Heidi mistet jobben på grunn av korona: – Skattelette hjelper lite

JESSHEIM (NRK): Heidi Haarklou Johansen har søkt 100 jobber, men har bare fått to jobbintervjuer. Hun er en av 50–70.000 nordmenn som på grunn av koronakrisen går en usikker fremtid i møte, mener sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse.

Heidi Johansen

Heidi Haarklou Johansen mistet jobben som bakkeansatt i SAS i august. Hun bor alene med to barn, og er helt avhengig av egen inntekt. Hvis hun ikke kommer raskt i jobb frykter hun at hun ikke klarer å dekke stort mer enn de faste utgiftene.

Foto: Margret Helland / NRK

– Jeg tror jeg har søkt opp mot 100 jobber nå. Det er noe jeg har brukt tid på.

Heidi Haarklou Johansen (47) sitter i leiligheten på Jessheim, noen kilometer unna Oslo Lufthavn og gjør seg klar for jobbintervju. Hun er en av dem som har fulgt spent med da statsbudsjettet ble lagt frem i dag.

De siste seks årene har flyplassen vært hennes arbeidsplass. De to siste årene som bakkeansatt i SAS. Denne våren ble imidlertid hverdagen snudd på hodet.

Tre dager etter at regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid som følge av koronapandemien, får Johansen et varsel om at hun er permittert. I juni er hun tilbake i 50 prosent jobb.

Men flybransjen sliter. I sommer varslet SAS at de vil si opp 1300 norske ansatte. I midten av august får Johansen oppsigelsen på e-post. Sammen med 680 andre bakkeansatte mister hun jobben. Hun hadde sin siste arbeidsdag i forrige uke.

Heidi Johansen må levere tilbake nøkkelkortene sine etter å ha mistet jobben.

Kortene til Johansen ligger pent oppstilt i gangen. Hun må nå innom uniformslageret for å levere tilbake både kort og uniform fra tiden i SAS.

Foto: Margret Helland / NRK

Bakgrunn: Dette betyr statsbudsjettet for deg

Opptil 70.000 i samme situasjon

Tall fra Nav viser at det per nå er registrert 194 800 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkende på tiltak hos Nav. Det utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken.

– Den registrerte ledigheten er fortsatt på et høyt nivå, selv om tallet på helt arbeidsledige har falt med nesten to tredeler siden toppen i mars, skrev Finansdepartementet da de la frem nøkkeltallene fra statsbudsjettet.

Regjeringen anslår at den registrerte ledigheten går ned fra 4,9 prosent i 2020 til 3,1 prosent i 2021.

Det mener sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse at er optimistisk.

Han tror at så mange som mellom 50 til 70.000 nå er i den samme situasjonen som Johansen, sammenlignet med før koronakrisen.

Slik påvirker budsjettet

Johansen er blant dem som har fått økonomien snudd på hodet, eller risikerer det på grunn av koronakrisen.

NyAnalyse har for NRK sett på hvordan statsbudsjettet slår ut for Johansen, og de som risikerer å gå på dagpenger fremover.

Sjeføkonom Terje Strøm peker på at for Johansen så er kampen mot arbeidsledigheten og muligheten til å få ny jobb blir det mest sentrale.

Terje Strøm, NyAnalyse

Sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse.

Dersom hun ikke kommer i arbeid og blir værende på dagpenger blir økonomien trangere.

En nedgang på cirka 150.000 kroner ved overgangen fra full jobb til dagpenger er det største fallet.

Selv om inntektsskatten kuttes i årets statsbudsjett, mener Strøm at dette ikke vil være til stor hjelp på økonomien til Johansen.

Det er små endringer på skatt og avgift denne gangen. Skattelette på 300-400 kroner bidrar lite når man har fått stor nedgang i inntekt, sier Strøm.

Samtidig opplyser han om at avgiftsøkningene er prisjustert med et uvanlig høyt nivå på 3,5 prosent. Det kan slå uheldig ut for Johansen.

– Blir tøft

7. mai satte Norges Bank ned styringsrenten fra 1,5 prosent til 0. Bankene har fulgt etter slik at boliglånsrenten har blitt lavere.

