I motsetning til det mange tror, kommer hoveddelen av plastavfallet i sjøen i Norge fra nettopp Norge.
Nesten 50 prosent av avfallet på norske strender som avfallsrådgivningsselskapet Mepex har analysert, stammer fra norsk skips- og fiskerinæring.
Også det meste av det resterende avfallet som Mepex har analysert har norsk opphav.
En ny FN-rapport viser at så mye som 80 prosent av søppelet i de nordlige havområdene stammer fra skipsfart.
Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet anslår at det dumpes over 34.000 tonn søppel i norsk økonomisk sone årlig.
- Les også:
– Norge følger ikke opp
I januar 2013 trådte MARPOL-konvensjonen i kraft, som innebærer et totalforbud mot dumping av marint avfall i havet. Norge har forpliktet seg til denne.
– Per i dag følger ikke Norge opp sine forpliktelser om å få oversikt over utslipp, eller bygge mottaksanlegg for søppel i norske havner.
Det sier Asbjørn Larsen, direktør i Delitek, som leverer avfallssystemer for den maritime industrien, til High North News.
Herreløst søppel i havet
Sjøfartsdirektoratet har ansvar for å føre tilsyn med at skip ikke kaster søppel i havet. Mens fylkesmennene har ansvar for avfallsmottak i norske havner.
Men halvparten av alle norske havner mangler avfallsplaner, og dermed går søpla fra skip ofte rett i havet. Har det først havnet der, er det ingen offentlig myndighet som plukker det opp.
Og selv om Sjøfartsdirektoratet har ansvar for miljøforskriften til havs, har de ikke fått noe tydelig mandat til å arbeide mot marin forsøpling, sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap).
Stortingets energi- og miljøkomite, med Ap, SV og MDG i spissen, gikk i januar inn for å gi Sjøfartsdirektoratet tydelig ansvar for marin forsøpling. Forslaget fikk flertall, men så langt har lite skjedd.
I Nærings- og fiskeridepartementets tildelingsbrev og budsjett for 2018 til Sjøfartsdirektoratet, står ikke ett ord om marint avfall.
– Vedtaket ble fattet for over to måneder siden. Nå må regjeringen sørge for å realisere det, sier Botten.
Hun forteller at en rekke aktører innen skipsfart og fiskeri etterlyser bedre ordninger for marint avfall.
Trenger målrettet skipskontroll
Safe Seanet er et innmeldingssystem hos Kystverket, der skip må melde om søppel de om har om bord og hvordan de vil håndtere det.
Firmaet Renomar har funnet en metode for å analyserer data herfra, for slik å kunne danne seg et bilde av hvor mye og hva slags avfall som ventes fra ulike skip.
– Da kan man se hvilke skip som har store avvik og så sanksjonere syndere og premiere dem som leverer avfallet sitt på en forsvarlig måte, sier Ivar Tjønsø i Renomar.
Dataene kan også si noe om hva slags avfallshåndtering som trengs i havnene.
– Strandrydding er vel og bra. Men det er som om vi hadde en oljelekkasje, og alt vi gjorde var å stå i fjæra med øsekar i stedet for å skru igjen krana, sier Tjønsø.
Renomar ønsker å få til et samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
Jobber med saken
Sjøfartsdirektoratet sier de har stort fokus på marint avfall og gjør jobben de får beskjed om.
– Det er ulovlig å kaste avfall i sjøen. Utfordringen er at det er vanskelig å finne synderne, om vi ikke tar dem i gjerningsøyeblikket, sier kommunikasjonsdirektør i direktoratet, Dag Ingen Aarhus.
Klimaminister Ola Elvestuen vil ikke være med på kritikken fra Else-May Botten:
– Sjøfartsdirektoratet har allerede som oppgave å bekjempe marin forsøpling. Nå vurderer vi også nærmere om direktoratets arbeid bør styrkes, sier Elvestuen.
Departementet utreder en varig ordning som gjør at fiskere og andre som plukker opp avfall fra havet, kan levere dette i havn uten merkostnader.
– Regjeringen har i år satt av hele 80 millioner kroner til å rydde opp marin forsøpling og hindre at det oppstår. Jeg minner om at under den rødgrønne regjeringen ble det knapt satt av en krone til formålet, sier Elvestuen.