Hopp til innhold

Helgheim etterlyser strengere terrorstraff

Deltakelse i en terrororganisasjon bør føre til en mer alvorlig straff enn tre-fire års fengsel, mener Fremskrittspartiets Jon Helgheim.

Stortinget behandler bioteknologiloven

STRAFFERAMMER: Det skulle vært mulig å idømme en mer avskrekkende straff for terrordeltakelse enn det som er mulig i dag, mener Frps Jon Helgheim.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Det er bra at vi har et lovverk som gjør at man kan dømmes for dette. Det skyldes at Frp var tidlig ute og krevde det. Men det må jobbes videre med strafferammene, sier Frps innvandringspolitiske talsperson til NRK.

En 30 år gammel kvinne ble i dag dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i IS. Retten mener kvinnen har deltatt i en terrororganisasjon, og at hun har handlet med viten og vilje.

Kvinnen anket både skyldspørsmålet og straffeutmålingen på stedet.

Dobbel straff

Helgheim understreker at han ikke vil legge seg opp i tingrettens vurdering i den konkrete saken som ble avgjort i dag. Han viser også til at dommen ikke er rettskraftig.

Samtidig er ikke Frp-toppen i tvil om at det kvinnen nå er dømt for å ha medvirket til, bør føre til en strengere straff.

– Det skulle vært mulig å idømme en mer avskrekkende straff enn det som er mulig i dag, sier Frp-politikeren.

– Det er vi politikerne på Stortinget som bestemmer lover og straffer. Jeg mener Stortinget må vurdere å heve strafferammen for dette.

– Hvor streng straff ville du hatt for slike forbrytelser?

– Jeg har ikke landet på noe konkret der. Men sett i lys av de lidelsene og grusomhetene denne terrororganisasjonen har påført hundretusener og millioner av mennesker, hadde nok i hvert fall det dobbelte vært mer i tråd med min rettsoppfatning.

– Ikke spesielt høy straff

Straffeutmålingen er innenfor det man kan forvente i en slik sak, mener Sofie Høgestøl ved Universitetet i Oslo. Hun er førsteamanuensis i strafferett.

Hun viser til to andre saker, hvor personer har blitt dømt for å forsøke å delta i en terrororganisasjon. De fikk to år og ti måneder i fengsel.

– Så hvis det er rammene for å forsøke å reise til Syria, vil jeg ikke si det er en spesielt høy strafferamme at man får tre år og seks måneder i fengsel for at man har vært der i seks år, sier Høgestøl til NRK.

Straffenivået er noe lavere i Norge enn i andre land, påpeker hun.

– Hvis det «bare» er deltakelse i terror, er maks strafferamme for det seks år i fengsel, sier Høgestøl, som også sitter i Venstres landsstyre.

Landsmøte Venstre 2020

LAVERE: Straffenivået er ikke like høyt i Norge som i andre land for terrordeltakelse, ifølge førsteamanuensis Sofie Høgestøl ved UiO.

Foto: Geir Olsen / NTB

Frykter signaleffekt

Redd Barna frykter dommen mot den 30 år gamle kvinnen vil påvirke hva de gjenværende norske kvinnene kommer til å gjøre.

Vi håper virkelig ikke at denne dommen står i veien for at flere mødre og barn kan komme hjem. Det vil i så fall være helt katastrofalt for barna, sier direktør Gunvor Knag Fylkesnes for politikk og kommunikasjon i Redd Barna til NRK.

Hun bønnfaller de gjenværende kvinnene i Syria om å søke konsulær bistand fra norske myndigheter for å komme seg hjem og bli rettsforfulgt i Norge.

Per februar i år hadde NRK oversikt over fire norske kvinner med flere barn som skal ha hatt tilknytning til IS, og som nå sitter i ulike leire i Syria.

Forlot regjeringen

Saken med den 30 år gamle kvinnen fikk dramatiske, politiske konsekvenser i Norge.

Hun dro til Syria i februar 2013, men ble hentet fra Syria til Norge med sine to barn i januar i fjor.

Beslutningen om å hente henne, sønnen på fem år og datteren på tre ut av Syria, utløste et politisk rabalder som endte med at Frp gikk ut av regjeringen.

– Viser ikke denne saken at systemet fungerer som det skal – at personer som kommer tilbake til Norge fra Syria blir stilt for en norsk domstol, Helgheim?

– Dette er ikke den optimale løsningen, på noen som helst måte, sier han.

Helgheim erkjenner samtidig at det er bedre å få dømt personer som har hatt IS-tilknytning i Norge, enn at de ikke blir dømt noe sted.

Samtidig viser saken at det norske rettsapparatet ikke er dimensjonert for å håndtere internasjonale terrorsaker, mener han.

– Realiteten er at hun i løpet av et år eller to vil være ute igjen og en fri person, etter å ha deltatt sterkt i en organisasjon som er vårt tids mest grusomme.

AKTUELT NÅ