– Hvis hun har et lån på 1,9 millioner og renten går ned med 1 prosentpoeng, gir det 19.000 kroner lavere renteutgifter årlig, eller cirka 14.800 etter skatt. Det gir en drøy 1000 lapp bedre økonomi i måneden, sier Strøm.

Selv om Johansen er glad for at boliglånsrenten er lav i krisetider, er hun mest bekymret over et drastisk fall i inntekten hvis hun blir værende på dagpenger.

Heidi Johansen

Heidi Haarklou Johansen går gjennom de månedlige faste utgiftene hun har på mobilen.

Foto: Margret Helland / NRK

Hun bor i dag alene sammen to sønner på 16 og 22, og er helt avhengig av egen inntekt. Dersom hun ikke kommer raskt i jobb frykter hun at hun ikke klarer å dekke stort mer enn de faste utgiftene.

– Det blir tøft. Det blir akkurat på grensen. Man håper ikke at man kommer dit hvor man blir nødt til å ringe strømselskapet og andre for å få utsettelse. Det er viktig for meg å komme i jobb.

Dagpenge-endringer

Da koronakrisa traff, økte regjeringen dagpenge-satsene. Statsbudsjettet inneholder flere endringer for arbeidsledige.

  • Dagpengene blir justert ned fra 80 prosent av lønna til 62,4 prosent igjen.
  • Muligheten til å være permittert og få dagpenger i 52 uker avsluttes 1. juli. Regjeringen vil tilbake til maksimal permitteringsperiode på 26 uker.
  • De som slutter frivillig eller ikke tar imot jobb eller arbeidsmarkedstiltak må vente 18 uker på dagpenger (12 uker i dag).
  • Men det skal fortsatt være lov å kombinere dagpenger og utdanning.

Strøm peker på at det er en dramatisk situasjon for for dem som mister jobben, og at smittevernrestriksjonene har særlig rammet servicenæringen hardt.

De med lav eller ingen utdanning og med liten arbeidserfaring rammes hardt. Satsingen på arbeidsmarkedstiltakene blir viktig, blant annet at man kan ta utdanning og annen opplæring uten å få kutt i dagpengene. Det vil gjelde frem til 1. juli neste år, sier han.

Partiene på venstresida kritisk til endringene

Endringene for arbeidsledige ble også diskutert blant politikerne etter at finansminister Jan Tore Sanner la frem statsbudsjettet i morges. SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski kaller endringene «dypt usosiale».

Kari Elisabeth Kaski

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

–Veldig mange av dem som fortsatt står utenfor arbeid er folk med lav lønn, de får mange tusen mindre å leve av. Og 2021 er ikke året for for å stille strengere krav om at folk må flytte for å få jobb.

– Dette viser hvor viktig det er å sørge for at arbeidsfolk ikke må ta en stor del av regninga for koronaen. Forslagane om lavere satser står i grell kontrast til skattelettene de gir til de med høye skatteinntekter, sier Rigmor Aasrud (Ap).

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen kaller det alvorlig at dekningsgraden av dagpenger går ned.

Men økningen var jo ment å være midlertidig?

– Tallene viser at vi kommer til å ha høy arbeidsledighet også neste år. Ingen kan forvente at disse arbeidsplassene kommer tilbake 1. januar, sier Martinussen.

Hun omtaler dagpenge-innskjerpingen for dem som takker nei til jobb som «påfallende kreativ» og påpeker at dagpengemottakere heller ikke neste år vil få ferietillegg.

– Vrir pengebruken over mot tiltak

– Selv om andelen arbeidsledige fortsatt er høy, går den tross alt ned, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Foto: Fredrik Hagen / Fredrik Hagen

– Da vrir vi også pengebruken over mot tiltak og muligheter for å kunne kombinere dagpenger og utdanning.

Asheim mener en ventetid på 18 uker for folk som ikke deltar i arbeidsmarkedstiltak er rimelig.

– Dette er noe vi gjør for at det skal lønne seg litt mindre over litt lengre tid å ikke delta i alle de arbeidstiltakene vi har.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger