Det var EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen som la frem nyheten på en pressekonferanse mandag kveld.
– Dette er vår første vaksine. Flere vil godkjennes snart, om den viser seg å være effektivt, sier von der Leyen.
– Nå skriver vi et nytt kapittel i pandemien. Dette er en ekte europeisk suksesshistorie, sa hun videre, før hun la til at hun er stolt av legemiddelskapet BioNTech.
Også Bent Høie applauderer godkjenningen.
– Det er en fantastisk god nyhet, sier helseministeren til NRK.
Ifølge Høie betyr det at vaksinene kommer til Norge 2. juledag, og at vaksineringen trolig starter 27. desember.
– Det betyr at vi kan starte å beskytte noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet vårt.
Også statsminister Erna Solberg er optimist:
– Koronavaksinen er nærmere enn noen gang. Samme dag som solen snur og vi går mot lysere dager, så godkjenner EU den første koronavaksinen, sier Solberg i en pressemelding.
EUs legemiddelbyrå EMA ga tidligere i dag en betinget anbefaling av Pfizer og Biontechs koronavaksine. En betinget godkjenning gis før man har langtidsdata om effekt og bivirkninger. Selv om EMA har anbefalt at vaksinen godkjennes er det EU-kommisjonen som formelt godkjenner den.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Samarbeid med Sverige og EU avgjørende
– Utviklingen av en vaksine har skjedd i rekordfart. Er du trygg på at riktig vurdering er tatt?
– Jeg er veldig trygg på at de europeiske legemiddelmyndighetene, sammen med de norske og andre lands legemiddelmyndigheter, har gjort en god jobb til å ta en slik beslutning, selv om de har gjort det på kort tid.
– Hadde du trodd at vi skulle ha en vaksine 9 måneder etter at pandemien rammet oss?
– Jeg håpte veldig på det. Norge har vært en pådriver i å støtte utviklingen av en vaksine. Jeg er veldig glad for at vi er her, og det har krevd en enorm innsats fra hele verden for å få det til.
Høie peker på at samarbeidet med Sverige og EU har vært avgjørende for at Norge snart har vaksinedosene på plass.
– Jeg er redd vi hadde stått i en vanskelig situasjon uten medlemskapet vårt i EØS og samarbeidet vårt med EU. Vaksinekoordinator Richard Bergstrøm i Sverige har vært vår direkte link inn.
Starter på sykehjem
Høie forklarer at det er ulike avtaler på forskjellige typer vaksiner. I første omgang vil Norge få 50.000 pfizer-doser, så 40.000 pfizer-doser ukentlig, før det øker på i februar, ifølge Høie. Etter vil Norge også få tilgang andre typer vaksiner, som Modena-vaksinen, når den godkjennes.
Helsemyndigheten vil starte med å vaksinere beboere på sykehjem.
– Så vil vi utvide med nye risikogrupper. Vi må vurdere smittesituasjonen og etter hvert vil helsepersonell i førstelinje bli vaksinert.
I Storbritannia, USA og Canada har Pfizer og Biontechs vaksine allerede fått nødgodkjenning. I disse landene er vaksineringen allerede i gang, og hundretusenvis har alt fått vaksinen
– Var du bekymret for om EU ville lande på noe annet enn en godkjenning?
– Da hadde jeg blitt veldig overrasket ettersom flere land har godkjent den. Men det er viktig at EU gjør egne vurderinger.
Anbefaler å ta vaksinen
– Er vaksinen trygg?
– Vaksinen har god nok effekt og den samlede bivirkningsrisikoen gjør at den kan anvendes. Men den kan ha kortvarige bivirkninger, og når den er brukt over lengre tid kan man oppdage sjeldne, eller langvarige bivirkninger. Den usikkerheten vil alltid være der i en slik fase vi er i nå.
– For å vite langtidsbivirkninger må man vaksinere mange over lang tid. Skal man gjøre det, ville vi aldri kunne tatt den i bruk nå. Jeg kommer til å ta vaksinen og anbefaler andre til å gjøre det, sier Høie.