Fra 2010 og frem til i sommer har Norge hatt en nettoinnflytting på over 187.000 personer, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tallene viser at det er byene Oslo, Bergen og Trondheim som får flest nye innbyggere. Men også Bærum og Sandnes har opplevd et storinnrykk de siste årene. Veksten er ventet å fortsette i alle disse kommunene.
I tillegg satte nordmenn ny rekord i flytting over kommunegrensene i fjor, med 238.000 flyttinger. 448.000 flyttet innenfor sin egen kommune, noe som også er rekord.
I Oslo var det hele 90.000 flyttinger, men hver sjuende flyttet til en ny bolig i samme by. Det er flest i landet.
Oslo og Stavanger går i minus i når det gjelder flytting innad i landet, mens kommunene rundt går i kraftig pluss.
Lite politikere kan gjøre
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er en av dem som vil bremse sentraliseringen i Norge, men politikerne har ikke så mye de skal ha sagt, mener forsker Kjetil Sørlie ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Kjetil Sørlie.
Foto: NRK– Veldig mange av valgene som gjøres, kan ikke politikerne gjøre så mye med. Vi har pleid å si at de kan styre ti prosent av det, sier han.
De som flytter til byene blir boende lenger enn før, og mange kvier seg for å selge fordi boligen øker i verdi. Likevel er det 60 prosent av innflytterne som flytter ut igjen av byen senere.
Yngrebølgen merkes klart best i byene. I gruppa 18-28 år har byene allerede 40 prosent flere enn for ti år siden.
– Hvis vi skal ta i litt, kan vi si at storbyene vil få en oppdragende rolle for hele befolkningen i landet. Flyttemønstrene i Norge er veldig livsfasestyrt. Man kommer til byene i 20-årene, så flytter man ut igjen. Så en veldig stor og økende andel av befolkningen i landet har vært innom en stor by, sier Sørlie.
Sørlie trekker frem Bergen som den storbyen med lavest utskifting. Den har også en større andel innflyttere fra nærområdene enn Oslo.
Tilflyttingskampanjer virker ikke
I motsatt ende er fraflyttingskommunene. Felles for de fleste av dem er at de har forsøkt å få flere tilflyttere ved hjelp av diverse kampanjer.
– Noen får en familie eller to, men de får ikke gjort noe med sentraliseringstendensen. De bør kanskje fokusere på å gjøre det trivelig for de som bor der. Det er nettopp fraflyttingsfokuset som gjør at folk ikke vil flytte dit, sier samfunnsgeograf og forsker Gro Marit Grimsrud ved Universitetet i Bergen.
Gro Marit Grimsrud.
Foto: Odd Iversen / NRKGrimsrud påpeker at fraflyttingen har pågått i flere tiår, og mener det skaper en negativ spiral.
– Unge har ikke tro på å etablere seg i disse kommunene. Hvis de skal kjøpe hus, kan de risikere å ikke få solgt det igjen. Mangel på framtidstro er et av de store problemene. Det gjør det vanskelig å satse på nye boliger, arbeidsplasser og investeringer, sier hun.
Vil ha «fødemaskiner»
Noen kommuner har snudd nedgang til vekst, flere av dem ved hjelp av arbeidsinnvandrere.
– Arbeidsinnvandrere er jo velkomne, men man kan kanskje ikke si det om alle typer innvandrere. Det er veldig mange som vil til Europa og Norge, så det er jo ikke mangel på folk i verden. Men det er mangel på vilje til å ta dem imot, sier Grimsrud.
Grimsrud mener det er et hierarki der alle helst vil ha tilbakeflyttere og barnefamilier.
Deretter kommer innvandrere som kommer av arbeids- eller livsstilhensyn, mens single og utlendinger som ikke er interessert i bygdelivsstilen faller utenfor.
– De er egentlig ute etter kvinner i fødedyktig alder. Før satset de på det i distriktene. Nå heter det at de skal ha barnefamilier, slik at mannen er velkommen også. Men det er egentlig fødemaskiner de er ute etter for å få opp folketallet, sier Grimsrud.
