Tonje Brenna: – Jeg har håndtert habilitet for sent og for dårlig

Tidligere kunnskapsminister og nåværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap)var den femte i rekken av politikere som møtte til maratonhøring om habilitetssakene på Stortinget i dag.

– Jeg har håndtert habilitet for sent og for dårlig. Det beklager jeg, sier hun.

Bakgrunnen for at Brenna er innkalt, er at hun i fjor vår utnevnte Frode Elgesem som styreleder for Wergelandsenteret. Brenna omtaler ham som en «god venn».

Wergelandsenteret får støtte fra Kunnskapsdepartementet, som Brenna ledet, og gir penger til Utøya AS – hvor tre styremedlemmer er nære venner av henne.

Ikke skriftliggjorte rutiner

Carl I. Hagen ville vite om Brenna vurderte å gå av da hun så at tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) valgte å trekke seg etter habilitetsbrudd.

– Jeg tenker det er opp til dere å sammenligne de ulike sakene, svarte hun.

Grunde Almeland (V) spurte hvordan Brenna, som den gang øverste leder for Kunnskapsdepartementet, satte rutiner og tok initiativ for å sikre at habilitetsregelverket ble etterfulgt.

– For det første vil jeg si at jeg åpenbart ikke tok gode nok initiativ, ellers hadde jeg ikke sittet her nå. I Kunnskapsdepartementet var det den gangen ikke skriftliggjorte rutiner for habilitet, sier hun.

Hun gjentok at hun selv er å klandre for habilitetsbruddene og kom ikke med direkte kritikk av regelverket eller opplæringen i sine svar til kontrollkomiteen.

– Verken opplæringen eller politisk håndbok har ført til at jeg har gjort disse feilene, sa Brenna.

Huitfeldt: – Som å åpne en ny dør

Tidligere på dagen hadde Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg og tre tidligere statsråder vært i høring på Stortinget om habilitet og aksjekjøp.

Regelverket har vært uklart og oppfølgingen mangelfull. Det var budskapet fra flere statsråder under kontrollhøringen.

– Jeg tar ansvar for det som har skjedd uansett. Men jeg vil likevel fortelle hvorfor denne feilen skjedde, uten at det fratar meg ansvaret, sa tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i høringen.

– I dag vet vi at ektefellers aksjer kan skape store problemer for politikere. Men nærståendes aksjer har det lenge vært veldig lite søkelys på. Det var som å åpne en ny dør, sa Huitfeldt.

Hun kom også indirekte med kraftig kritikk av byråkratene ved Statsministerens kontor:

– Som politiker skal man aldri skylde på embetsverket, det gjelder uansett. Men i og med at jeg velger å være selvkritisk, ville jeg kanskje også tenkt i konstitusjonell avdeling på SMK at man skulle gått inn i dette med stor ydmykhet, sa Huitfeldt.

– Trodde jeg gjorde alt jeg kunne

Hun beskrev reglene om ektefellers aksjeeierskap som en «blindsone i politikken» og bekreftet det som tidligere har vært omtalt av Dagens Næringsliv:

Hun ble aldri gjort gjenstand for såkalte vetting-samtaler ved Statsministerens kontor.

Men dette hadde ikke påvirket denne saken, ettersom det uansett ikke var rutine å ha fokus på en ektefelles aksjer, ifølge Huitfeldt.

Hun viste til formuleringene i Håndbok for politisk ledelse og sa at det lovavdelingen i Justisdepartementet nå uttrykker, er noe annet enn hva det ble gitt veiledning om i håndboken.

– Mitt inntrykk er at dette er et område som er blitt strengere og strengere og strengere, sa Huitfeldt.

– Jeg trodde jeg gjorde alt det jeg kunne, sa hun.

Borten Moe: – Riktig å gå av

Også tidligere Sp-nestleder og forskningsminister Ola Borten Moe mener regelverket var uklart og opplæringen for svak i regjeringen han selv var en del av.

Borten Moe måtte gå av i sommer etter at det ble kjent at han hadde kjøpt våpenaksjer og brutt habilitetsreglene.

– Jeg er ingen ekspert på habilitet og inhabilitet. Men jeg kan mer nå enn noen gang tidligere i mitt liv, sier tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Frem til saken dukket opp i sommer, var jeg ikke kjent med at regjeringen hadde behandlet enkeltsaker som direkte angikk de selskapene jeg hadde investert i, sier han.

Under høringen sier Borten Moe at han mener det var en riktig avgjørelse å gå av som statsråd.

– Jeg tror det ville ha vært uhyre krevende, for å ikke å si umulig å bli sittende med statsråd med den tilliten man måtte ha, i ukene og månedene som fulgte. Det var sånn dynamikken utviklet seg, sier han.

– Angrer du i dag på at du gikk av? spør Carl I. Hagen (Frp).

– Nei, det gjør jeg egentlig ikke, svarer Borten Moe.

Opplæringen bør bli bedre

I likhet med tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som ble spurt ut tidligere i dag, mener også Borten Moe at opplæringen bør bli bedre.

– Jeg er nødt til å ta kritikk for at jeg selv ikke har satt meg godt nok inn i regelverket og sannsynligvis heller ikke forstått det godt nok. Men jeg vil også mene at opplæringen bør og kan bli bedre. Regelverket bør bli tydeligere og bevisstheten i systemet har også et potensial for å bli bedre, sier han.

Moe hevder han hele tiden var oppmerksom på egen habilitet i sitt daglige arbeid i departementet.

– Så har jeg ikke hatt god nok oppmerksomhet om sakene som behandles i regjeringen som kollegium. Dette er mitt ansvar, og det er et ansvar jeg har tatt og som har fått en tydelig konsekvens, sier han og viste til at han både har gått av som minister og som nestleder i Senterpartiet.

Samtidig mener han at antall habilitetssaker den siste tiden vitner om at det ikke har vært god nok oppmerksomhet eller en enhetlig praksis verken i departementene eller regjeringsapparatet omkring dette.

– Jeg føler meg imidlertid helt trygg på at vi kommer til å få det, som en konsekvens av det her, sier han.

Senere har aksjeregelverket blitt skjerpet.

– Hadde vi hatt dagens regelverk for ett år siden, så hadde ikke jeg vært her i dag, sier Borten Moe.

På spørsmål fra Seher Aydar (Rødt) om han mener at reglene burde være slik at ingen i regjering kan ha aksjer, svarer Borten Moe:

– Personlig så tror jeg det er en ryddig måte å gjøre det på.