Hopp til innhold

FNs generalsekretær mener fossil energi gjør oss sårbare for kriser 

Invasjonen av Ukraina er en påminnelse om at det er viktig at verden blir mindre avhengig av fossil energi kontrollert av Putin, mener MDG.

uAxXaMKsJiY

En modul til Nord Stream-rørledningen er produsert ved en fabrikk i Russland

Foto: Anton Vaganov / Reuters

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Den helt nye delrapporten fra FNs klimapanel slår fast at klimaendringene truer mennesker og planeten vi bor på, og at det haster å gjøre seg klar for et endret klima.

FNs generalsekretær António Guterres.

– Faktaene er unektelige. Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Foto: John Minchillo / AP

FNs generalsekretær António Guterres understreket under fremleggelsen at hendelser akkurat nå tydeliggjør hvor sårbare vi er når vi fortsatt lener oss på fossil energi.

– Aktuelle hendelser gjør det tydelig at vår fortsatte avhengighet av fossilt brensel gjør verdensøkonomien og energisikkerheten sårbar for geopolitiske sjokk og kriser.

– I stedet for å bremse nedkarboniseringen av økonomien, er det nå på tide å påskynde overgangen til en fornybar energifremtid. Fossilt brensel er en blindvei, for planeten vår, for mennesker, og for økonomien vår, sier Guterres.

– Klimapolitikk er også fredspolitikk

Une Bastholm, Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG-partileder Une Bastholm.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Klimapolitikk er også fredspolitikk, mener MDG-partileder Une Bastholm.

– Både direkte og indirekte. De brutale effektene av klimaendringene vil øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt, sier Bastholm.

Hun sier at invasjonen av Ukraina er en påminnelse om hvordan energipolitikk, klimapolitikk og viktige geopolitiske hensyn vil spille inn på hverandre framover.

– Vi er nødt til å ta dette på alvor. Putin og flere andre diktaturer kontrollerer store olje- og gassressurser, og det gir dem politisk makt og penger. At Europa og verden blir mindre avhengig av denne fossile energien er i seg selv viktig, sier hun.

Klima og miljøminister Espen Barth Eide sier en overgang til fornybar energi vil være bra både for klima og for lands selvstendighet.

– Nå vil interessen for raskere overgang til fornybar energi bli enda større. Både fordi det er vikig fra et klimaperspektiv, men også fordi man på den måten kan gjøre seg mer uavhengig av import. For mange land importerer gass, som Europa gjør fra Russland, eller olje eller kull. Jo mindre du har bruk for det, jo mer uavhengig er du, sier han.

Oljeplattformen Troll C

Oljeplattformen Troll C.

Foto: Equinor / Øyvind Hagen

– Kriminelt

Guterres gikk også hardt ut mot det han kaller manglende lederskap i klimasaken.

– Faktaene er unektelige. Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sier han.

Han gjentok kravet om at verden må slutte med kull, den mest forurensende av de fossile brenslene. OECD-land må bli kvitt kull innen 2030, alle andre innen 2040, sier han. Men han retter også pekefingeren direkte mot oljenasjoner som Norge.

Som olje- og gassgigant kan du ikke påstå at du er grønn mens planene og prosjektene dine undergraver målet om netto nullutslipp i 2050, og ignorerer de store kuttene som må skje dette tiåret, sier Guterres.

– Umulig for Norge å snike seg unna nå

Gina Gylver i Natur og ungdom.

Gina Gylver i Natur og ungdom

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Rapporten må få drastiske og umiddelbare konsekvenser for norsk oljepolitikk, mener Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

– I dag er det umulig å snike seg unna eller komme med bortforklaringer. Norge må starte omstillingen vekk fra olje og gass i dag, sier Gylver.

Venstreleder Guri Melby mener Norge burde gå foran og stoppe leteaktivitet etter mer olje og etter mer gass.

– Hvis ikke denne rapporten er spiker i kista for å lete etter mer olje og gass, vet ikke jeg helt hva som burde være det, sier hun.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Nairobi
Foto: Eivind Molde / NRK

Barth Eide sier at om vi skal redusere og etter hvert eliminiere bruken av kull, olje og gass, må det også skje noe med etterspørselen.

– Men jeg tror vi skal ta innover oss at med en så alvorlig advarsel som dette, så er vi nødt til å investere i en mye raskere omstilling av energisystemet, både i Europa og i verden. Den reisen vi også må være med på, sier han.

– Mister muligheten til en levelig framtid.

I høst slo klimapanelet fast at det ikke lenger er tvil om at mennesker endrer klimaet, i en rapport som ble omtalt som «kode rød for planeten».

Rapporten klimapanelet la frem i dag, tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur. Det er dyster lesning. Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever i området som er «veldig sårbare» overfor klimaendringer.

Brann i Marokko

En person ser på brannen som spredde seg i Chefchaouen-regionen i Marokko sommeren 2021.

Foto: FADEL SENNA / AFP

– Dersom den globale innsatsen forsinkes ytterligere, mister vi den lille muligheten vi fortsatt har til å sikre oss alle en levelig framtid, sier Hans-Otto Pörtner, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

– Kort tid til 2030

Flere opposisjonspartier trekker frem hvor dårlig tid vi nå har.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sier det er knapt mulig å få en mer alvorlig rapport i fanget.

Mathilde Tybring-Gjedde

Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre.

Foto: Tore Linvollen / NRK

– Det er kort tid til 2030. Folk og bedrifter som skal gjennomføre store utslippskutt må vite hva hvilken klimapolitikk de må forholde seg til, sier Tybring-Gjedde.

– Handlingsrommet er lite, det er nå vi må begynne arbeidet mot å nå et nullutslippssamfunn, som også kan redde natur og folk fra katastrofale endringer, sier Lars Haltbrekken i SV.

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK

– Nå må regjeringen bevise at de faktisk vil øke Norges ambisjoner i klimapolitikken, sier Sofie Marhaug, Stortingsrepresentant for Rødt.

Verdens naturfond sier rapporten viser at konsekvensene av klimaendringer blir verre enn tidligere antatt, og farlige nivåer er nærmere enn forskerne før har beregnet.

– Det er vanskelig å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader, og rapporten viser at hver tidels grad betyr en stor forskjell for mennesker og natur. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

AKTUELT NÅ