Her avhøres Anders Behring Breivik

I nærmere 50 timer har den terrorsiktede 32-åringen blitt avhørt i detalj om handlingene sine den 22. juli. Politiets tre faste avhørere rullerer på å sitte i lange avhør alene sammen med Anders Behring Breivik i dette lille rommet, sett bort fra forsvareren Geir Lippestad som har en egen stol i et hjørne av rommet.

Beveg deg selv rundt i rommet ved å klikke og dra i bildet over.

Politiet bekrefter at det også i forbindelse med avhørene er omfattende sikkerhetsopplegg, som alt annet i den spesielle straffesaken etter terrorangrepene mot Norge.

NRK har fått lov til å besøke området i politihuset på Grønland i Oslo der de aller viktigste avhørene i terrorsaken foregår.

Mer fra avhørsrommet og intervju i Dagsrevyen i kveld kl. 19

Like før vi slipper inn i rommene har det pågått et avhør der, og vi må vente til rommet står tomt.

Nede i første etasje i politihuset blir vi møtt av en av lederne i politiets spesialutvalgte avhørsgruppe før vi føres oppover i etasjene. Inn gjennom en lang, trang korridor kommer vi til to dører ved siden av hverandre som er merket med AVHØR PÅGÅR.

Bak den ene av disse to dørene avhøres Behring Breivik jevnlig. Dagene i rommet er i snitt 7-8 timer lange, men det tas også regelmessige pauser.

– Det er omfattende avhør, og Anders Behring Breivik har nok sittet i denne stolen i nærmere 50 timer, sier Asbjørn Rachlew til NRK.

Han er ekspert på avhørsteknikk og jobber som rådgiver i forbindelse med avhørene av den terrorsiktede. Bak et enveisglass i rommet ved siden av holder han til under avhørene sammen med resten av avhørsgruppa til politiet.

Inne i selve avhørsrommet er det som regel aldri mer enn tre personer: en av politiets utvalgte avhørere, forsvareren Geir Lippestad og den terrorsiktede Anders Behring Breivik.

Faste stoler

Avhørsrommet er lite, og inneholder ikke stort mer enn tre stoler, et bord og et klima-anlegg.

Alle avhørene tas opp på både lyd og video, og rommet er derfor lyddempet med tepper på gulvet og spesialpaneler på veggene.

I tillegg til to kameraer i taket er store deler av den ene veggen dekket av noe som ser ut som et speil. Det er et enveisglass som gir politiet som sitter i naborommet mulighet til å følge med på hva som skjer i avhøret.

Ellers det lite inventar og det er slik politiet vil ha det.

– Det vi tenker er at det skal kommuniseres i dette rommet, og derfor vil vi ikke ha noen forstyrrelser. Vi forsøker å skape en atmosfære med ro som er optimalt for kommunikasjon, så nei ingen bilder eller andre detaljer. Det er på et vis spartansk, sier Rachlew mens han viser oss rundt.

Han er veldig klar på at politiets hovedmål med avhørene er å få ut så mye informasjon som mulig fra den siktede. Målet er ikke å få han til å «knekke» eller tilstå.

Det er også ryddig hvor aktørene sitter under avhørene, og de har faste plasser.

• Forsvareren Geir Lippestad sitter litt unna i en egen stol like ved enveisglasset
• Stolene til avhøreren og den siktede står ved den andre veggen, og er bevisst ikke vendt rett mot hverandre
• Avhøreren har fast plass til høyre
• Terrorsiktede Anders Behring Breivik har fast plass til venstre

På fornavn under avhørene

Alle avhørene starter med at politiets avhører hilser på den terrorsiktede Anders Behring Breivik, før det opplyses om at alt tas opp og hvilke rettigheter den siktede har etter loven.

Ifølge politiet er det vanlig at avhørerne og Behring Breivik forholder seg til hverandre med fornavn.

Sentralt for avhørene hittil har vært å få ut opplysninger fra den siktede rundt det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet, men også det å få belyst alle sider som taler både for og mot at det kan være medhjelpere er også viktig.

– Han er samarbeidsvillig når det gjelder hans egne handlinger. Han er detaljert både når det gjelder hvordan han utførte bombeangrepet i Oslo, og når det gjelder handlingene sine på Utøya, sier Rachlew som følger mange av avhørene fra naborommet.

Snakker han sant, fester dere lit til det han sier?
– Hvis jeg skulle konkludere med det nå ville det være helt galt av meg. Det vi nå gjør er å kontinuerlig sjekke og holde informasjonen han gir oss opp mot informasjon fra andre etterforskningsmetoder og kilder, sier Rachlew.

Har dere tatt ham i noe løgn hittil?
– Jeg tror ikke jeg skal kommentere det, svarer Rachlew.

Får snakke ut om ideologien sin

Det er fra tidligere kjent at Behring Breivik ikke ønsker å snakke om eventuelle medhjelpere, og at det er et område det er vanskelig for politiet å få han til å svare på spørsmål. Den terrorsiktede har blant annet stilt krav som er umulig for politiet å oppfylle for å snakke om ytterligere to celler i det han kaller for sin organisasjon.

Selv om Behring Breivik ikke ønsker å snakke om andre eventuelle medlemmer av den så kalte organisasjonen sin ønsker han å fortelle om sin ideologi i avhørene.

– Han forklarer seg både om hva han har gjort, hvordan han har gjort det, men også hvorfor han har gjort det. Da kommer vi over på ideologi, sier Asbjørn Rachlew.

Så dere stopper ham ikke når han begynner å snakke om ideologi?
– Nei, det gjør vi ikke. For det første er det relevant for straffesaken, men det er også relevant for samfunnet, sier Rachlew.

Beveg deg selv rundt i naborommet ved å klikke og dra i bildet over.

En hel gruppe bak glasset

Rachlew er en av dem som sitter i naborommet til vanlig under avhørene av Anders Behring Breivik. Under avhørene er lyset slukket i det tilstøtende rommet, og dermed kan man ikke se gjennom enveisglasset. Inne fra avhørsrommet der den terrorsiktede sitter ser det mest ut som et vanlig speil.

Fra naborommet kan en gruppe følge avhørene gjennom glasset, og i tillegg med lyd og video-overføring.

– Vi legger ikke skjul på at vi sitter der. Vi kommuniserer det med en gang at bak speilet sitter kolleger og lytter, sier Rachlew.

Avhørsgruppen som sitter i naborommet består av de to andre avhørerne som den aktuelle dagen ikke jobber inne i avhørsrommet og flere andre.

Rachlew forteller at både politiet og Behring Breivik kan be om pause i avvhøret når som helst. Den terrorsiktede derimot ønsker ofte å holde ut lenge, og takker også noen ganger nei når han blir tilbudt pauser.

– I pausene kommer avhøreren som har jobbet inne sammen med siktede ut til de andre. Da er det hektisk aktivitet i naborommet. Gruppen har da jobbet hardt og notert underveis. Så er de blitt enige om innspill til den videre strategien i avhøret etter pausen, forteller politiets spesialrådgiver på avhør.

Han forteller også at video-opptakene som nå er helt vanlig i alle avhør er svært viktige for å kunne lære. I etterforskningen brukes likevel skriftlige transkriberinger av avhørene mye. Disse avhørsutskriftene lages av etterforskerne og gjennomgås sammen med siktede som til slutt signerer dem som offisielle politiforklaringer.

Alt som tas opp av mikrofoner og kameraer er likevel også tatt vare på, og inne i naborommet står en teknisk pult der alt tas opp og brennes ut på CD- og DVD-plater.