Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt

Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være.

Mellom to og tre av disse sakene blir hvert år anmeldt, men en intern oversikt fra Miljødirektoratet viser at halvparten av sakene bli henlagt av politiet. Årsakene er ofte foreldelse, eller mangel på folk til å etterforske.

– De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

– Her dreier det seg om en risiko for helseskade.

– Alvorlige funn

Hvert år gjennomfører Miljødirektoratet tilsyn med norske butikker. De undersøke om de har kontroll på varene sine, merker det som er farlig og tester produkter for helseskadelige stoffer. De alvorligste sakene blir anmeldt til politiet.

I bunken av Miljødirektoratets anmeldelser de siste årene finner vi blant annet::

• Butikkjeden Indiska, anmeldt for å ha solgt smykker med kreft- og allergiframkallende tungmetaller. Smykkene ble fjernet fra butikkene. Politiet henla saken på bevisets stilling, fordi butikkjedene hadde testet smykkene uten å finne giftstoffene som senere ble påvist av Miljødirektoratet.
• Leketøysprodusenten Top-Toy ble anmeldt etter funn av et GHB-liknende stoff i et perlesett. Det var solgt 14.000 sett i Norge, før produktet ble fjernet fra butikkene. Ei 2 år gammel jente ble bevisstløs og havnet på sykehus etter å ha fått noen perler i munnen. Saken ble henlagt av politiet på grunn av foreldelse.
• Etter salg av 849 svært brannfarlige gasstuter ble Russeservice anmeldt i 2016. Tutene kunne også føre til hørselsskader hos dem som brukte de. Gasshornene ble kalt tilbake. Saken ble først henlagt på grunn av manglende resurser i Sør-Øst politidistrikt. Statsadvokaten åpnet saken igjen etter klage, og Russeservice er nå ilagt bot.
• Byggmax ble anmeldt etter salg av 33.000 limtuber av typen Byggmax konstruksjonslim. Ifølge Miljødirektoratet kan daglig eksponering av limet føre til hjerneskader og nerveproblemer. Foster og spedbarn kan også bli påvirket gjennom amming. Byggmax har fjernet limet fra butikken. Ett år etter anmeldelsen har Miljødirektoratet ennå ikke hørt fra politiet.

Henlegges

Miljødirektoratet har selv muligheten til å gi sanksjoner når bedrifter ikke har kontroll på egne produkter. Er produktene farlig, kan bedriftene bli pålagt å stanse salget eller kalle produktene tilbake. Likevel, av og til må politiet innblandes forklarer Stene.

– Vi trenger politiets hjelp til å statuere et eksempel. Vi finner mange lovbrudd på dette viktige samfunnsområde. Da trenger vi politiets hjelp til å styre adferden i riktig retning, og det med straff, sier hun.

Ifølge Miljødirektoratets oversikt har politiet henlagt ni produktsaker siden 2008. En av henleggelsene er senere omgjort til forelegg etter Miljødirektoratet klagde inn avgjørelsen til Riksadvokaten. Utenom dette har fem saker ført til bot. Det er altfor dårlig mener Stene.

– Riksadvokaten har sagt at også alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres av politiet.

– Kan for lite

NRK har vært i kontakt med Politidirektoratet, som henviser til Økokrim og Riksadvokaten. Oftest havner Miljødirektoratets anmeldelser i politidistriktene, men Økokrims har tatt noen av sakene de siste ti årene. Hver gang de har det ført til straff.

– Disse produktsakene er svært viktige. Det er forbrukere som kjøper disse tingene. Dessverre inneholder enkelte produkter helsefarlige kjemikalier, som det ikke er opplyst om, sier Hans Tore Høviskeland leder av Økokrims miljøgruppe.

Han har lagt merke til at politidistriktene henlegger en god del av Miljødirektoratets anmeldelser.

– La meg si det slik at det er mange distrikt som jobber veldig godt, og noen som ligger litt etter.

Han tror likevel situasjonen kan bedre seg med den pågående politireformen.

Skal prioriteres

– Alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres av politiet, konstaterer Anne Grøstad i Riksadvokaten.

Hun presiserer likevel at mange produktsaker likevel ikke blir ansett som alvorlige nok.

– Vi har vurdert om det skjer systematiske feilprioriteringer, men vi har ikke funnet noe grunn til å konstatere det.