Felles front mot Støre: – Svikter de svakeste

Høyre-leder Erna Solberg, Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og KrFs første nestleder Dag Inge Ulstein har invitert NRK til toppen av Grand hotell i Oslo.

Med utsikt over Stortinget anklages Støre-regjeringen for å svikte de svakeste i samfunnet. Det skjer gjennom at regjeringen bygger ned tilbudene innen rus og psykisk helse, mener de fire partiene.

Ifølge dem setter Arbeiderpartiet ideologi foran et godt helsetilbud med sitt ferske landsmøtevedtak om å gi helseforetak mulighet til å si nei til etablering av private helseaktører i sitt område.

– De svikter de svakeste på flere punkter, hevder Høyre-leder Erna Solberg.

– Dette borgerlige ropet om flere private løsninger, synes jeg er underlig. Til og med Maggie Thatcher slo ring om vår felles helsetjeneste, og det gjør også denne regjeringen, kontrer helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Mer om helsepolitikken om litt, men først litt historie:

Et flertall av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF styrte landet i årene 2013 til 2021.

Erna Solberg og Høyre var i hele den åtte år lange perioden med borgerlig styre pådriveren for å samle de fire partiene under én paraply.

Samling

Nå har Solberg igjen klart å samle dem.

– Er målsettingen din å gå til valg som ett lag i 2025?

– Jeg håper jo at alle vil være tydelige på et skifte av regjering. Og så skal vi alltids finne ut hvem som vil sitte i regjering med hvem, men det viktigste er at vi er enige om grunnleggende politikk: Å bruke alle gode krefter for å hjelpe dem som har det vanskeligst innen rus og psykisk helse, sier Solberg til NRK.

I årene 2013–2017 satt Høyre og Frp i regjering sammen, men hadde en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Fra 2017 til 2021 var alle de fire partiene innom regjeringen, en kort periode også sammen.

Frp valgte i 2020 å forlate regjeringen og har i tiden etter vært hard i kritikken av KrF og Venstre.

– Sylvi Listhaug, er KrF og Venstre nå blitt spiselige igjen for Frp?

– Vi skal ha en diskusjon i partiet etter valget til høsten. Vår erfaring med å sitte sammen med Høyre var god, men da KrF og Venstre kom inn, var ikke det spesielt bra for regjeringen vi satt i.

Venstre-leder Guri Melby sier de fire partiene er enige om kritikken av Ap i helsepolitikken:

– Det er feil svar på de utfordringene vi står overfor innen helse, og da er vi nødt til å samles og vise frem at det finnes et alternativ som kan løse de problemene på en bedre måte, sier hun.

– Ikke kødd med de sårbare

Konkret reagerer de fire partiene på borgerlig side på at regjeringen har fjernet øremerkinger til en rekke organisasjoner innen rus og psykisk helse.

Som NRK tidligere har fortalt, har 60 av 73 organisasjoner fått avslag på søknad om tilskudd.

– Det er nesten så jeg ikke tror det jeg hører. Det er en systematisk ødeleggelse av mange av tilbudene, sier nestleder Ulstein, som stiller for KrF i partileder Olaug Bollestads fravær.

– For å bruke Støres egne ord: Ikke kødd med de mest sårbare. Og ikke kødd med dem som jobber med dem som trenger det aller mest, sier han.

Helseminister Kjerkol viser til behovet for åpenhet i tildelingen av offentlige midler.

– Tildeling av midler skal ikke være avhengig av om du kjenner en partileder eller driver god lobbyvirksomhet. Det skal være kvaliteten på de tjenestene folk får.

Skrotet fritt behandlingsvalg

De fire partiene er også kritiske til at fritt behandlingsvalg er fjernet. Ifølge Støre-regjeringen ble dette gjort «for å styrke vår felles helsetjeneste».

Ordningen ble etablert av Solberg-regjeringen i 2015. Den går ut på at private tilbydere av behandling kan inngå avtale med Helfo. Pasienter som blir henvist til behandling, kan fritt velge behandlingssted blant private og offentlige.

Partiene på borgerlig side peker på at mange av tilbudene fra aktører som har vært del av ordningen fritt behandlingsvalg, ikke finnes i den offentlige helsetjenesten.

– Vi gjorde mange viktige skritt, men vi kom ikke i mål på alt. Det som er dumt, er at regjeringen demonterer dette nå, sier Solberg.

Helse- og omsorgsministeren reagerer kraftig på påstander om at regjeringen setter ideologi over et godt helsetilbud og svikter de svakeste.

Hun minner om at selv «jernladyen» Margaret Thatcher som britisk statsminister på 80-tallet forsvarte det offentlige helsevesenet.

– Vi har en samfunnskontrakt i Norge om at alle skal ha tilgang på god behandling. Vi lykkes godt med det i Norge, fordi vi har en sterk offentlig helsetjeneste, sier Kjerkol.

– I årene som kommer, vet vi at det blir utfordrende å skaffe nok fagfolk. Da må vi sørge for at fellesskapet kan prioritere riktig.

Dagens regjering peker på at offentlige sykehus' utgifter til fritt behandlingsvalg har økt år for år.

Kjerkol minner om at regjeringen kjøper privat behandling for omkring 17 milliarder kroner i året og viser til at Solberg-regjeringen selv fikk evaluert ordningen med fritt behandlingsvalg:

– Evalueringen viste at den ikke hadde noe særlig innflytelse på ventetiden. Vi bruker ressursene og vi bruker private der det er fornuftig, sier hun.

Strammer inn

På sitt landsmøtet sist helg vedtok Ap å gi helseforetakene mulighet til å si nei til etablering av private helseaktører i sitt område.

– Hvis man er bekymret for helsepersonell, må man som Sykepleierforbundet, fokusere på de 17 000 sykepleierne som jobber med helt andre ting enn i helsevesenet, sier Solberg.

– Det kan jo nettopp være at du har alternativer som gjør at du blir værende som sykepleier.

For Ap handler dette om å verne om den utsatte arbeidskraften. Partiet frykter at private kan lokke til seg fagfolk fra det offentlige, til helsetilbud som ikke er like presserende som ved, for eksempel, et offentlig sykehus.

I praksis betyr dette at private selskaper kan få etableringsnekt, for man lokalt ønsker å beskytte «beredskapen» i sitt område.

– Hvis vi har et lokalsykehus som mangler fagfolk, mener vi fellesskapet også må kunne påvirke om det kommer en privat aktør og etablerer seg over gaten, sier Kjerkol.

Dette er imidlertid ikke regjeringens politikk. Regjeringspartner Senterpartiet har ikke tatt stilling til spørsmålet.

– Vi forholder oss til Hurdalsplattformens mål om et godt samarbeid med ideelle og at bruk av private aktører skal reguleres på en måte som sikrer offentlig styring, sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NRK i helgen.