NRK Meny
Normal

Glede etter kjempekollisjon

Jubelen stod i taket hos fem engasjerte fysikere på et kontor på Universitetet i Oslo da to partikler kolliderte i høy hastighet i en underjordisk tunnel Sveits i går.

LHC (large hadron collider) in its tunnel at CERN

Partikkelakseleratoren ved navnLarge Hadron Collider hos Cern i Sveits.

Foto: MARTIAL TREZZINI / AP

Fysikkforsker Bjørn Samset ved universitetet i Oslo er strålende fornøyd med gårsdagens partikkelkollisjoner ved CERN i Geneve .

Bjørn Samset

Bjorn H. Samset, forsker i fysikk ved universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Partikkelakseleratoren ved navn LHC (Large Hadron Collider) hos CERN i Geneve ble startet opp igjen på fredag, etter 14 måneders utsettelse.

- Nå er vi i gang for alvor, og i går skjedde de første vellykkede atomkollisjonene mellom to sirkulerende partikkelstrømmer i maskinen, sier Samset.

De to strålene skal ha kollidert minst fire ganger i går ettermiddag og kveld.

Ifølge CERN er partiklene så små at oppgaven med å få dem til å kollidere kan sammenlignes med å skyte to nåler mot hverandre med ti kilometers avstand, og få dem til å treffes på midten.

- Helt fantastisk

- Dette er helt fantastisk. I tjue år har denne hendelsen vært planlagt. Det er ti år siden maskinen ble bygd, så dette er noe vi har ventet på, sier Samset.

Samsett satt benket sammen med fem kolleger på et kontor på Universitetet i Oslo og fulgte med på webkamera direkte fra et laboratorium i Geneve da den første kollisjonen fant sted.

- Vi så på ansiktene til kolleger der nede at stemningen var helt utrolig. Og stemningen var på topp hos oss også, forteller Samset engasjert.

- Jeg fikk data fra bildene som ble tatt via servere her på Universitetet i Oslo, og inn på min laptop før resultatet var offentlig kjent. Det er veldig gøy å se at alt endelig fungerer som det skal, sier Samset.

Internasjonalt prosjekt

Maskinen i Geneve kalles LHC (Large Hadron Collider) og er et internasjonalt prosjekt med 80 land involvert.

- Vi som er med fra Norge leter spesielt etter nye typer partikler. Det er mye data som hentes ut fra partikkelkollisjonene, og målet er finne ut mer om hvordan naturen er bygd opp, og hvordan universet egentlig henger sammen, sier Samset.

Han legger til at det er store muligheter for å finne uventede ting. Dataene fra disse første kollisjonene avslører ikke ny fysikk, men så fort energien øker vil resultatene komme.

- Det er viktig at mange forsker på det samme, slik får vi bedre og riktigere resultater, legger han til.

Samset forklarer at LHC-maskinen er et verktøy. Og dataene hentes ut blant annet ved hjelp av fire digitale kameraer som kan ta hundrevis av bilder i sekundet.

- Fremover er planen å få til høyere og høyere hastighet på partiklene, slik at vi får mer og mer energi ut fra kollisjonene, sier han.

Video nsps_upload_2009_11_23_22_1_16_1106.jpg

ANIMASJON: Slik fungerer Big Bang-maskinen.

Det er enorme mengder energi som buldrer gjennom den 27 kilometer lange partikkelakselleratoren som er bygd 90 meter under bakken på grensen mellom Frankrike og Sveits.

Millioner av ørsmå protoner skal opp i lysets hastighet. For å klare det må de legge bak seg en avstand like lang som til ytterkanten av vårt planetsystem - og tilbake igjen.

Etter denne ferden skal de så styres i kollisjon med hverandre for å gjenskape forholdene slik de var i et millionte-dels sekund etter Big Bang.

Verdensrekord snart

En lignende maskin i USA har klart å få frem dobbelt så store kollisjoner enn den i Geneve i går. Håpet for CERN er å få til 3,5 ganger så kraftige kollisjoner etter nyttår, og dermed lage nye verdensrekorder.

Partikkelakseleratoren i CERN

Partikkelakseleratoren i CERN

Foto: Scanpix

- Denne maskinen er kraftigere og nyere enn den i USA. Så jeg tror vi snart vil få utrolige resultater fra LHC-maskinen i Geneve, sier fysikkforskeren.

Han legger til at maskinen gir de mest spennende dataene innen fysikkens verden for tiden.

- Det som er spesielt gøy er den store oppmerksomheten dette har fått blant den vanlige mannen i gata også. I nettaviser og på Twitter går diskusjonene om LGC. Dette med Big Bang og partikkelkollisjoner fenger virkelig folk, sier Samset.

Det er ingen grunn til frykt for ytre hendelsen ved slike kolllisjoner. Energien ved de kraftigste sammenstøtene kan, i følge Samset, sammenlignes med to mygg som kræsjer.

- Men i forhold til partiklenes størrelse er det gigantiske krefter som er i sving, sier Samset.

Alt om: Big Bang-prosjektet

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger