Dei siste åra har forbrukarane fått rabatt i eingongsavgifta ved kjøp av ladbare hybridbilar. Målet til regjeringa er å få ned utsleppa og skape ein meir miljøvenleg bilpark.
Problemet er berre at enkelte av hybridbilane er meir skadeleg for miljøet enn ordinære bensin- og dieselbilar når ein brukar forbrenningsmotoren i bilen.
– Bilane har stor vekt fordi dei har ein ekstra motor. Dette gjer at forbruket på lange strekningar blir mykje høgare, forklarer Christina Bu frå Norsk elbilforening.
Minner om dieselskandalen
I dag får du like mykje rabatt om bilen du kjøper har stor eller liten elektrisk kapasitet. Bu meiner dette gir eit feilaktig signal til forbrukarane.
– Folk blir oppfordra til å kjøpe bilar som dei trur er gode for miljøet og lommeboka, men som viser seg å ikkje vere det.
Det heile minner om då den raudgrøne regjeringa oppfordra til kjøp av det som skulle vere miljøvennlege dieselbilar.
- Les meir:
Fryktar hybridane utkonkurrerer elbilar
I fjor gjekk salet av bilar med nullutslepp tilbake frå 25.779 selde bilar i 2015 til 24.222 i 2016, ifølgje OFV. Talet på selde hybridbilar var 28.032. Dei fleste var plug in-bilar, som har eit høgare drivstofforbruk enn mange andre bilar, når du køyrer på forbrenningsmotoren.
Miljøstiftinga Zero fryktar at hybridbilane kan dominere marknaden i for stor grad.
– Når det no kjem fleire bilar heilt utan utslepp på marknaden er det viktig at det er denne teknologien som vinn fram. At ikkje ladbare hybridar med kort elektrisk rekkevidde blir så gunstig at ein heller kjøper dei, seier Kari Asheim, fagansvarleg for transport i Zero.
Saman med elbilforeininga har dei foreslått ei differensiering i eingongsavgifta som i større grad premierer dei mest miljøvennlege hybridbilane.
Stortinget har bedt om endring
Hausten 2016 ber Stortinget regjeringa om å endre ordninga, slik at ladbare hybridbilar med lang elektrisk rekkevidde kjem betre ut. Dette skulle helst skje i revidert nasjonalbudsjett.
Men regjeringa ser ikkje ut til å ha hastverk, for i budsjettet er det ikkje lagt inn noko endring.
– Eg trur ikkje vi skal leggje for mykje vekt på at det vert selt nokre store bilar som også kan gå på batteri. Det er lønsamt og er med på å få ned utsleppa, seier finanspolitisk talsmann i FrP, Hans Andreas Limi.
Hen peikar på at ikkje alle elektriske bilar har god nok rekkevidde til å fungere godt nok ute i distrikta.
Likevel er han tydeleg på at regjeringa skal følgje opp kravet frå Stortinget.
– Dei har bedt oss kome med ei differensiering, så det skal vi gjere til hausten, seier Limi.