Han kan ta rekordhøye strømpriser med stor ro

– Det er synd for dem som ikke kan spare så mye strøm. Men for meg er det sånn at jeg sparer mer jo høyere strømprisen er, sier Ian Bjørn Bednar.

Han og kona bor i en 270 kvadratmeter stor enebolig i Gjerdrum på Romerike, men har likevel svært beskjedne strømregninger.

Tenkte energi fra starten av

Helt fra før de begynte å bygge huset på nittitallet, var Bednar opptatt av å bruke så lite energi som mulig.

– Jeg har alltid vært glad i å stå på ski, men så at vintrene begynte å bli dårlige. Da tenkte jeg at jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å ha så et lite CO₂-avtrykk som mulig, sier han.

At det etter hvert gjorde at familien sparte penger, var selvsagt heller ingen ulempe.

De planla huset slik at det skulle dra mest mulig nytte av sola. Den kommer først inn på kjøkkenet om morgenen, seinere treffer solstrålene vinduene i stua og andre rom. Badene ligger midt i huset med oppvarmet areal rundt.

– Det er ikke så vanskelig, det må bare planlegges, sier han.

I tillegg ble huset bygd slik at et av skråtakene vender mot sør. Hensikten er å bruke det til å hente ut mest mulig solenergi.

Nedbetalingstid: 10–15 år

Opprinnelig var planen å installere solfangere som varmer opp vann til oppvarming og tappevann. Men de valgte i stedet å satse på bergvarmepumpe til oppvarming og solceller som produserer strøm.

Anlegget kostet 194.00 kroner da det ble installert i 2019. Men etter støtte på 24.000 kroner fra Enova, måtte familien ut med 168.000 kroner. Solcelleanlegget har en garantert levetid på 25 år. Ian Bjørn Bednar regner med en nedbetalingstid på 10–15 år.

– Med dagens strømpriser er nedbetalingstida 7–8 år, men det kan en ikke regne med, sier Bednar.

Stor investering i varmepumpe

Da huset ble bygd la de mye mer isolasjon i gulv og tak enn forskriftene krevde den gangen. I gulvene la de vannsløyfer til vannbåren varme og etter noen få år boret de en energibrønn i hagen og installerte varmepumpe.

– Det var en stor investering. Men jeg har regnet ut at vi har spart rundt 200.000 kroner på varmepumpa i løpet av tjue år, sier Bednar.

Regnestykket er som følger:

En 120 meter dyp energibrønn og varmepumpe kostet 94.000 kroner i 1999. Av dette fikk Bednar 12.000 kroner i støtte fra Akershus energi. Selve varmepumpa gikk i over 20 år før den havarerte.

Ifølge Ian Bjørn Bednar sparte varmepumpa i disse årene 300.000 kWt med strøm. Med en strømpris inkludert avgifter og nettleie på rundt 1 krone kilowattimen, blir det 300.000 kroner. Fratrukket investeringene, har familien dermed spart litt over 200.000 kroner disse årene.

En ny varmepumpe er montert, og ifølge Bednar er den enda mer effektiv.

– For hver kilowattime strøm den bruker, får vi fem kilowatt varme tilbake, anslår han.

Men installasjonskostnadene er ikke klare ennå.

Energisparende ventilasjon

I tillegg har Bednar installert balansert ventilasjon i huset. Den utnytter varm luft som skal skiftes ut til å varme opp kald luft på vei inn i huset.

Han gjorde mye av prosjektering og installasjon selv og synes derfor det er vanskelig å beregne kostnadene. Men huseieren i Gjerdrum anslår at balansert ventilasjon reduserer energiforbruket med omtrent 5.000 kilowattimer i året.

Høye priser kan bli enda høyere

De energisparende løsningene nyter familien godt av nå. Strømprisene i Sør-Norge har de siste ukene vært rekordhøye for årstida. Og de kan bli enda høyere utover høsten, tror porteføljeforvalter Magnus Lingjærde i Entelios, som er en del av Agder Energi.

– Får vi en tørr og vindfattig høst så må vi regne med at prisen stiger videre. Det skyldes at vi har nesten historisk lave nivåer i vannmagasinene i Sør-Norge og samtidig uvanlig høye energipriser i Europa, sier Lingjærde.

Produserer strøm til nabolaget

På taket har Bednar installert 40 solcellepaneler som i fjor produserte 11.300 kilowattimer strøm. Rundt halvparten bruker familien selv. Det de ikke klarer å bruke, selges ut på strømnettet.

– Den strømmen blir nok brukt her i nabolaget, sier Bednar.

Men så langt det er mulig, bruker han og kona helst solstrømmen i sitt eget hus. Det er nemlig et strømforbruk de slipper å betale nettleie og avgifter for.

Ian Bjørn Bednar anbefaler andre huseiere å bruke smarthusteknologi. Hos ham er det en rund, liten boks programmert slik at den fordeler strømforbruk og produsert strøm best mulig.

Bruker varmtvannstanken som «batteri»

– Jeg har programmert den slik at overskuddsstrøm fra taket på dagtid går til å varme opp vannet i varmtvannstanken litt ekstra, til ca. 70 grader, forklarer Bednar.

Varmtvannstanken fungerer dermed som et slags batteri, der energien i form av varmt tappevann kan tas ut om kvelden eller brukes neste morgen.

– Vi prøver også å bruke solstrøm til å lade batteriene på elbilene, sier Bednar.

Familien har to elbiler, og Bednar arbeider til daglig i Elbilforeningen. Selv om han stort sett tar bussen til jobb i Oslo, går de to bilene til sammen over 30.000 kilometer i året.

– Som elbilist har jeg jo fått høre at «elbil hjelper jo ikke miljøet, for vi kjøper jo strømmen fra Polen likevel». Da kan jeg i hvert fall si at «nei, den kommer fra mitt hustak», sier Bednar.

Sånn er strømregnskapet

Ian Bjørn Bednar bor sammen med kona og sønnen i huset i Gjerdrum. Familiens strømregnskap ser forenklet slik ut:

Familien kjøpte i fjor ca. 17.000 kWh strøm fra nettet.

Solcellene deres produserte ca. 11.300 kWh.

Av solstrømmen solgte de 4.500 kWh på kraftnettet.

Netto forbruk av «kjøpestrøm» ble dermed 12.500 kWh.

I fjor gikk ca. 5.000 kWh med til elbillading.

Hvis vi trekker fra strøm til elbillading, hadde familien dermed et netto forbruk av kjøpt strøm på om lag 8.000 kilowattimer. Det er et svært lavt forbruk i så stor enebolig.

Målet er null

I dag står det 40 solcellepaneler på det sørvendte taket på huset i Gjerdrum, men det er plass til flere.

– Målet er å dekke hele taket, så planen er etter hvert å kjøpe 19 paneler til.

Da regner han med å produsere 6.500 kilowattimer strøm til, og nærmer seg null i netto strømforbruk.

– Jeg har et mål om å komme ned i null netto strømforbruk innen 2030, sier Ian Bjørn Bednar.