Kritisk til Aps vedtak: – Utfordringene med bemanning kan og bør løses på andre måter

– Utfordringene med bemanning i helsesektoren kan og bør løses på andre måter enn å gi vetorett mot å etablere privat virksomhet.

Det sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder for Norsk Sykepleierforbund.

Hun presiserer at sykepleierforbundet ikke har behandlet vedtaket til arbeiderpartiet.

Under helgas landsmøte vedtok arbeidspartiet lørdag å begrense mulighetene til private aktører i norsk helsevesen.

Les også: Vil stoppe private helsetilbud

Men Aps landsmøte har ingen vedtak som sier at man skal tvinge helsepersonell til noe som helst, sier stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap).

– Det vi har tatt til orde for er å kunne ha noen verktøy i verktøykista for å kunne sette ned foten der man ser at opprettelsen av nye private aktører vil kunne true den offentlige helsetjenesten.

17.000 sykepleiere utenfor helsetjenesten

Sverresdatter Larsen mener at politikerne må ta innover seg at det er et fritt arbeidsmarked, og at det vil bli mer konkurranse om arbeidskraften i årene som kommer.

– Det største problemet er at det i dag er 17.000 sykepleiere som jobber helt utenfor helsetjenesten, ifølge SSB.

Sverresdatter Larsen sier at hun kjenner til at private aktører tilbyr lønn, arbeidstidsordninger og andre goder som oppleves som mer attraktivt enn hva som blir tilbudt i det offentlige.

– Hvis en slik utvikling skulle fortsette så må det offentlige helsevesenet lære at tilstrekkelig lønn rekrutterer, beholder og mobiliserer nødvendig kompetanse i tjenestene.

– Det er ikke sykepleiernes moralske ansvar å bufre for regjering eller arbeidsgivers manglende satsing på vår felles helsetjeneste.

Les også: Kutter vikarbyrå på sykehus: – Dobbelt så dyrt å leie fra byrå

Tror ikke forbud vil motivere

– Dette er ikke godt nytt, verken for pasienter eller helsepersonell.

Det sier Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris.

Direktøren sier at hun anerkjenner bemanningsutfordringer i deler av helsetjenesten. Men hun tror ikke et yrkesforbud vil motivere folk til å bli i eller søke seg til den offentlige helsetjenesten.

Hun mener at verken helseutdanninger eller jobber i helsetjenesten blir mer attraktivt om politikerne skal bestemme hvor folk skal jobbe.

– I en situasjon med rekordlange offentlige ventetider bør vi heller diskutere hvordan vi kan ta i bruk alle gode krefter, for å hjelpe pasientene som trenger det, heller enn å komme med yrkesnekt for helsepersonell i det private, sier Tunhold.

Ikke en trussel

Tunold mener at Aleris ikke utgjør en trussel, men heller er et supplement i helsevesenet.

– Vi sysselsetter under 1 prosent av legene i Norge, og under en halv prosent av sykepleierne. Vi drifter imidlertid svært effektivt. Hvis det offentlige kjøper kapasitet hos oss, vil vi raskt kunne ta unna køene og avlaste sykehusene på en kostnadseffektiv måte, sier hun.

– Det er et lagt større problem at 17.000 sykepleiere ikke lenger jobber i helsetjenesten, enn at vi har 250 sykepleier, som leverer god pasientbehandling.

Høyre vil bruke det private for å ta unna køene

Forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund, mener at det offentlige både skal stå for og finansiere helsetjenesten. Så kan det private kan være et supplement, som ikke konkurrere mot det offentlige.

Det opplever hun heller ikke at de gjør.

Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Trøen, mener at hovedoppgavene i helsevesenet skal løses av det offentlige.

Hun mener at den største utfordringen nå er at helsekøene øker.

– Det som er viktigst for Høyre er at det offentlige benytter seg mer av den private behandlingskapasiteten slik at pasienter ikke må vente i offentlig helsekø, men får behandling for det offentliges regning hos private, sier Trøen.

– Da er et samarbeid mellom private og offentlige helsetjenester, som bidrar til bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og nye arbeids- og samarbeidsformer viktig.

– Ikke en motsetning

Myrseth poengterer at deres vedtak er i tråd med de faglige anbefalingene fra Sykehusutvalget.

Hun mener at man både kan begrense mulighetene til private aktører og samtidig jobbe for å beholde og rekruttere nye helsepersonell.

– Jeg går ikke med på premisset om at det er en motsetning, sier Myrseth.

Hun trekker frem at de årlig bruker 14 milliarder kroner på langsiktige avtaler med private aktører.

– Men det kan ikke være sånn at den offentlige helsetjenesten skal stå for de tunge løftene og gjøre de prioriterte oppgavene, mens man i private sykehus skal gjøre de mindre prioriterte oppgavene, sier Myrseth.

– Da skaper man et todelt helsevesen, og det går vi ikke med på.