Analyse

Hva skjer videre med AstraZeneca-vaksinen nå?

Det ligger an til at Norge mister AstraZeneca som en vaksine vi vil bruke. Det kan få store konsekvenser, for hva om det dukker opp problemer med de andre vaksinene? Hva om alle har det samme problemet?

Vaksinen fra AstraZeneca ligger an til å bli bli fjernet fra det norske vaksinasjonsprogrammet. Selv om den fortsatt vil være godkjent for bruk i Europa, står Norge fritt til å velge hvilke vaksiner som blir tilbudt nordmenn.

Foto: Marco Bertorello / AFP

Det er fortsatt usikkert om vaksinen fra AstraZeneca kostet to nordmenn livet og har gitt minst fire andre livstruende skader.

Rikshospitalet melder at de ikke kan finne noen annen forklaring.

Det europeiske legemiddelbyrået EMA har en litt annen tone. Komiteen for bivirkninger i EMA mener det fortsatt ikke definitivt kan utelukkes at vaksinen er den utløsende årsaken.

Etter det NRK har fått opplyst vil det være en meget tung vei tilbake for AstraZeneca i Norge. Holdningen blant beslutningstakere er at vaksinen sannsynligvis er satt for siste gang i en norsk arm.

Europa følger ikke

Samtidig er en rekke europeiske land som hadde satt vaksineringen på pause, nå i gang igjen. EMA konkluderer med at vaksinen har lav risiko.

Ett av byråets argumenter er at i en pandemi, så veier de positive sidene ved vaksinen, det vil si at den er tilgjengelig og virker, opp for de kjente og mulige negative sidene. Verdens helseorganisasjon kommer med det samme budskapet.

Det er ikke umulig at Norge kan bli stående igjen som ett av få land som takker nei til sine AstraZeneca-doser.

Hvorfor ikke fortsette i Norge?

Argumentet for å fortsette vaksinering med AstraZeneca, til tross for den mulige helseskaden, har i sosiale medier det siste døgnet blitt beskrevet som whataboutism.

Altså at det skrekkinnjagende ved at staten ga deg en vaksine som kanskje endte opp med å ta livet ditt, blir dyttet til side med argumentet om at i det store og det hele har vaksinering med AstraZeneca en positiv effekt for folkehelsen.

Det koker mye ned til følgende: De relativt unge menneskene som har fått livstruende sykdom kort tid etter vaksinering, ville kanskje ikke ha blitt covid-19 pasienter i det hele tatt.

Korona-vaksine

Professor Pål Andre Holme, som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, sier AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons.

Staten og naturen

Dersom det er vaksinen som har gitt dem sykdommen, så har de blitt syke som følge av en beskyttelse mot noe de bare kanskje ville ha fått, og som de bare kanskje ville ha hatt problemer med å takle.

Det er Staten som aktivt har gitt dem det de kanskje ble syke av. Det som kanskje ville ha rammet dem dersom de forble uvaksinerte, er en tilfeldig naturhendelse.

Norge på toppen

Det er flere argumenter som trekkes fram. I landene som benytter AstraZeneca, er det ingen som har registrert høyere forekomst av den spesielle sykdomstilstanden enn Norge. Det opplyser Statens legemiddelverk.

Det kan være fordi de andre landene ikke har lett like grundig som Norge, det kan være fordi Norge har talt feil, og det kan være noe spesielt med de norske vaksinerte. Uansett, tallene slik de står nå i Norge, peker på en høy risiko for alvorlig utfall.

Igjen, dersom det er vaksinen som fører til dette.

Risikoen kan være så høy som en av 20.000 ifølge tallene fra Legemiddelverket.

Det kan virke lavt, men er faktisk meget høyt sammenlignet med andre vaksiner, og med tanke på hvor alvorlig sykdommen er. Disse tallene er virkeligheten akkurat nå for norske beslutningstakere.

NRK forklarer

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Det vet man ikke sikkert, men...

...norske forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener de har funnet en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden kombinasjon av et lavt antall blodplater, blødning og blodpropp. 

Vaksinen kan ha ført til en kraftig imunrespons. Hva betyr det?

Immunsystemet vårt hjelper oss å bekjempe virus og bakterier i kroppen. Av og til kan immunforsvaret overreagere og utløse kraftige betennelsesreaksjoner. De norske forskerne mistenker at noen har reagert slik på vaksinen, noe som igjen har ført til de sjeldne sykdomsbildene. 

Hva er blodpropp?

Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon. Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.

 

«Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg.
 

