Utrykningsmannskaper frustrerte over utstyrsmangel

Helse-, politi- og brannmannskaper står uten nødvendig utstyr, og konsekvensen er at de tar sjanser de ikke bør ta, sier lederen av Utrykningspersonellets fellesutvalg.

Jan-Olav Vagle

– Vi får hendvendelser fra både brann, politi og helse om mannskaper som er frustrerte på grunn av ustyrsmangel, forteller Jan-Olav Vagle.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

I forrige uke rykket både politiet, ambulansetjenesten og brannvesenet ut til elva Iešjohka ved Karasjok for å prøve å redde en mann som falt i vannet da båten han satt i kantret.

Flere av redningsmannskapene hadde likevel selv verken rednings- eller flytevester på seg.

Les: – Ikke godt nok forberedt

Brannsjefen i Karasjok innrømmet overfor NRK at de ikke var godt nok ustyrt under aksjonen, og at dette var for dårlig.

– Jeg ser at vi er for dårlig forberedt på drukningsulykker. Vi har lite og for dårlig utstyr og vi mangler trening i slike situasjoner, uttalte brannsjef Alf Isaksen i Karasjok.

En mann omkom da båten han satt i kantret i elva Iesjohka i Karasjok

Flere av de som var ute i elva for å prøve å redde en mann ved Karasjok hadde ikke på seg redningsvester.

Foto: Tipser / Scanpix

Dette er heller ikke noen unik situasjon virker det som når styrelederen i Utrykningspersonellets fellesutvalg får høre om episoden.

Brannsjef Alf Isaksen i Karasjok

Brannsjef Alf Isaksen i Karasjok innrømmet at de var for dårlig utstyrt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er helt klart i denne typen hendelser at vi møter utstyrsutfordringer, forteller Jan-Olav Vagle som sitter som leder i landsstyret for Utrykningspersonellets fellesutvalg.

Utvalget er et tverrfaglig samarbeidsorgan for alle utrykningstjenester, både brann, politi og helse.

– Frustrerte mannskaper ringer oss

Han kan fortelle at det er økonomi som ofte er problemet når mannskaper rundt om i landet sliter med for lite og for dårlig utstyr til å gjøre jobben sin.

– Vi får hendvendelser til utvalget fra frustrerte mannskaper både innen for politi, helse og brann som synes de har for dårlig utstyr, sier Vagle.

Ifølge Vagle er det blant annet utstyr for aksjoner av samme type som den de hadde i Karasjok, og nok utstyr ved store ulykker som ofte er problemet. Ofte kan også ustyret være dårlig og gammelt. Utvalgslederen skulle ønske utstyret alltid var der når det trengtes.

– Likevel er det vanskelig at alle skal ha alt tilgjengelig utstyr til alle mulige hendelser. Det er veldig mange forskjellige hendelser utrykningspersonell kommer ut for i løpet av et år, men ser man at det er spesielle hendelser som kommer igjen bør det settes inn midler slik at det kjøpes nødvendig utstyr, formaner Vagle overfor ansvarlige kommuner.

Av erfaring vet han at brannmannen eller ambulansesjåføren så gjerne vil redde liv at de kan utsette seg selv for fare.

Gjenopplivning i Iešjohka etter ulykke

Redningsmannskapene kjempet lenge for å prøve å redde livet til mannen som hadde falt i elva Iešjohka, men måtte innse at han druknet.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Strekker oss kanskje for langt

Ved redningsaksjonen i Karasjok kan man se på bilder at politi og ambulansepersonell står i båter uten flytevest eller annet sikkerhetsutstyr. De speider etter den savnede mannen i håp om å finne ham og redde liv. Akkurat dette kan være konsekvensene av for lite utstyr forteller Vagle.

– Konsekvensene er at mannskapene tar sjanser og strekker seg lengre enn det de kanskje bør gjøre. Slik er vi laget vi som jobber i utrykningstjenestene. Vi vil så gjerne, og gjør derfor alt vi kan for å redde liv og verdier, forteller utvalgslederen som også jobber i brannvesenet i Larvik.

Mangel på utstyr kan derfor utsette mannskapene som er ute for å redde mennesker for direkte fare.

– Utfordringen vil alltid være der for utrykningspersonell når du står overfor en situasjon der det står om liv og helse. Da vil du prøve og gjøre det du kan, og da er det selvfølgelig beklagelig hvis man ikke har tilgjengelig det utstyret som trengs, sier Vagle.

SISTE NYTT

Siste meldinger