Kilder til NRK: Strammer inn for Ukraina-flyktninger

Endringene legges fram allerede i morgen, etter det NRK erfarer.

Hensikten er å avhjelpe kommunene, som nå opplever et kraftig press på tjenestene sine. Det handler om helsetilbud, språkopplæring, bolig og plass i skoler og barnehager i kommunene.

Dette er de viktigste grepene som nå vurderes, ifølge NRKs kilder:

• Innstramming i måten flyktningene registreres på ved ankomst. Regjeringen vil at ukrainernes skal registreres mer likt som andre flyktninger.
• Regjeringen vil vurdere om ukrainere som kommer til Norge, fortsatt skal kunne få etterbetalt ett års barnetrygd.
• Innstramming når det gjelder innkvartering etter ankomst. I dag blir flere flyktninger først bosatt på hotell.
• Vurderer innstramminger overfor Ukraina-flyktninger som reiser tilbake til hjemlandet for lengre opphold der.

Ukrainerne som kommer til Norge, har såkalt kollektiv beskyttelse som gruppe. Ordningen er brukt to ganger før, i forbindelse med masseflukten fra Bosnia og Kosovo.

Uro i regjeringen

I november ba Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kommunene om å bosette nye 37.000 flyktninger i 2024.

Men NRK kjenner til at det innad i regjeringen nå er stigende uro for at dette tallet er altfor høyt, og at kommunene rett og slett ikke makter å følge opp bestillingen. Det er bakteppet for innstrammingen som nå kommer.

Flere kommuner har allerede varslet at bønnen fra IMDi ikke vil bli etterfulgt.

– Vi må dessverre gi beskjed om at vi ikke kan ta imot så mange som IMDi ber om, sa kommunedirektør i Arendal Inger Hegna til NRK denne uka.

Kommunen er bedt om å ta imot 275 flyktninger neste år, men mener selv kapasiteten ikke kan overstige 100 nye flyktninger.

Boligpress

Det er tilgangen på boliger som er hovedutfordringen for Arendal, som har få ledige boenheter for utleie.

Osterøy-ordfører Lars Fjeldstad tok opp det samme under en ordførersamling i Senterpartiet nylig.

– Jeg begynner å bli bekymret for hvor tung denne børa begynner å bli, sa han.

Fjeldstad understreket at kommunen ønsker å hjelpe med bosetting, men la til at belastningen begynner å bli for stor på de kommunale tjenestene, ikke minst når det gjelder bolig.

– En del av utfordringene kan løses med penger, men en del kan ikke det. Hvis det blir stadig lengre køer på legekontoret, stadig vanskeligere å få kommunale tjenester også for ordinære innbyggere, så er jeg svært bekymret for at vi kan få en holdningsendring i framtida, sa Fjeldstad.

I sitt svar til ordføreren sa Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen jobber med endringer.

– Vi ser på å gjøre nye grep. Over tid blir det krevende med så stor tilstrømming. Da lykkes vi ikke så godt med integreringen heller, sa Vedum på ordførermøtet.

Også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har varslet endringer.

– Regjeringen har som mål at ankomstene til Norge skal komme mer på nivå med ankomstene til våre naboland. Vi jobber derfor med ulike grep for et mer bærekraftig ankomstnivå, sa hun nylig til NRK.

Urolig

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) redegjorde om Ukraina-flyktningene i Stortinget for en måneds tid siden. Da hadde Norge allerede bosatt 50.000 ukrainere.

– Over tid kan imidlertid kommunenes og offentlige myndigheters tjenester presses på en rekke områder, sa hun.

– Disse kapasitetsutfordringene kan ikke løses med penger alene, tjenestetilbudet er lite elastisk på kort sikt. Flere kommuner uttrykker nå bekymring for at deres tjenestetilbud ikke skal strekke til, sa Mehl.

Hun pekte på helsetilbud, skoler og barnehager.

– Jeg får samtidig rapporter om at det begynner å bli krevende å finne egnet boligmasse til asylmottak eller bosetting flere steder.

Åpnet for tvang

Allerede tidligere i høst varslet regjeringen at den kan bli nødt til å ta grep for å skaffe nok boliger til flyktningene.

I slutten av oktober sendte departementet på høring et forslag til en beredskapshjemsmel i utlendingsloven.

Der foreslås det at statsforvalteren kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere dersom det er nødvendig.

– Jeg understreker at dette er en løsning regjeringen ikke ønsker å ta i bruk. Hjemmelen vil kun tas i bruk når andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak er forsøkt, sa Mehl i sin redegjørelse.

Hun understreket at kommunene vil bli kompensert for sin innsats, hvis hjemmelen skulle bli tatt i bruk.

Ikke nye prognoser

Etter det NRK forstår, kommer det ikke nye prognoser for ankomster fra Ukraina torsdag.

Det betyr også at regjeringen fortsatt jobber ut fra et scenario hvor det kommer 25 000 flyktninger til Norge neste år, 20 000 av dem fra Ukraina.

Men hvis det skulle komme flere, vil det utløse store merkostnader for regjeringen i 2024:

• Hvis det kommer totalt 30 000 flyktninger vil gi 1,5 milliarder i merkostnad.
• 35 000 vil koste 3 milliarder mer.
• 45 000 vil koste 6 milliarder kroner ekstra
• Og totalt 50 000 flyktninger vil koste 7,5 milliarder kroner ekstra.

Anslagene kommer fram i brev til Stortinget fra Finansdepartementet, som understreker at det er knyttet usikkerhet til kostnaden.