Flere av pasientene har hatt et lavt antall blodplater i blodet, noe som vanligvis gir motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning. Tegn på blødning kan være blåmerker, at man blør i tannkjøttet når man pusser tenner eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina.

Hvor mange er døde?

Søndag 21. mars er tre personer er døde etter å ha vært innlagt på sykehus med det sjeldne sykdomsbildet. Alle var under 55 år. 

 

I Tynset kommune døde en helsearbeider i 30-årene med et annerledes sykdomsbilde. Det undersøkes om også dette sykdomsbildet kan ha hatt en sammenheng med vaksinen.

Hvor mange er alvorlig syke?

Søndag 21. mars er to vaksinerte personer innlagt på Oslo universitetssykehus med den sjeldne kombinasjon av lave blodplater, blødning og blodpropp. 

 

Det er satt 121.820 doser med AstraZeneca i Norge, 17 millioner er vaksinert globalt. 

Man kan få blodpropp av covid-19

Koronaviruset trigger også en sterk immunreaksjon, slik forskerne mistenker at AstraZeneca-vaksinen har gjort for noen pasienter. Det er denne reaksjonen som gjør at en del koronasmittede får et alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.

EMA gir vaksinen grønt lys

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) konkluderte torsdag 18. mars med at en sammenheng mellom blodproppene og vaksinen ikke kan utelukkes, men at nytten er større enn risikoen. Flere land tok etter dette i bruk AstraZeneca-vaksinen igjen, mens Norge avventer. 

Har du fått AstraZeneca-vaksinen? Dette må du følge med på

Må ikke bruke AstraZeneca

Et poeng som blir presentert av sentrale aktører, er at det finnes alternativer til vaksinen fra AstraZeneca. At bildet ville ha vært annerledes, mer komplisert, dersom dette var det eneste helsemyndighetene hadde å tilby folk.

Det blir også trukket fram at flere av landene som nå velger å fortsette bruken av vaksinen, har hatt enorme tapstall gjennom pandemien. At de mange dødsfallene har ført til at de har en annen risikoforståelse enn det vi i Norge har.

Det er også mulig at landene som beholder AstraZeneca i sine programmer, velger å følge eksempelet til Frankrike som kommer til å tilby vaksinen utelukkende til folk over 55 år.

Bakgrunnen er at de alvorlige sykdomstilfellene ser ut til å være knyttet til en kraftig immunrespons. Hos eldre, reagerer immunsystemet mindre.

Skyggen av tidligere pandemi

Et annet argument har kommet fram gjennom en rekke samtaler det siste året med sentrale, norske vaksineaktører.

Dette argumentet handler om vaksinen mot svineinfluensa, Pandemrix, som ble gitt til over to millioner nordmenn i 2009 og 2010.

Norge var blant de første landene som sommeren 2010 meldte om en mulig sjelden bivirkning, narkolepsi.

Så for relativt kort tid siden har mange av de samme menneskene som er aktive nå, vært involvert i en meget vanskelig sak i forbindelse med vaksine. Dagens beslutningstakere har vært veldig tydelige i sin kommunikasjon om at noe slikt som vi nå ser ut til å se, kunne dukke opp.

Folk står i kø for å få vaksine mot svineinfluensa

Folk står i kø for å få Pandemrix-vaksine i Oslo i 2009. Norge var blant de første landene som sommeren 2010 meldte om en mulig sjelden bivirkning av vaksinen, narkolepsi.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Hva det betyr for vaksinetempoet

Konsekvensene av å stanse vaksinering med AstraZeneca i Norge kan bli betydelige.

Bortfall av denne pilaren i vaksinasjonen vil ikke velte lasset, men det vil føre til noen ukers forsinkelse mot fullvaksinering.

Det er også slik at det hele tiden kommer doser med AstraZeneca til Norge som ikke blir benyttet. Ifølge Aftenposten står nå 76.000 doser på lager.

Rapporter fra Storbritannia og andre steder tyder på at vaksinen gir en høy beskyttelse mot smitte ti til tolv dager etter første dose.

Vaksinen kunne altså ha hatt en betydning akkurat nå, nå som landet er inne i det som tyder på å være den mest alvorlige smittebølgen i pandemien.

Beslutningen om å stanse vaksineringen med AstraZeneca kan også gi store konsekvenser avhengig av hva som eventuelt blir avdekket som årsaken til sykdomstilfellene.

Kan slå ut flere vaksiner

Det foregår en intens jakt på den mulig utløsende årsaken.

