SAS vil si opp inntil 5000 ansatte – LO ber regjeringen gjøre mer for luftfarten

LO vil nå ha regjeringen på banen etter at 1300 ansatte, tilsvarende nesten halvparten av de SAS-ansatte i Norge, ser ut til å miste jobben.

Bilde av en del av et SAS-fly

SAS har måttet sette store deler av flåten på bakken på grunn av koronapandemien.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Stuere, kabinansatte og piloter, folk som jobber i skranken og administrativt ansatte er blant de som nå blir sagt opp.

Selskapet skriver i en børsmelding at de vil si opp inntil 5000 ansatte som følge av at det trolig vil ta flere år å komme tilbake til normal drift etter koronapandemien.

Oppsigelsene vil fordele seg på 1900 fulltidsansatte i Sverige, 1300 i Norge og 1700 i Danmark.

I Norge hadde selskapet 2813 ansatte i snitt i fjor, ifølge tall NRK har hentet inn. Det innebærer at 46 prosent av de ansatte mister sitt arbeid.

Dette er den meste smertefulle beskjeden jeg har måttet gi til våre dyktige og verdsatte medarbeidere i den tiden jeg har vært i SAS. Men det er dessverre nødvendig, sier SAS-sjef Rickard Gustafson til NRK.

Selskapet venter at etterspørselen etter flyreiser kommer til å være kraftig bergrenset i en lengre periode.

Gustafson sier at selskapet nå sammen med de ansattes representanter nå vil se på hvordan nedbemanningen kan skje på den minst smertefulle måten.

I midten av mars kunngjorde SAS at selskapet stanset det meste av virksomheten og permitterte opptil 10.000 medarbeidere – 90 prosent av arbeidsstyrken. Nå kommer de permanente oppsigelsene.

SAS hadde i januar om lag 10.000 heltidsstillinger, ifølge en SAS-rapport som ble publisert ved utgangen av februar.

– Lånegarantien avgjørende

Gustafson opplyser at den statlige lånegarantien kommer til å være helt avgjørende for at selskapet skal klare å komme seg gjennom sommeren.

– Når vi gikk inn i denne krisen så hadde SAS en sterk finansiell beredskap, noe som vi har jobbet hardt for å få til over mange år.

– Det har gjort at vi nå to måneder inn i krisen fortsatt står på egne ben. Men nå som vi forstår at sommeren ikke kommer til å bli en normal sommer så trenger vi hjelp, og disse statlige kredittgarantiene kommer til å være helt avgjørende.

I mars ble det klart at SAS får tilgang til statlige krisepakker i Sverige og Danmark. Norge har også kommet med en statlig milliardpakke til luftfarten.

Regjeringen vil stille lånegarantier på seks milliarder kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse, her får SAS 1,5 milliarder. Denne pakken er foreløpig ikke tilgjengelig opplyser Gustafson som utdyper at det jobbes med forslaget og en løsning.

Ber regjeringen gjøre mer

– Dette er bevis på hvor alvorlig denne krisen er for norsk luftfart. Regjeringen må sikre at vi har flyselskaper i Norge også når krisen er over. Det begynner å bli kritisk for flyselskapene våre, sier Peggy Hessen Følsvik til NRK.

Hun kaller dagen i dag for en trist dag, og mener det er viktig at staten nå sørger for å opprettholde flytilbudet innenlands for å sikre kritisk infrastruktur.

– Det er er avgjørende for at vi skal kunne sikre bosettingsmønster og et levende næringsliv i hele landet, sier hun.

– Staten har stilt opp med lånegarantier for luftfarten, men det er åpenbart ikke nok. Spørsmålet er om kravene som er stilt i garantiordningene er for strenge for selskapene på det nåværende tidspunktet. Nå må regjeringen se om det kan gjøres mer for luftfarten, sier hun.

Er det statens og regjeringens oppgave å redde dagens aksjonærer?

– Det skal ikke jeg mene noe om. Det som er regjeringen oppgave er å sørge for at vi har lufttrafikk i Norge, hvis vi skal opprettholde bosettingsmønsteret og et næringsliv rundt om i landet så er vi avhengig av å ha luftfart i Norge, sier hun.

LO mener regjeringen nå må se på en utvidelse av permitteringsreglene til 52 uker, en dobling sammenlignet med dagens regler.

  • LES OGSÅ:

    Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

    Oppdateres

    Arbeidsledighet Helt ledige i norge

    116 761 total
    5 468 færre
    Graf fra 3. mars
    Oppdatert 1. september

    Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

    419 199 total
    109 nye
    Graf fra 9. mars
    Oppdatert 7. september

    Nasjonale tiltak

    12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

    Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. De strengeste tiltakene er lettet på, men det er fremdeles begrensninger på reiser, hvor mange deltakere arrangement kan ha og skjenketider. 

    I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

    Prislapp

    7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

    Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

    For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

    Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

    Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

    Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

    Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

    Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

    6 504 004 338 kroner totalt
    76 634 Antall mottakere
    Graf fra 20. april
    Oppdatert 28. oktober
    • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

    Arbeidsledighet

    De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

    Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

    Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

    Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

    Disse bransjene er hardest rammet

    Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

    BransjeAntall permitterteAndel permitterte
    Overnattings- og serveringsvirksomhet1 630
    1.21%
    Industri1 355
    0.6%
    Forretningsmessig tjenesteyting1 019
    0.59%
    Transport og lagring836
    0.58%
    Bygge- og anleggsvirksomhet1 061
    0.41%
    Oppdatert 1. september

    Yrkene med flest arbeidsledige

    Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

    ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
    FØR KORONA
    ARBEIDSLEDIGE
    ETTER KORONA
    Reiseliv og transport
    3.4%
    8.7%
    Kontorarbeid
    3.2%
    5.7%
    Industriarbeid
    3.3%
    5.7%
    Ledere
    2.4%
    5.4%
    Butikk- og salgsarbeid
    2.9%
    5.1%
    Oppdatert 1. september

    Kronekurs

    Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

    Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

    Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen har Norges Bank begynt å kjøpe kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet.

    Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

    10.9693
    Dagens kurs
    € EUR
    9.3539
    Dagens kurs
    $ USD

    Euro (EUR)

    Amerikanske dollar (USD)

    NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
    Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
    Oppdatert 28. oktober

    Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

    Importveid Kronekurs

    80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
    Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

    Renten

    For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

    Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

    Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. De fleste norske bankene har varslet at de vil kutte listeprisen på lånene med 0,85 prosent fra starten av april. 

    Styringsrente i Norge

    20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
    Oppdatert 27. oktober

    Oslo Børs

    Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs er ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at selskapene tjener mindre penger. Dette gjør at de blir mindre verdt på børsen.

    Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne.

    De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar. 

    At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

    Hovedindeksen på Oslo Børs

    2015201620172018201920204005006007008009001000POENG
    Oppdatert 28. oktober

    Oljeprisen

    Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har bli