12. februar bestemte Justis- og beredskapsdepartementet at Najumuddin Faraj Ahmad, også kjent som mulla Krekar, skal utleveres til Italia så raskt som mulig.
Krekars forsvarer Brynjar Meling varslet at de vil klage vedtaket inn til Kongen i statsråd. Det gjenstår nå én uke av klagefristen på tre uker.
Meling har nå engasjert professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo og professor Eirik Bjørge ved University of Bristol til å skrive en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike.
– Kan ta flere år
Dersom Kongen i statsråd avslår Krekars klage har de planen klar.
– Da vil vi be Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om å forby Norge å sende Krekar til Italia, inntil Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fått behandlet vår klage ditt, sier jusprofessor Mads Andenæs til NRK.
Det å behandle en såkalt midlertidig forføyning vil gå raskt, mens det kan ta flere år å behandle selve klagen.
– Hvis vi vil får medhold i denne midlertidige forføyningen så vil Krekar bli her i de par årene det vil ta inntil Den europeiske menneskerettighetsdomstolen får tatt stilling til klagen, sier Andenæs.
– Veldig sjelden det innvilges
Gjermund Mathisen som har skrevet doktoravhandling om utlevering, sier det er svært sjelden at dette innvilges i utleveringssaker.
– Man kan be om det og domstolen kan innvilge det. Det har i hvert fall i utleveringssaker vært veldig sjelden at menneskerettighetsdomstolen har gitt en sånn midlertidig forføyning, sier Gjermund Mathisen til NRK.
– Når det er sagt, hver sak er unik, sier han.
Jusprofessor Mads Andenæs sier norske myndigheter må utsette utleveringen dersom menneskerettighetsdomstolen krever det.
– Ja, det må de. Det har norske myndigheter alltid gjort og det regner jeg med de vil gjøre selv i en så vanskelig sak som denne da politisk sett har blitt. Da vil ikke utleveringen bli gjennomført, og Krekar vil bli i Norge inntil Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har tatt stilling til saken. Det vil ta flere år, sier Andenæs.
– Alvorlige brudd på rettssikkerhetsgarantiene
Andenæs varsler at klagen skal handle om det de mener er meget alvorlige brudd på rettssikkerhetsgarantier, som også gjelder Krekar.
Han mener det er snakk om «en helt utrolig serie» med brudd på rettssikkerhetsgarantiene, som Krekar skulle ha dratt nytte av i de norske rettsprosessene mot ham.
– Utleveringsreglene er ikke noe som er til for å hjelpe politikere i et land som vil bli kvitt en person. Utleveringsreglene er der for å hjelpe land som vil straffeforfølge noen, altså Italia i dette tilfellet.
Andenæs mener det er dokumentert at det er norske myndigheter som har tatt initiativet til prosessene i Italia mot Krekar.
- Les også:
- Les også:
– Kan ikke nekte retur til Norge
I vedtaket fra Justisdepartementet står det at Krekar ikke kan komme tilbake til Norge dersom han blir frikjent i ankesaken i Italia, eller etter at han har sonet ferdig en eventuell dom.
Dette fordi han er varig utvist fra Norge.
Andenæs mener derimot at utlevering ikke betyr at norske myndigheter blir kvitt Krekar.
– Det ville være helt i strid med grunnleggende prinsipper om norske myndigheter ikke vil ta ham tilbake, slik at italienske myndigheter blir tvunget til å ta over ansvaret for ham fremover. Han er jo godt etablert i Norge, med familien, og har bodd her i mange år, sier jusprofessoren.
Justisdepartementet sier til NRK at justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) ikke kan kommentere innholdet i denne saken.
- Les også: Italia får samme «Krekar-problem» som Norge
- Les også: Solberg kan være inhabil i Krekar-saken