Stuere, kabinansatte og piloter, folk som jobber i skranken og administrativt ansatte er blant de som nå blir sagt opp.

Selskapet skriver i en børsmelding at de vil si opp inntil 5000 ansatte som følge av at det trolig vil ta flere år å komme tilbake til normal drift etter koronapandemien.

Oppsigelsene vil fordele seg på 1900 fulltidsansatte i Sverige, 1300 i Norge og 1700 i Danmark.

I Norge hadde selskapet 2813 ansatte i snitt i fjor, ifølge tall NRK har hentet inn. Det innebærer at 46 prosent av de ansatte mister sitt arbeid.

– Dette er den meste smertefulle beskjeden jeg har måttet gi til våre dyktige og verdsatte medarbeidere i den tiden jeg har vært i SAS. Men det er dessverre nødvendig, sier SAS-sjef Rickard Gustafson til NRK.

Selskapet venter at etterspørselen etter flyreiser kommer til å være kraftig bergrenset i en lengre periode.

Gustafson sier at selskapet nå sammen med de ansattes representanter nå vil se på hvordan nedbemanningen kan skje på den minst smertefulle måten.

I midten av mars kunngjorde SAS at selskapet stanset det meste av virksomheten og permitterte opptil 10.000 medarbeidere – 90 prosent av arbeidsstyrken. Nå kommer de permanente oppsigelsene.

SAS hadde i januar om lag 10.000 heltidsstillinger, ifølge en SAS-rapport som ble publisert ved utgangen av februar.

– Lånegarantien avgjørende

Gustafson opplyser at den statlige lånegarantien kommer til å være helt avgjørende for at selskapet skal klare å komme seg gjennom sommeren.

– Når vi gikk inn i denne krisen så hadde SAS en sterk finansiell beredskap, noe som vi har jobbet hardt for å få til over mange år.

– Det har gjort at vi nå to måneder inn i krisen fortsatt står på egne ben. Men nå som vi forstår at sommeren ikke kommer til å bli en normal sommer så trenger vi hjelp, og disse statlige kredittgarantiene kommer til å være helt avgjørende.

I mars ble det klart at SAS får tilgang til statlige krisepakker i Sverige og Danmark. Norge har også kommet med en statlig milliardpakke til luftfarten.

Regjeringen vil stille lånegarantier på seks milliarder kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse, her får SAS 1,5 milliarder. Denne pakken er foreløpig ikke tilgjengelig opplyser Gustafson som utdyper at det jobbes med forslaget og en løsning.

Ber regjeringen gjøre mer

– Dette er bevis på hvor alvorlig denne krisen er for norsk luftfart. Regjeringen må sikre at vi har flyselskaper i Norge også når krisen er over. Det begynner å bli kritisk for flyselskapene våre, sier Peggy Hessen Følsvik til NRK.

Hun kaller dagen i dag for en trist dag, og mener det er viktig at staten nå sørger for å opprettholde flytilbudet innenlands for å sikre kritisk infrastruktur.

– Det er er avgjørende for at vi skal kunne sikre bosettingsmønster og et levende næringsliv i hele landet, sier hun.

– Staten har stilt opp med lånegarantier for luftfarten, men det er åpenbart ikke nok. Spørsmålet er om kravene som er stilt i garantiordningene er for strenge for selskapene på det nåværende tidspunktet. Nå må regjeringen se om det kan gjøres mer for luftfarten, sier hun.

– Er det statens og regjeringens oppgave å redde dagens aksjonærer?

– Det skal ikke jeg mene noe om. Det som er regjeringen oppgave er å sørge for at vi har lufttrafikk i Norge, hvis vi skal opprettholde bosettingsmønsteret og et næringsliv rundt om i landet så er vi avhengig av å ha luftfart i Norge, sier hun.

LO mener regjeringen nå må se på en utvidelse av permitteringsreglene til 52 uker, en dobling sammenlignet med dagens regler.

• LES OGSÅ:

  Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

  Oppdateres

  Arbeidsledighet Helt ledige i norge

  127 288 total

  3 319 nye

  Graf fra 3. mars

  Oppdatert 2. februar

  Kilde: Nav

  Nasjonale tiltak

  12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

  Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Etter en sommer og tidlig høst hvor mange av tiltakene ble lettet på, har økt smitte ført til stadig nye innstramminger. 

  I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

  Prislapp

  7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

  Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

  For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

  Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige kostnader.

  Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kunne få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjeladt i første omgang fra mars og ut august, og forutsatt at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

  Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

  Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

  Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

  14 606 253 436 kroner totalt

  113 690 Antall mottakere

  Graf fra 1. januar

  Oppdatert 17. januar

  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

  Stortinget har vedtatt en ny kompensasjonsordning for næringslivet, som skal i første omgang gjelde fra september og ut februar. 

  Arbeidsledighet

  De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

  Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

  Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

  Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

  Yrkene med flest arbeidsledige

  Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

  ANDEL AV ARBEIDSSTYRKEN	ARBEIDSLEDIGE FØR KORONA	ARBEIDSLEDIGE ETTER KORONA
  Reiseliv og transport	3.4%	13.6%
  Butikk- og salgsarbeid	2.9%	6.8%
  Kontorarbeid	3.2%	5.8%
  Serviceyrker og annet arbeid	2.7%	5.8%
  Ledere	2.4%	5.5%

  Vis alle

  Oppdatert 2. februar

  Kronekurs

  Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

  Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

  Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen kjøpte Norges Bank på et tidspunkt kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet. Utover høsten har kronen beveget seg mye. Gode nyheter som regel har gitt sterkere valutakurs, mens dårlige nyheter har sendt kronekursen ned. 

  Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

  10.4703

  Dagens kurs

  € EUR

  8.5326

  Dagens kurs

  $ USD

  Euro (EUR)

  Amerikanske dollar (USD)

  Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

  Oppdatert 31. desember

  Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

  Importveid Kronekurs

  Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

  Renten

  For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

  Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

  Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. 

  Oslo Børs

  Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs var ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at mange selskaper tjener mindre penger. 

  Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne. De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar for de fleste børsindeksene. 

  At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

  Oljeprisen

  Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen kraftig.

  Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har oljeprisen stabilisert seg på rundt 40 dollar fatet. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

  For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen. For å få oljeselskapene til å investere, har Stortinget vedtatt en egen krisepakke for næringen. 

  Hva med lommeboken din?

  Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Etter et kraftig BNP-fall i vår, har noe av fallet blitt gjeninnhentet igjen i sommer. Norges økonomi er likevel klart under nivåene ved inngangen av 2020. 

  En av konsekvensene usikkerheten fra koronapandemien ga, var at lønnsoppgjøret ble utsatt fra vår til høst. Fasiten etter frontfagsforhandlingene i industrien, som setter rammen for alle andre lønnsoppgjør, er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er rett over den ventede prisveksten på 1,4 prosent. 

  Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. Så langt har boligprisene styrket seg, etter at prisene gikk ned i mars. Mye av dette tilskrives at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.

  Spørsmål og svar

  Personlig økonomi

  • Jeg sparer til pensjon gjennom et fond i banken, men de siste ukene har fondet falt mye i verdi. Bør jeg være nervøs for pensjonen min?
  • Jeg har en årslønn på 480.000 kroner i året, og blir trolig permittert på grunn av korona. Hvor mye vil jeg da få i inntekt?
  • Hei! Kan jeg ta en midlertidig jobb i helsevesenet mens jeg er permittert fra min vanlige jobb på grunn av korona?

Dramatisk passasjersvikt

Som alle andre flyselskaper er SAS blitt rammet kraftig av koronapandemien.

Antall passasjerer falt fra 2,2 millioner i februar til 1,1 millioner i mars, viser selskapets egen statistikk.

I mars var det tilnærmet normal drift i første halvdel. April-tallene er ikke klare ennå, men vil etter alt å dømme være enda mer dramatiske.

For første gang siden 2. verdenskrig har ikke selskapet internasjonale flyginger overhodet.

SAS-aksjen falt rundt 4 prosent da handelen åpnet på børsene i Oslo, København og Stockholm tirsdag formiddag.

– En fryktelig alvorlig situasjon

– Først og fremst er dette en forferdelig trist dag for oss som jobber i SAS. I løpet av en drøy måned har vi gått fra å være et selskap med god flyt, til i dag hvor vi da plutselig da skal nærmest halveres, sier leder for SAS Norge Flygerforening, Jan Levi Skogvang.

Selv om oppsigelsene kommer som et sjokk, erkjenner Skogvang at flybransjen er hardt rammet av koronakrisen og at det vil ta tid å komme tilbake.

– Vi har jo fått litt tid på å forberede oss på at det ville kunne komme tiltak som vi i dag ser, men det er klart at dette omfanget er massivt.

– Vi erkjenner jo at dette er en fryktelig, fryktelig alvorlig situasjon for oss alle og nå må vi bare prøve å se hva vi kan få til av ordninger slik at vi kan holde flest mulig i arbeid.

– Brutalt

I en felles pressemelding betegner Kabinansattes Forbund og Norsk Flygerforbund avgjørelsen om å kutte til sammen 5.000 ansatte i Sverige, Norge og Danmark som en svart dag for skandinavisk luftfart.

– Det er med tungt hjerte vi har mottatt nyheten om at SAS vil redusere antall ansatte i et så stort omfang. Fram til nå har over 10.000 ansatte vært permittert, men at SAS nå må gå til massive oppsigelser er svært dramatisk, sier Nina Nordheim Pedersen.

– Dette er bare trist. Covid-19 har rammet luftfart globalt svært hardt verden over, og de brutale konsekvensene ser vi nå, sier Yngve Carlsen, leder i Norsk Flygerforbund.

Får konsekvenser i flere år

– Covid-19 har tvunget SAS til å ta stilling til en helt ny virkelighet som kommer til å gi følger ikke bare i de nærmeste månedene, men i de neste årene, skriver konsernsjef Rickard Gustafson.

Gustafson understreker at SAS-ansatte i gjennomsnitt har seks måneders oppsigelsestid, og at usikkerheten rundt etterspørselen og hvor lang tid det tar å tilpasse seg, gjør at SAS må «handle proaktivt».

Han fortsetter med å si at selskapet har som ambisjon å fortsatt være det ledende flyselskapet i Skandinavia og dermed ha en bærende rolle i den skandinaviske infrastrukturen som en garantist for nasjonal og internasjonal tilgjengelighet.

– For å kunne fortsette å oppfylle denne viktige samfunnsfunksjonen, må vi tilpasse våre kostnader til de rådende omstendigheter, skriver Gustafson.

Sammen med representanter for fagforeningene starter SAS-ledelsen nå arbeidet med å finne løsninger som sørger for at så få som mulig rammes.

Samtidig sier selskapetat de er beredt til å skalere opp og gjøre at færre rammes dersom etterspørselen tar seg opp raskere enn ventet.

Norwegian la frem plan

Nyhetene om oppsigelsen i SAS kommer dagen etter at Norwegian la frem en plan for å redde selskapet.

• Les: Slik vil Norwegian-sjefen bygge et nytt Norwegian etter krisen

Selskapet vil blant annet be kreditorer om å redusere sine krav, utsette forfall og gjøre om gjeld til aksjer.