Fra idé til arbeidsplasser: Norske gründere deler sine erfaringer

Hopp til innhold

– Jeg kunne ikke hatt det noe bedre, tror jeg, sier en fornøyd Maiuran Loganathan.

25-åringen fra Groruddalen i Oslo jobber med å utvikle en idé. Han prøver sammen med kompiser å finne ut av hva slags problemer de kan løse for studenter.

Ideen er ikke helt ferdig, og han holder den litt hemmelig. Men røper at det dreier seg om den sosiale delen av å være student.

– Jeg skal si ifra når pitchen er klar!

Men han får hjelp på veien, og folk har trua på ham.

– Han kan bli Norges beste, en framtidig enhjørning, sier gründer-ekspert Rolf Assev som har fulgt Loganathan siden han var 16 år.

Assev har jobbet sammen med flere som er i ferd med å lykkes.

Curipod-gründer Jens Aarre Seip
- Han var skikkelig skolelei og droppa ut av videregående
- På folkehøyskole fant han igjen læringsgleden, men syns tradisjonell klasseromsundervisning kan være demotiverende
- Han er en av gründerne bak Curipod som er et interaktivt undervisningsverktøy for lærere.
- Nå har han blitt entusiast for god norsk pedagogikk, blandet med høyteknologi.
- 150.000 lærere, blant annet i USA, Australia, i Ecuador og Den dominikanske republikk, har registert seg.
– Vi har et mål om å nå alle klasserommet i hele verden. Men vi er ikke der ennå.

– Velkommen til framtida!

Hos Oslo Startuplab i Forskningsparken er Rolf Assev ikledd rød hettegenser. Han viser kry fram lokalene hvor gründer-spirer dukker opp én etter én idet klokka har passert 9.

Hvorfor tror Assev at Maiuran Loganathan er et navn vi bør merke oss?

Startup-lederen er opptatt av at den indre drivkraften er viktigst for å lykkes.

– Det viktigste er å ha «passion i øynene». Det å brenne for å løse et problem, sier Assev.

Han forteller at Maiuran Loganathan er en sånn. 25-åringen ble bitt av oppstart-basillen da han jobba med ungdomsbedrift. Så tok han videregående på ett år, men ville ha litt bedre karakterer – så han tok ett år til.

Etter videregående tok han en grad i økonomi ved Minerva University, på et studium der bare 1,9 prosent av søkerne kommer inn. Da han kom tilbake til Norge, skjønte han at han trengte å lære koding. Så han satt en hel sommer og lærte seg det på egen hånd. Deretter fikk han seg en kodejobb.

Sist ut av initiativ var at han ville han lære mer om salg, så han ble dørselger i én måned. Stadig med mål om å kunne løse et problem.

– Jeg tror det er veldig sånn startup-mentalitet, sier Loganathan selv.

Han har flere å hente inspirasjon fra.

Gelato-gründer Henrik Müller-Hansen
- Han lette etter problemer i tre industrier: Antikk, optikk og trykk.
- Problemet han fant, var at det ble store klimautslipp og dyrt å sende trykt materiale fra et sted i verden til et annet.
- Løsningen ble en digital plattform som gjør at selve produksjonen kan skje nærmere kunden.
- Startet Gelato i 2007
- Gelato ble enhjørning i 2021.
- Inspirert spesielt av mammaen som utdannet seg i voksen alder.
– Å jobbe med personer jeg elsker å jobbe med, med fokus på noe som jeg mener gir mening, det er min drivkraft.

Færre vil satse

Men ikke alt er bra i Gründer-Norge.

Det er ikke så mange unge som ønsker å starte egen bedrift som før. Det viser undersøkelser gjort av Innovasjon Norge. Patentstyret får også færre søknader, ifølge årsrapporten deres.

Administrerende direktør i Innovasjon Norge peker på flere grunner:

– Usikkerhet i verden kan gjøre det å ta risiko vanskeligere enn før. Men også høye renter og valutakurser spiller inn, sier Håkon Haugli.

En annen årsak kan være at det stort sett går bra i norsk næringsliv. Det betyr at flinke folk og penger trekkes dit.

Men Haugli sier vi trenger dem som tør å satse stort og bli store suksesser som enhjørningene.

Skummelt eller suksess

For mange så kan det å starte for seg selv høres skummelt ut. Men Curipod-gründer Jens Aarre Seip mener risikoen gründere i Norge tar, er delt i to:

– Det er den faktiske, økonomiske, rasjonelle risikoen. Den er egentlig ganske lav i Norge. Hvis en gründer i USA feiler, så har de ikke noe sikkerhetsnett, da sulter de. I Norge er det i verste fall en tur innom Nav, sier han.

– Den risikoen som er ganske stor, er jo risikoen for å feile og se litt dum ut. Den er jo ganske reell.

Å ikke lykkes har også Maiuran Loganathan kjent på. Forrige idé han jobbet med, var ikke god nok.

– Det var jo litt tøft egentlig, det kjennes jo litt på selvtilliten. For meg var det da viktig å gjøre noe annet en liten periode. Men så er det bare et spørsmål om tid før man kommer tilbake.

– Hvor er du om ti år?

– Om ti år så håper jeg jo at det vi bygger nå blir skikkelig bra. Sånn at vi ser tilbake på dette intervjuet og tenker: «– Ah, der var vi inne på noe», sier 25-åringen.