Den mystiske kunstneren «Werner Jensen» møter i retten

Mandag startet rettssaken mot John Erik Hedemark. Han er tiltalt for flere tilfeller av bedrageri og underslag i forbindelse med salg av kunst.

Rettssaken vil gå over to uker, og mer enn 30 vitner er innkalt.

Innledningsvis startet aktor Andreas Meeg-Bentzen med å lese opp de ulike forholdene Hedemark er tiltalt for.

– Erkjenner du straffskyld?, spør tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad ved Oslo tingrett.

– Nei, svarte Hedemark på punktene om bedrageri og underslag.

Hedemark erkjente imidlertid straffskyld på følgende punkter:

• Brudd på kunstavgiftloven.
• For å ha holdt en bil skjult for kreditorer.
• Brudd på våpenloven, etter at politiet fant en pepperspray hjemme hos han.

Hedemark anslår at han har malt rundt 1000 bilder på 25 år. Det inkluderer bilder undertegnet pseudonymene Werner Jensen, Erik Krohn og Knut Olesen.

Han mener verdien for Werner Jensen-bildene har økt over tid. Mens han drev Galleri Berntsen & Kunsthuset FineArt på Frogner i Oslo, skal han ha solgt Werner Jensen-bilder for opptil 100.000 kroner.

Stiller seg spørrende til CV

Et av temaene som aktor kom tilbake til, var spørsmål rundt CV-en. Hedemark er tiltalt for å ha forfalsket CV-en til Werner Jensen og andre kunstnere, deriblant med å opplyse om at Werner Jensen var bosatt i Berlin i Tyskland.

Hedemark avviser at CV-en var sentral i salg av kunsten signert Werner Jensen, men erkjenner at deler av CV-ene hans er fiktive.

Han forteller videre at flesteparten av kundene har fått CV-en først etter at de har kjøpt et bilde.

– ​​​​​​Når kundene har bestemt seg og kjøpt bilde, har de fått med kvittering og CV-en. Det var og kunder som fikk dette når de spurte. Jeg har aldri stått og messet rundt en CV, det er ikke slik vi selger bilder.

Aktoratet er derimot klare på at CV-en er sentral for Hedemark sin virksomhet.

Ifølge aktor har bruken av fiksjon og kunstnerisk frihet i utarbeidelsen av CV-en ført folk bak lyset.

– Vi mener CV-en som er blitt presentert for kundene er nettopp det som har forledet dem til å kjøpe disse tingene, forteller aktor Meeg-Bentzen.

– Svindler er jeg ikke

NRK møtte John Erik Hedemark noen dager før rettssaken.

– Jeg er en kunstner. Helt klart. Svindler er jeg ikke. Det er en påstand politiet har kommet med. Det får stå for deres regning, sier Hedemark til NRK.

Hvem er Werner Jensen?

I flere år solgte Hedemark malerier signert Werner Jensen. Kundene fikk vite at Werner Jensen var en anerkjent kunstner og at bildene hans hadde blitt utstilt en rekke steder.

Det de ikke fikk vite var at «Werner Jensen» var et pseudonym, og at bildene var malt av galleristen Hedemark selv. Det er derfor politiet mener Hedemark har bedratt kundene sine.

Kundene fikk først vite hvem «Werner Jensen» var da Hedemark selv innrømmet overfor NRK at det var et alias.

Sensommeren 2020 gjennomførte politiet en razzia i galleriet hans på Frogner. Flere hundre bilder ble beslaglagt, og Hedemark ble siktet i saken.

Bildene er fortsatt i politiets varetekt.

Hedemark sier han ser fram til at saken nå endelig tas opp for retten.

– Jeg mener jeg har mitt på det tørre. Jeg har bygget opp et kunstalias som har vært et kunstprosjekt gjennom 25 år. Det kan jeg stå inne for- både kunsthistorisk, det jeg har malt og det jeg har levert, sier han til NRK.

Hedemark mener at pseudonymbruken hans ikke er ulovlig, og viser til at en rekke store kunstnere oppigjennom historien har benyttet seg av kunstnernavn og alias.

I tillegg til Werner Jensen, har Hedemark også brukt to andre alias – Knut Olesen og Erik Krohn.

– Det er litt av poenget med et pseudonym, at det skal være et kunstner-alias, som da er et navn som, rett og slett er litt – om ikke hemmelig – så i hvert fall ikke direkte overførbart til deg som person, sier han.

Fornøyde kunder?

Etter politirazziaen og den påfølgende etterforskningen, har politiet vært i kontakt med kunder en rekke av Hedemarks kunder. Når saken skal opp for retten, har 12 av disse status som fornærmet.

Enkelte av kundene betalte så mye som 70.000 kroner for to bilder.

I tiltalen står det at Hedemark «fortiet» om at bildene var laget av ham selv, og at kundene derfor ble påført et økonomisk tap «tilsvarende vederlaget».

Ifølge tiltalen hadde han 91 bilder for salg med falske opplysninger.

En av kundene som skal vitne i retten, er Michael Berggren. I juli 2020 betalte han 10.000 kroner for et Werner Jensen-bilde.

Han sier til NRK at han føler seg lurt av Hedemark.

– Det er helt greit å gi ut kunst under pseudonym, men da må du opplyse om det. Det er det mange kunstnere som gjør, og det hadde heller ikke vært noe problem, om man hadde fått beskjed, sier han til NRK.

Berggren reagerer særlig på at dokumentasjonen han ble vist da han kjøpte bildet, ikke stemte, ifølge ham.

– Han har levert dokumentasjon på at dette er en kunstner som er norsk, men som ikke er bosatt i Norge – en kunstner som har hatt veldig mange utstillinger, både i Norge, og andre land.

Hedemark sier til NRK at det er trist at 12 kunder har anmeldt ham, men at det «nesten er en hedersbetegnelse» at ikke har flere har gjort det.

De aller fleste er fornøyde med kunsten han solgte dem, mener han.

– Det at 99 prosent av kundene ikke har valgt å anmelde, ser jeg på som en hedersbetegnelse. Eller det er i hvert fall hyggelig at såpass mange sitter på gjerdet og er fornøyd med det de har, sier han.

Tiltalt for flere forhold

I tillegg til å være tiltalt for bedrageri, har også politiet tatt ut tiltale for følgende forhold:

• Brudd på kunstavgiftloven.
• For å ha holdt en bil skjult for kreditorer.
• Brudd på våpenloven, etter at politiet fant en pepperspray hjemme hos han.
• Seks tilfeller av underslag.

Hedemark mener selv at politiet har presentert saken skjevt for kundene som har valgt å anmelde.

– Ut ifra det jeg har lest av politiets avhør, virker det som at kundene har blitt litt villedet. Dette er kunder som kjøpte bildene fordi de likte det de så, og som har levd godt med maleriene, frem til de ble fortalt noe annet, mener han.

Han ser frem til å komme seg videre, og sier at det nå er opp til en rettsinstans å ta beslutningen.

– Politiet og jeg er uenige, så det er greit at en tredjepart får sett på saken. Så får vi håpe at det faller til min fordel. Rettsapparatet er rettsapparatet, det er en vinner og en taper, sier Hedemark.