Frykter at farlige psykisk syke ikke får hjelp

De siste årene har antallet som er på aktiv dom etter å ha blitt dømt til tvungent psykisk helsevern økt kraftig, fra 171 i 2015 til over 300 i fjor. Økningen ser ut til å fortsette i år.

Samtidig har antallet døgnplasser i psykiatrien omtrent blitt halvert siden i perioden 1990 til 2019.

Eksperter frykter at domfelte personer i økende grad beslaglegger sårt tiltrengte døgnplasser, særlig ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger.

Dette kan føre til at ordinære pasienter, med et større behov for behandling, ikke får det, mener Pia Therese Wiig.

Hun er seksjonsleder for regional sikkerhetsavdeling på Dikemark i Asker.

– Dette er de sykeste menneskene i Norge, sier Wiig utenfor Dikemark.

90 prosent av pasientene her er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Nå er sykehuset fullt.

– Jeg er bekymret for at det er pasienter ute i samfunnet som har behov for innleggelse, og som er fryktelig syke, og som kan komme til å bli så dårlige at de utøver vold, sier Wiig.

– Fallitterklæring fra helsevesenet

Rundt 40 prosent av pasientene som er innlagt på sikkerhetspsykiatriske avdelinger i Norge er dømt til å være der.

Wiig har blant annet hatt ansvaret for behandlingen av Espen Andersen Bråthen, etter at han drepte fem mennesker på Kongsberg i fjor. Bråthen ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

Seksjonslederen, som uttaler seg på generelt grunnlag, sier hun blant annet er bekymret over mangelen på ledige døgnplasser, der de aller sykeste kan behandles over tid.

For tidlig utskrivning kan bidra til at flere blir farlige, mener Wiig.

– All erfaring tilsier at det er lengre tid de trenger. De trenger behandling med medisiner og terapi. Nå er det sånn at pasienter som ikke får det kan bli så syke der ute at de blir til fare for samfunnet.

Wiig påpeker at veien til behandling for mange av samfunnets syke nå kan komme i form av en dom, først etter at en alvorlig voldshandling er begått.

Seksjonslederen sier at det da er vanskelig å kunne hevde at man har lyktes med å verne samfunnet.

– Det anser jeg som en fallitterklæring fra helsevesenet.

Bekymret for nedbygging

Øyvind Holst er forsker ved Oslo universitetssykehus. Han sier det ikke er noen som vet hvorfor det har vært en så markant økning i antallet som dømmes til tvungent psykisk helsevern de siste årene.

– Det kan skyldes en mer fremoverlent påtalemyndighet, det kan skyldes at psykiatrien er overbelastet og mer bakpå, slik at justissektoren føler at de må ta mer ansvar. Men alt dette blir bare spekulasjoner, sier Holst.

Han peker også på at det de siste årene har vært en jevn nedbygging av antall døgnplasser i norsk psykiatri.

I perioden 1990 til 2019 ble antallet døgnplasser i det psykiske helsevernet redusert fra 7.745 til 3.649, ifølge en rapport fra Oslo universitetssykehus.

Det betyr at døgnplassene inne sikkerhetspsykiatrien i stadig større grad brukes til strafferettens pasienter, påpeker han.

– Det har i annen ende den konsekvensen at de pasientene som kunne trengt plassene, og kanskje har et større behandlingspotensial, ikke får tilgang til disse plassene, sier Holst.

– Trekantdrama

OUS-forskeren mener det er på høy tid at relevante instanser setter seg ned og vurderer hvem som skal ha ansvaret for kombinasjonen av samfunnsvern og alvorlige sinnslidelser.

Han beskriver dagens situasjon som et «trekantdrama» mellom justissektor, helsesektor og kommunesektor, der ingen vil ta ansvaret.

– Det blir en slags varm potet som skufles frem og tilbake, uten at noen til syvende og sist tar det endelige ansvaret, og uten at det har vært noen overordnet plan med det hele, sier Holst.

Deler bekymringen

Helse – og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier hun deler bekymringen for at pasienter som er alvorlig syke kan gå ute i samfunnet uten at får hjelpen de trenger, fordi kapasiteten ikke er god nok.

Kjerkol viser også til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har øremerket 150 millioner kroner til økt døgnkapasitet innen psykisk helsevern.

– Hvorfor har ikke disse døgnplassene blitt bygd opp tidligere?

– Det er et spørsmål som også tidligere helseministre må svare på. Vi har en tydelig prioritering, både i regjeringserklæringen og i forslaget til statsbudsjett om at vi skal styrke døgnkapasiteten.

På spørsmål om det er en riktig utvikling at stadig flere skal dømmes til å få behandling, svarer Kjerkol blant annet at det er rettsstaten som skal vurdere riktig reaksjon.