NRK Meny
Normal

Fremtidsforsker: – Tenk minst 30 år fremover

Fremtidsforsker Erik Øverland mener norske myndigheter er for forsiktige når de planlegger fremtiden til Norges storbyer.

Fremtidsskisser for Oslo sentrum og Skolten havn i Bergen

Fremtidsskisser for Oslo sentrum og Skolten havn i Bergen.

Foto: Maestro Media, Ruter, MAD arkitekter, A-lab, Oslo S utvikling, Space Group, Topic Architecture

Valglogo

Norges største byer og kommuner jobber på spreng for å legge til rette for den kraftige befolkningsøkningen som er ventet over de neste 25 årene.

Erik Øverland

Erik Øverland er fremtidsforsker, styremedlem i World Futures Studies Federation og foreleser ved Institut Futur ved Freie Universität i Berlin. Han står også på 10. plass på Nesodden Arbeiderpartis liste over kandidater til kommunestyret.

Foto: Nesodden Ap

Boliger, kollektivtransport, miljø og infrastruktur er stort sett hovedingrediensene, og Øverland etterlyser mer kreativitet når fremtidens storbyer skal planlegges.

– En utfordring er at man er for forsiktig med å tenke langsiktig nok. Jeg tror grunnen er at man er redd for at de politiske beslutningstakerne synes det går for langt. Hvis vi skal ta gode beslutninger de neste årene, må vi tillate oss å tenke ganske langt frem, sier han.

Da blir et 30-årsperspektiv minstekravet, mener Øverland.

– Det legitimerer også bedre kreative diskusjoner. Har man korte tidshorisonter, vil folk si at det er urealistisk, og det legger litt lokk på diskusjonene. Politikk bør også ha et slikt perspektiv. Det er stor forskjell på hvilke prosesser vi inviterer til når vi snakker om 30 år frem i tid eller ti år frem i tid, sier han.

Forventet befolkningsvekst

2014

2020

2030

2040

Oslo

643.463

699.267

776.057

828.820

Bergen

271.949

289.151

312.630

331.571

Trondheim

182.035

193.098

208.723

220.195

Stavanger

130.754

134.562

140.574

145.619

Bærum

118.588

124.924

134.640

142.346

Kristiansand

85.983

93.733

104.424

113.097

Fredrikstad

77.591

82.882

91.583

98.697

Sandnes

71.900

82.398

96.107

106.022

Tromsø

71.590

76.025

80.828

83.768

Drammen

66.214

71.789

80.416

87.007

(Kilde: SSBs befolkningsframskrivinger, middels nasjonal vekst)

Fra bil til rullefortau?

Den røde tråden i byplanleggingen er i mange tilfeller klimapolitiske tiltak.

– Det er bare en av flere tunge trender som må på banen i byutviklingen. Det kan være greit å rendyrke et slikt perspektiv, men da forsvinner andre ting litt under teppet. Det står i forgrunnen hele tiden, og kan være en litt snever og forenklet tilnærming, sier Øverland.

Øverland viser blant annet til Bergen, der man har trukket frem fortetting, parkeringskapasitet, sykkelveier, mer gåing og havneprosjekter i byplanleggingen.

– Det de ikke får med seg er det som gjelder å utvikle transportteknologi som fortetter mer enn biler. Man risikerer å fremskrive dagens teknologi i stedet for å tenke nytt, sier han.

I Tyskland har Volkswagens strategiske tenketak avskrevet bilproduksjonen 30 år frem i tid, forteller Øverland.

– De prøver derfor å finne opp nye transportløsninger. Hva det kan være, kan man bare spekulere i. Det kan være alt fra enpersons fremkomstmidler til bevegelige tunneler og fortau. Segway er et steg i den retningen, sier han.

I større byer blir det behov for å komme seg raskt frem innenfor et lite geografisk område. Da kan biler, og til og med trikker, bli kontraproduktivt, mener Øverland.

– I norsk klima- og transportpolitikk er den røde tråden å redusere bilbruken. Det er basert på en bensindrevet bil som en familie i en forstad bruker til å komme seg inn til byen. Det skjer mye i kulissene i denne bransjen også, som ikke reflekteres godt nok.

Perspektiv takhage

Skisse til et grønt byrom i Bjørvika i Oslo.

Foto: MAD arkitekter

– Bygg i naturen

Mange byer velger å bygge tett i sentrum fremfor å gjøre inngrep i naturen. Øverland mener reglene er altfor rigide mange steder.

Skisse til boligblokk i Stavanger

Skisse til nye boliger i Stavanger.

Foto: MAD Arkitekter

– Vi bruker alltid naturen som en referanse på det som er bra, og må demme opp for overgrep mot det naturlige. Det preger mye av en halvschizofren og virkelighetsfjern politikk man har for å unngå sentralisering og urbanisering. Man har et fremmedgjøringssyndrom om at det er bedre å bo på landet enn i byene.

– Idealet er at det ikke skal være spor av menneskelig sivilisasjon i dette landet. Det blir fullstendig meningsløst. Det er fantastisk mye god sivilisasjon og veldig mye spennende innen arkitektur, og her kan man bryte ned skillene, sier han.

Ifølge Øverland er det en internasjonal bevegelse med fokus på å produsere mat i tette bystrøk. Kina og Japan er blant landene som eksperimenterer med kunstige byrom med plantasjer.

– Det er også morsomt å se på, men blir altfor fort avfeid som science fiction eller som unaturlig. Det blir for snevert. Man må lage flere forskjellige scenarier, sier Øverland.

Lindøya Oslo

Det er strenge regler for bygging i strandsonen rundt Oslofjorden. Her fra Lindøya.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Vil gjøre plass til 220.000 boliger

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) sier han har tatt høyde for at Oslo kan ha mellom 800.000 og 850.000 innbyggere en gang mellom 2030 og 2040, og mener hovedstaden er i rute.

– Vi tror vi har det planverket som skal til. Vi tror vi har ideen om hvor byen skal utvikle seg, når den skal utvikle seg, og på hvilke måter vi skal få til dette. Men det er et stort samspill, og det viktige er at vi både klarer å tenke på relativt kort sikt og på lang sikt, sier Røsland.

I en helt fersk kommuneplan som ser frem mot 2040 og 2050 gjøres det plass til 220.000 nye boliger i Oslo.

– Vi kommer til å bygge høyere og tettere rundt kollektivknutepunkt for å møte denne veksten. Vi må ikke gjøre fremtidens Oslo mer avhengig av bil enn det den er i dag, og så må vi bygge kollektivtrafikk i et tempo vi aldri før har sett, sier Røsland.

Stian Berger Røsland

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) besøker en byggeplass på Løren i Oslo.

Foto: Ann-Iren Finstad / NRK

Bygger ut Oslo innenfra

– Vår strategi er at byen skal utvikle seg litt innenfra og utover. Etter hvert som vi får på plass mer infrastruktur, kan vi også slippe til utvikling lengre unna sentrum.

Røsland er ikke særlig begeistret for Øverlands forslag om å bygge mer i naturen.

Store utbygninger i randsonen av hovedstaden vil ødelegge for klima- og miljømål, samtidig som områdene mangler infrastruktur for kollektivtrafikk, mener han.

– En fortetning i byens strandsone vil ha betydelige uheldige konsekvenser for oslofolks mulighet til å bruke nærheten til sjøen, som er en av de enestående tingene ved vår by, sier Røsland.

Han er imidlertid enig i at det er mange ting man ikke kan ta høyde for flere tiår frem i tid.

– Vi vet ikke i dag hvordan preferansene kommer til å være på boliger i 2040 eller 2050. Vi vet ikke alt om hvordan teknologi endrer og utvikler seg. Hvis man ser tilbake 20-30 år, er det andre ideer og løsninger på byplanlegging og byutvikling i dag enn det det var for 30 år siden, og det kommer det også til å være om 30 år, sier han.

Yngrebølgen blir første test

Kjetil Sørlie

NIBR-forsker Kjetil Sørlie.

Foto: NRK

Forsker Kjetil Sørlie ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) tror storbyene får testet kapasiteten når yngrebølgen slår inn det neste tiåret.

– Alle kjenner til eldrebølgen, men vi har også en yngrebølge i befolkningen. I gruppa 18-28 år har byene allerede 40 prosent flere enn for ti år siden. På landsbasis er det 25 prosent, så byene har allerede en større yngrebølge enn resten av landet. Det vil oppdimensjonere behovene ytterligere, sier han.

60 prosent av innflytterne til byene flytter ut igjen, men de unge blir boende i byene lenger enn før.

– De vil kreve det samme som forgjengerne har gjort, men det blir flere som slåss om de samme tilbudene. Det blir hardere konkurranse på flere markeder. Vi har allerede sett det når det gjelder utbyggingen av barnehager i Oslo, sier Sørlie.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger