Norgeshistoriens dyreste veiprosjekt har som mål å nær halvere kjøretiden fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord.
Målet er blant annet å lage mer effektive bo- og jobberegioner langs kysten.
Helt ferske tall som SV har fått fra Stortingets utredningskontor, viser at Statens vegvesen ved utgangen av 2017 hadde brukt 1242,8 millioner kroner på planleggingen av fjordkrysningene på E39.
SV mener pengebruken er så drøy at regjeringspartiene nå bør få kalde føtter.
– Noen må rope varsku
– Det er så feil bruk av midler, synes vi. Når vi har brukt over 1,2 milliarder bare på å planlegge disse fjordkrysningene, så mener jeg at noen må rope et varsku. Ikke minst regjeringspartiene bør få kalde føtter nå, sier transportpolitisk talsperson i SV, Arne Nævra.
Bare fjordkrysningene er kostnadsberegnet til 198 milliarder kroner.
Eksisterende fergestrekninger langs vestlandskysten skal erstattes med bruer og undersjøiske tunneler.
- Les også: Bru kan gi tredobbel trafikk
– Rygger inn i fremtiden
– Kostnadene bare øker og øker på å planlegge det som vi mener kan bli et luftslott. Vi rygger inn i fremtiden når vi planlegger en fergefri E39. Bare vedlikeholdsutgiftene vil dreie seg om sinnssyke summer, sier Nævra.
I Nasjonal transportplan sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet, som vil ta over 30 år å ferdigstille. Da er statskassa slanket med minst 340 milliarder kroner.
Beløpet er så stort at det tilsvarer en fjerdedel av det som ventes å bli statens totale utgifter for 2018.
Til sammenligning kostet Bergensbanen tilsvarende et helt statsbudsjett da den sto ferdig i 1909, ifølge BaneNor.
– Regjeringen burde heller brukt pengene på å utvikle elferger. Alt roper på at vi skal innføre elektrisk kystfart, sier Nævra.
Oppnår ikke samme tidsgevinst med elferger
Men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen forstår ikke SVs bekymring for planleggingskostnadene.
Med elferger oppnår man ikke å halvere tiden det tar å kjøre mellom sør og nord langs kysten, slik målsettingen er, påpeker statsråden. Bilistene må fortsatt bruke tid på å vente på fergene i stedet for å kjøre videre. Heller ikke målet om å lage større bo- og arbeidsregioner vil oppnås i samme grad, ifølge Solvik-Olsen.
Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileierforbund, har en fortid som generalsekretær i Frp. Han er sterkt imot fjordkrysninger i form av undersjøiske tunneler. Lastebileierne mener de både er trafikkfarlige og miljøfiendtlige – og mener løsningen kan være hyppigere ferger.
– Hvis man øker fergekapasiteten til 20-minutters ferger, som er fullt mulig, får man en ventetid ned mot 11 minutter. Det kan man fint leve med, sier Mo.
– Pengebruken veldig liten
Ketil Solvik-Olsen avviser at pengebruken er «hodeløs».
– Det er utgifter som vi har brukt over åtte år, og gjelder åtte fjordkrysninger. Så per fjordkrysning er pengebruken veldig liten, sier han.
Samferdselsministeren viser til at det i statsbudsjettet for 2017 ble satt av 1349 millioner kroner til planlegging av jernbaneutbygging (InterCity) på Østlandet.
– Så hvis SV får kalde føtter som følge av planleggingskostnader, er det jernbaneprosjektene man burde skrinlagt først, ikke veiprosjektene. Men vi skal gjøre begge deler, både bygge vei og jernbane, sier Solvik Olsen.