Barnefamilier taper millioner på voldsom prisvekst

Årsaken er den usedvanlig sterke prisveksten som rammer Norge og en rekke andre vestlige land.

Den innebærer at sosiale ytelser som ikke økes i takt med prisveksten, i realiteten blir lavere enn i fjor.

– Vi står midt i den største priskrisen siden 1988. Likevel er det ingen storstilte tiltak for å hjelpe folk med å få endene til å møtes, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.

– Det er vel og bra at sosialhjelpen blir justert, men samtidig blir barnetrygden mindre verdt for hver måned som går og pensjonister, studenter, uføre og andre får ingen håndsrekning, sier hun.

I budsjettavtalen har SV fått gjennomslag for å prisvekstjustere sosialstønaden, et tiltak som koster 71,7 millioner kroner. Men ni andre stønadsposter blir ikke justert. Den største av dem er barnetrygden.

Mottakerne av disse ni stønadene vil samlet tape 312 millioner kroner på at satsene ikke blir prisjustert i andre halvår av 2022. Helårseffekten til neste år blir det dobbelte – altså 626 millioner.

Dette koster det å prisjustere ytelser med 3,4 prosent (fra 2021-nivået) i 2. halvår 2022.

– Det utgjør i realiteten et kutt, selv om kronesummen ikke kuttes, sier Martinussen.

Og tapet for de som mottar ytelsene, kan også bli større. Prisveksten kan nemlig bli på godt over 3,4 prosent i år, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

– De som har minst, får mer

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier partiet har prioritert dem med dårligst råd i forhandlingene.

– Det blir dyrere å leve, og én av SVs viktigste prioriteringer har vært å sørge for at de som har minst, får mer. Vi får økt sosialhjelpen betydelig, og vi får flere inn i bostøtteordningen, sier hun til NRK.

SV har i tillegg til prisjustering av sosialstønaden fått forhandlet inn økt bostøtte de neste fire månedene, et tiltak som koster 160 millioner kroner.

– Det er konkrete, håndfaste gjennomslag som kommer til å bidra til å sette mat på bordet og betale husleien til faktiske folk over hele landet.

Kaski mener samtidig det ville vært mulig å gjøre flere grep for omfordeling ved å øke formuesskatten. Men det ville ikke regjeringspartiene være med på.

– Det er mye vi gjerne skulle gjort i budsjettet. Jeg skulle gjerne gjennomført hele SVs partiprogram. Men det går ikke. Ikke i revidert nasjonalbudsjett. Og ikke når SV må bli enig med to regjeringspartier med andre prioriteringer, sier SVs finanstopp.

– Lite til vanlige folk

I budsjettavtalen blir det brukt 2,5 milliarder kroner på å endre bistandspolitikken. Dette viser at SV og regjeringen totalt mangler kontakt med hva vanlige folk er opptatt av nå, mener Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Det har aldri vært større behov for å hjelpe vanlige folk i Norge som ikke klarer å betale regningene sine. Da er det mildt sagt sjokkerende at bistand ble den største kampsaken og den største vinneren av forhandlingene, sier hun.

– Det folk trenger nå er reduserte priser ved å reduserte avgifter, ikke mer til bistand, laks og myr. Frp foreslår derfor å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften, samt halvere matmomsen.

Også interesseorganisasjonen NAF reagerer på at regjeringen ikke gjør bensin og diesel billigere for bilistene. Prisene har nådd nye høyder de siste dagene.

– De svikter alle som nå sliter med de skyhøye drivstoffprisene. Kraftige avgiftskutt ville hjulpet på folks økonomi i en tid hvor alt blir dyrere, sier kommunikasjonsrådgiver Ingunn Handagard.

Kaski sier det ville vært lite poeng i å prioritere et kutt drivstoffprisene – og sier SV lever godt med å prioritere bistand framfor bensin.

– Vi måtte ha brukt flere titalls milliarder for å kanskje klare å påvirke pumpeprisen slik systemet er i Norge. Det er det ikke verdt. Det er for usikkert, det er for høy kostnad.

– Brutalt kutt

Andre nestleder i Høyre, Tina Bru, mener politikken til regjeringen ikke bærer preg av å være bekymret for folk sin økonomi.

– Høyre vil ikke risikere at renta øker mer enn allerede varslet. Derfor er vår hovedprioritet å ta ned oljepengebruken med 5,4 milliarder. Vi må dempe presset i økonomien og gjøre det vi kan for å minske presset på pris og renter som folk, familier og bedrifter opplever, sier Bru.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier han er glad SV fikk prioritert bistand.

– Men samtidig er det et brutalt kutt på 1,1 milliarder kroner til verdens fattigste, og det opprører meg.

MDG sier seg heller ikke fornøyd med budsjettet.

– Her er det fortsatt full satsing på oljeindustrien og kutt i bistand og kollektiv, sier Lan Marie Berg.

– Samtidig overfører de 500 millioner til kollektivtransporten. Er ikke det bra?

– Det er i realiteten et kutt for det lå inne omtrent 800 millioner kroner som de har kuttet. Så legger de på 500 millioner kroner med den andre hånden og kaller det en satsing.

Strid om oljeboring i iskanten

SV jaktet i forhandlingene også på en seier på klima- og miljøområdet. Og partiet fikk gjennomslag for at det ikke blir boring nær eller i iskanten, ettersom tre oljeblokker der ikke blir lyst ut i neste åpningsrunde.

Frp frykter dette er begynnelsen på slutten for oljenæringen under rødgrønt styre, og peker på at Norge må være en pålitelig leverandør av olje og gass når det er krig i Europa.

Også Norsk olje og gass er skuffet over grepet.

– Hvis Norge skal opprettholde et stabilt nivå på gassleveransene til Europa må vi fortsette å lete og finne mer gass. Da er det et uheldig signal å trekke tilbake leteområder på norsk sokkel, sier avdelingsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen.

Miljøbevegelsen er derimot langt mer optimistisk.

– Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn det vi kan forbrenne, og da er det helt på trynet å fortsette å lete etter mer, sier leder Gina Gylver.

Naturvernforbundet takker SV for det de kaller en viktig oljeseier.

– For en gangs skyld har regjeringen lyttet til miljøfaglige råd om å ikke bore etter enda mer olje innenfor den sårbare iskantsonen, sier leder Truls Gulowsen.