Anestesisykepleier Ronny Rasmusson tar imot NRK på en av to stengte operasjonssaler på Lovisenberg sykehus i Oslo.
Ved normal drift gjennomføres daglig mellom fire og fem planlagte operasjoner i denne salen, men tidligere i år ble den stengt ned.
Tross topp moderne utstyr, klarte ikke sykehuset å drifte rommet. Det var rett og slett ikke nok anestesisykepleiere å oppdrive.
Rasmusson er også fagsykepleier ved anestesiavdelingen på sykehuset og deltar derfor i rekrutteringen av nye kolleger – noe som ikke er enkelt.
– Det siste året har det vært langt færre søkere enn tidligere, sier Rasmusson.
Han forteller at det ikke er unormalt at det kun er én søker per stilling.
– Det er veldig urovekkende for fremtiden. Det er kanskje et tegn på at det utdannes for få anestesisykepleiere. I tillegg ser vi at de som søker seg til oss, jobber på sykehus i nærheten. Så vi tar og gir fra hverandre, sier Rasmusson.
Ingen søkere
Det er langt ifra bare Lovisenberg som merker at arbeidsmarkedet nærmest er støvsugd for spesialsykepleiere. Også ved Oslo universitetssykehus merker de at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere.
Ved flere avdelinger sliter de med å få tak i både anestesi- og intensivsykepleiere, som ved nevrointensiv på Ullevål. Der søker de etter tre intensivsykepleiere, men så langt har de ikke fått inn en eneste søknad.
– I slutten av en rekrutteringsfase har vi ofte ikke mer enn én, kanskje to aktuelle søkere. Men de har gjerne søkt andre stillinger også, så da gjelder det å handle raskt før de glipper, sier seksjonsleder Karoline Rugset Solberg.
På grunn av bemanningssituasjonen mangler de folk på jobb hver eneste dag.
– I løpet av et døgn mangler vi normalt 4–5 ansatte på jobb, sier Solberg.
Overtid
Nevrointensiven på Ullevål er en avdeling som tar imot pasienter med alvorlige hodeskader. De som jobber her er høyt kvalifiserte intensivsykepleiere, og Solberg er sjef for om lag 60 fast ansatte.
– For mine ansatte blir det en del overtid for å få det til å gå rundt. I tillegg må vi ta i bruk ekstravakter, både internt og eksternt, sier Solberg.
Ifølge Navs bedriftsundersøkelse mangler det 700 spesialsykepleiere og jordmødre i Norge, mens det mangler i underkant av 6000 sykepleiere. Tallene er et estimat for utviklingen i inneværende år.
Men hvor mange som faktisk mangler akkurat nå, er vanskelig å fastslå, for etter to krevende pandemiår, valgte flere spesialsykepleiere å slutte.
Venter på kommisjonen
For å møte utfordringene og mangelen på sykepleiere har regjeringen opprettet en helsepersonellkommisjon som skal foreslå tiltak for å få utdannet flere.
– De skal levere sin anbefaling i starten av februar. I tillegg har vi fulgt opp med utdanningsstillinger, sier helseminister Ingvild Kjerkol og sikter til 230 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere.
Øyvind Skraastad er leder ved akuttklinikken ved OUS. Han sier at de nye utdanningsstillingene og utredningene hjelper lite på situasjonen de står i nå.
– Vi trenger en type strakstiltak for å dekke opp manglene. For oss er det vanskelig å forstå at det skal gå flere år før vi får en grunnbemanning som er god nok, sier han.
Klinikksjefen roser sykepleierne på OUS for deres faglige kompetanse og ikke minst lojalitet og bidrag for å få det til å gå rundt, men innrømmer at det koster.
– Det er en ekstremt viktig jobb, men mangelen på arbeidskraft fører til stor slitasje, også på lederne som skal sørge for å fylle vaktlistene, sier Skraastad.
Ingen «quick fix»
Helseminister Kjerkol har ingen «quick fix» på utfordringene sykehusene står i denne vinteren, og sier at det er viktig at sykehusledelsen tar ansvar og sørger for at de har tjenester som kan ta imot pasienter som trenger hjelp.
– Jeg kan ikke si hva hvert enkelt sykehus skal gjøre, men jeg vet at både ledere og tillitsvalgte er opptatte av dette, sier Kjerkol.