Hopp til innhold

Frykter økt studiegjeld i utlandet vil skape større forskjeller: – Urovekkende

I løpet av de siste 12 årene har gjennomsnittsgjelden til utenlandsstudenter økt med nesten en kvart million kroner.

Mina Cecilie Fritzon (27), masterstudent i statsvitenskap.

Mina Cecilie Fritzon (27) studerer statsvitenskap i Sør-Afrika, men den økte gjelden bekymrer henne.

Foto: Eirik Heggdal Evensen / NRK

– Jeg synes det er urovekkende, og jeg synes det er utrolig mye. Det er jo litt pussig med tanke på at regjeringen ønsker å få flest mulig studenter til å studere i utlandet, samtidig som de stadig gir utenlandsstudentene mer gjeld.

Det sier utenlandsstudent Mina Cecilie Fritzon (27).

Hun er blant dem som kommer til å sitte igjen med det hun mener er høy gjeld, etter endt utenlandsstudie. For tiden tar hun en mastergrad i statsvitenskap ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika.

Sebastian Hytten, leder i Ansa, Samskipnaden for norske studenter i utlandet, er også svært bekymret.

– Gjelden øker jo, og gjeldsbyrden blir større og større for hvert år som går, sier Sebastian Hytten,

Han frykter at stadig økende gjeld blant studenter som studerer i utlandet bidrar til større sosioøkonomiske forskjeller.

– En økende gjeldsbyrde betyr at utdanning blir mindre tilgjengelig for de med høyere låneaversjon. Det betyr at høyere utdanning ikke blir like effektivt tiltak for sosial mobilitet, men i verste fall er med på å forsterke forskjellene.

Leder i ANSA, Sebastian Hytten.

Leder i ANSA, Sebastian Hytten.

Foto: Privat

Økning på nesten en kvart million

Tall fra Lånekassen viser at gjennomsnittsgjelden til en bachelorstudent i utlandet har økt fra 352.000 kroner i 2008 til 599.000 i 2020.

Det tilsvarer en økning på omtrent en kvart million kroner i snitt i løpet av 12 år – per student.

Økning i gjennomsnittsgjeld per student som studerer i utlandet.
Foto: Skjermdump fra Lånekassen

Tallene er basert på gjennomsnittsgjeld ved avsluttet høyere utdanning i utlandet, ikke justert for pris.

Samme statistikk viser at det i studieåret 2019–2020 var i underkant av 24.000 norske heltids- og deltidsstudenter i utlandet.

Asheim: – Flere får muligheter de tidligere ikke hadde

Den økte gjeldsutviklingen de siste 12 årene, tror forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har flere forklaringer:

– Denne regjeringen har innført en hel ekstra måned med lån og stipend. Det er også mulig å søke om tilleggslån hvis man skal studere på skoler med særlig høye studieavgifter. Disse ordningene vil kunne bidra til at noen studenter tar opp større gjeld, men de sikrer samtidig at flere får muligheter de tidligere ikke hadde, skriver Asheim i en e-post.

Henrik Asheim, Arbeids-og sosialminister.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)

Bidrar den økte gjelden til å skape et sosioøkonomisk skille?

– Denne regjeringen er svært opptatt av at alle studenter i Norge skal kunne ta deler av studiet sitt i utlandet. Det betyr ikke at man ikke skal tenke over hva det koster. Noen steder er dyrere enn andre og vil gi større gjeld. Den vurderingen må være opp til hver enkelt.

– Vanskeligere å ta opp boliglån

Hytten tror også den høye gjelden etter endt utenlandsstudie kan bidra til å skape ringvirkninger på andre områder senere i livet. For eksempel i boligmarkedet.

– Gjelden for utenlandsstudenter spesielt kan også skape ringvirkninger senere i livet. Ved at det kan bli vanskeligere for utenlandsstudenter, enn de som studerer i Norge, å komme inn på boligmarkedet.

Utenlandsstudenten Fritzon mottar rundt 87.000 kroner i lån og stipend hvert semester, fra lånekassen.

Hun mener i likhet med Ansa-lederen at studiegjelden kan gjøre det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

– Jo høyere gjeld jeg har, desto vanskeligere blir det for meg å kunne ta opp et lån til for eksempel bolig.

På spørsmål om den økte gjelden gjør det vanskeligere å blant annet komme inn på boligmarkedet, svarer Asheim:

– Med en god utdanning stiller man sterkere i arbeidslivet enn de uten utdanning. Men det er viktig at vi gir god informasjon om hva den samlede gjelden vil endte opp med slik at studentene kan ta et best mulig opplyst valg om hvor de ønsker å reise. Også skal vi fortsette å jobbe for at vilkårene til studentene blir enda bedre.

Ansa: Står i veien for flere utenlandsstudenter

Norge er et av de siste landene som fortsatt tilbyr gratis utdanning. I tillegg bidrar Lånekassen med både stipend og lån for å finansiere utenlandsstudier.

– Regjeringen ønsker at flere studenter skal ha utenlandsopphold i studietiden. Da er gjeldsutviklingen noe vi mener står i veien for måloppnåelsen, og at det er noe regjeringen må se nøye på, sier Ansa-leder Hytten.

Men Henrik Asheim mener regjeringen har gjort mye for studentene:

– Det har vært viktig for denne regjeringen å bedre økonomien til studentene for å sikre alle like muligheter til utdanning og større valgfrihet. Regjeringen har innført ordninger som gjør at studenter nå kan velge utdanninger som en tidligere hadde måtte finansiere med hjelp fra foreldrene eller fra egen lomme, da utdanningsstøtten var for lav.

Kronekurs og økte støttesatser

Lånekassens kommunikasjonsrådgiver Hege Paulsen Bråtner forteller til NRK at det er flere mulige årsaker til at gjelden blant utenlandsstudentene kan ha økt.

– Det har siden 2017 vært en gradvis utvidelse av støtteperioden for høyere utdanning fra 10 til 11 måneder, forteller Bråtner.

Kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hege Paulsen Bråtner.

Kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hege Paulsen Bråtner.

Foto: Lånekassen

Fra høsten 2017 ble lånerammen for utenlandsstudenter utvidet med inntil 100 000 kroner for å dekke skolepenger ved spesielt kostbare studiesteder.

Avisen Khrono har tidligere omtalt utvidelsen fra 10 til 11 måneder. Beregninger fra Kunnskapsdepartementet viste at utvidelsen ble finansiert med å endre og ta bort andre støtteordninger for studentene.

– Støttesatsene økes i takt med prisutviklingen, og det er derfor naturlig at gjennomsnittsgjelden øker tilsvarende. Nivået på skolepenger ved læresteder i utlandet og valutakursendringer kan også påvirke den totale gjelden, avslutter hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger