Harald (77) overkjørt av kommunens utbyggingsprosjekt

– Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie.

Den 77 år gamle bonden har drevet gården i Hå kommune på Jæren siden 1959. For 20 år siden kom den første forespørselen fra kommunen om en del av jorda var til salgs, men for Skeie var det uaktuelt at matjorda skulle ofres for næringsutvikling.

– Tidligere har det både vært varaordførere og andre politikere som har tatt kontakt. For en stund siden kom byråkrater i kommunen på banen. De understreket at kommunen hadde et stort behov for industrifelt på min eiendom.

• Les også: Millionkrig om matjorda presser bøndene
• Les også: – Dyrka mark er alltid taperen

– Lokalpolitikerne logrer for kapitalen

Skeie har likevel sagt nei gang på gang, og fikk da beskjed om at kommunen ville tvangsekspropriere. Da følte ikke Skeie at han hadde noe annet valg enn å gi etter for såkalt frivillig skjønn.

– Hva hadde skjedd om du ikke hadde gått med på en frivillig ordning?

– Da hadde de tatt jorda.

– Hva synes du om at de truet med tvangsekspropriering?

– Det er sånn samfunnet er noen ganger.

Den lokale Jordvernforeninga i Rogaland fortviler over at de er det fylket hvor mest matjord blir omdisponert (se faktaboks). Leder i foreninga, Jon Lea, har forpaktet gården for Skeie siden han ble pensjonert, og mener lokalpolitikerne ofte tenker kortsiktig.

– Med en gang kapitalen kommer så logrer politikerne. En ordfører har ansvaret for kommunens vekst og innbyggerne lokalt, ikke for den overordna matsikkerheten. Når det kommer til matjord, så betyr dessverre andre samfunnshensyn mye mer.

• Les også: Jublar over at matjorda blir spart

– Ikke spesielt med tvang

Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ.

– Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.

– Hvis dere ikke hadde fått med Skeie på en frivillig ordning, hadde det da blitt tvangssalg?

– Ja, det er jo tvang. Det er ikke noe spesielt ved det. Hvis det er viktig, kan kommunen ekspropriere eiendom.

• Les også: Her kvittar me oss med mest landbruksjord

Ordføreren har selv vært bonde i 35 år og sier han er veldig opptatt av jordvern. I de langsiktige planene for utbygginga i kommunen mener Skrettingland at de tar vare på mye av landbruksjorda.

– Det er uansett ikke sånn at enhver kommune kan gjøre hva de vil. Vi følger langsiktige planer for hele arealforvaltningen i Rogaland. Så jeg undres over Senterpartiets argumentasjon om nasjonal forvaltning av jordvern. Vanligvis vil jo de ha mer lokaldemokrati.

Foreløpig har ikke Skeie fått en krone for jorda si fordi han og kommunen er uenige om pris. Skjønnsretten kom frem til en pris på 650 kroner per kvadratmeter, dette har kommunen anket.