringene får Lassafeberen til å utvide sin dødelige rekkevidde, langt utover sin nigerianske og vestafrikanske opprinnelse.
Dødelig rekkevidde
Det er ikke bare rotter som sprer sykdom.
Ifølge rapporten til CEPI kan klimaendringer føre til økt forekomst av sykdomsbærende insekter som mygg og flått.
Mygg er det dødeligste dyret på jorden, og dreper mellom 725 000 og 1 million mennesker i året – og gjør millioner av andre syke.
Høyere temperaturer og økt nedbør kan føre til at sumpområder, som er kjente leveområder for myggen, blir større og mer utbredt.
Dette kan skape ideelle forhold for mygg til å formere seg og spre seg til nye områder.
I tillegg kan økt nedbør føre til at sumpområdene blir stående under vann over lengre tid, noe som kan øke mengden av mygg og deres reproduksjonshastighet.
Som et resultat kan klimaendringer øke risikoen for spredning av myggoverførte sykdommer, som malaria, denguefeber og zikafeber.
Klimaendringene kan også påvirke migrasjonsmønstre og habitat for dyr som flaggermus, som er kjent for å være en viktig kilde til sykdommer som Ebola, SARS og covid-19.
Grunn til optimisme
Helsesystemene i verden er ikke klare for den doble byrden av klimaendringer og økt pandemirisikos, skriver CEPIs sjefsvitenskaps-forfatter Kate Kelland.
Det betyr at det er behov for en økning i global sykdomsovervåking og tidlig-varslingssystemer – samt forskning for beredskap mot kjente og ennå ukjente epidemiske sykdommer, skriver hun.
Til tross for disse utfordringene argumenterer Kelland for at det er grunn til optimisme.
– Vi har nå vitenskapelig kunnskap og teknisk evne til å kontrollere slike utbrudd før de kommer ut av kontroll. Det vil si at vi vil kunne begynne å begrense den økende risikoen og nøytralisere dens pandemi-potensial.