Rikshospitalet har en godt fundert hypotese om hva som skjer, at det dannes antistoffer som får blodplatene til å klumpe seg sammen, men forskerne har ikke kommet med en mulig forklaring på hvorfor det skjer.

Hva er det som fører til dannelsen av disse antistoffene?

Dersom det er vaksinen, så kan det være noe som AstraZeneca har alene, noe som AstraZeneca deler med de andre vaksinene basert på samme teknologi eller kanskje noe som alle de nåværende vaksinene har.

Virus-vektor

AstraZeneca er en såkalt virus-vektor vaksine. Det betyr at den bruker et adenovirus, et forkjølelsesvirus, til å levere genetisk informasjon til muskelceller i kroppen din.

Viruset trenger seg inn i cellen, og den genetiske informasjonen den bærer på, instruerer cellen til å lage taggene på koronaviruset. Immunforsvaret oppdager disse taggene, og setter i gang prosessen som ender med at du er vaksinert.

Før vaksineviruset får anledning til å trenge inn i cellene, er de allerede oppdaget av immunforsvaret.

Så gjennom vaksineringen oppstår det to kaskader av immunreaksjon i kroppen din. En reaksjon kommer av selve vaksineviruset, og en annen reaksjon kommer av koronataggene som vaksineviruset får kroppen til å produsere.

I hvilken av disse prosessene dannes antistoffene som Rikshospitalet har oppdaget? Antistoffene som kan gi den meget uheldige bivirkningen?

Koronavirus, illustrasjon

Virus-vektor vaksiner bruker adenovirus til å levere genetisk informasjon til muskelceller i kroppen. Viruset trenger seg inn i cellen, og den genetiske informasjonen den bærer på, instruerer cellen til å lage taggene på koronaviruset (illustrert her).

Illustrasjon: CDC

Også Janssen og Sputnik

Dersom reaksjonen kommer på grunn av selve viruset, så åpner det for spørsmålet om denne reaksjonen er begrenset til å bare gjelde vaksineviruset fra AstraZeneca. Det opplyser vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

Det kan bli en utfordring, for en rekke andre godkjente vaksiner er også basert på adenovirus. Nærmest oss i Norge, gjelder dette vaksinen fra Janssen, som skal bli tatt i bruk om kort tid. Sputnik V, som kan bli benyttet i Norge, er også basert på adenovirus.

Statens legemiddelverk opplyser at det blant de vaksinerte med Janssen-vaksinene, så utviklet én person symptomer under fase-tre undersøkelsen som ligner de som nå er aktuelle.

Dersom det viser seg at alle virus-vektor-vaksinene bærer med seg risiko for så alvorlige bivirkninger, vil da beslutningen bli tatt om at ingen av dem skal brukes i Norge?

Hva med Pfizer og Moderna?

Den andre mulige immunreaksjonen er knyttet til koronataggene. Altså delene som stikker ut av koronaviruset.

Alle nåværende vaksiner, og nesten samtlige vaksinekandidater, baserer seg på at immunforsvaret skal oppdage disse taggene og gi en immunreaksjon.

Dersom det viser seg at det er taggene som gir den uheldige reaksjonen, skal da alle vaksiner stanses?

For å forklare litt det siste. Taggene som vaksinene får kroppen til å produsere er nesten eksakte kopier av taggene på koronaviruset. De små forskjellene kommer av hvordan vaksineprodusentene har endret på det genetiske materialet i koronaviruset som bærer oppskriften.

Disse endringene skal ikke ha betydning for hvordan immunforsvaret reagerer. Grødeland poengterer at det gir en meget god grunn til å tro at mRNA-vaksinene ikke kan gi slike spesielle symptomer.

Er det de taggene?

For å kunne forklare de sjeldne sykdomstilfellene med reaksjon på de vaksineproduserte taggene, så må årsaken være den lille forskjellen mellom de kunstige taggene og de naturlige taggene.

Ellers ville denne sjeldne tilstanden ikke være sjelden i det hele tatt. Da ville alle som blir smittet av det naturlige koronaviruset potensielt vært utsatt.

En annen grunn, som Grødeland trekker fram, er at selv etter utstrakt bruk av mRNA-vaksiner, som koder for slike kunstige koronatagger, er det ikke kommet rapporter om tilfeller av den sjeldne sykdomstilstanden.

Det igjen er ingen absolutt garanti mot at vaksiner som de fra Pfizer eller Moderna potensielt kan ha dette problemet. Grundig leting etter den spesielle, meget sjeldne, sykdomstilstanden har nettopp begynt.

Dette er et særdeles raskt bevegelig felt, og det vil komme ny informasjon fortløpende.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger