Hopp til innhold

Etterlyser abortløfter fra Hareide

KrF-leder Knut Arild Hareide vil ikke love at han vil kreve endringer i abortloven dersom han skal lede partiet i regjeringsforhandlinger. Det vekker reaksjoner.

Morten Dahle Stærk

ABORT: KrFs retningsvalg gjør at alle snakker om KrF for tiden. Morten Dahle Stærk i organisasjonen Menneskeverd mener partiet har en «historisk mulighet til å stoppe diskriminering av mennesker med Downs syndrom».

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Jeg kunne ønske at han kom enda tydeligere på banen og bekreftet at dette vil bli en sentral del av forhandlingene dersom KrF bestemmer seg for å gå i regjering, sier Morten Dahle Stærk til NRK.

Han leder organisasjonen Menneskeverd, som kjemper mot abort og aktiv dødshjelp. Sist torsdag satte de agendaen med et utspill i VG: «Hvis KrF skal gå i regjering, bør kvinner nektes abort etter uke 12. hvis barnet har Downs syndrom».

Ropstad med abortkrav

Noen timer senere svarte KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad på utfordringen i samme avis. Ropstad, som ønsker at KrF går inn i dagens regjering, etterlyste svar fra Høyre og Ap om de er villige til å fjerne paragrafen som åpner for senabort ved sykdom hos barnet.

Rett før klokken 18 fredag kom svaret fra Erna Solberg. I et VG-intervju sa statsministeren at hun er villig til å forhandle endringer i abortloven, dersom hun kan få KrF inn i sin regjering.

Som NRK forteller onsdag formiddag hadde KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad dialog med Høyre før han utfordret statsministeren om abort.

Hareide ble tatt på senga av Solbergs utspill, og måtte svare på direkten da han deltok i Dagsnytt atten i en annen debatt. Der sa Hareide at Solbergs invitt var «noe å ta med seg». Samtidig ville han ikke love at han ville løfte kravet om å fjerne paragraf 2 c (se faktaboks) inn i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Kommer ikke med krav nå

Stærk sier til NRK at det er «oppsiktsvekkende» om Hareide ikke bruker situasjonen partiet nå står i til å løfte kampen mot det de mener er et sorteringssamfunn.

– Han bør kjenne sin besøkelsestid. Dette er en historisk mulighet til å gjøre noe med sorteringsparagrafen og tvillingabort. Han bør avklare at dette blir en del av regjeringsforhandlingene, uansett hvilken side de går til.

Men den avklaringen får han ikke.

– Vi har selvfølgelig ikke lagt fram våre krav til en regjeringsforhandling. Det skal vi gjøre etter at vi har gjort vårt veivalg 2. november, sier Hareide og understreker at kampen mot paragraf 2c og tvillingabort er viktig for ham og KrF.

– Ropstad har jo lansert det som et krav allerede. Hvorfor kan ikke du si det samme?

– Det er fordi jeg ikke ønsker å starte regjeringsforhandlinger før vi er enige om at det vi skal. Jeg har hele veien sagt at vi ikke skal stille krav før vi har bestemt at vi ønsker å gå inn i regjering, svarer Hareide.

Knut Arild Hareide i trappa på Stortinget

TRAVEL MANN: Knut Arild Hareide ankommer KrFs gruppemøte onsdag.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Martine Tønnessen, leder i ungdomspartiet KrFU, mener det er helt naturlig at Ropstad løfter dette som krav allerede nå. Både Ropstad og Tønnesen vil gå inn i dagens regjering, mens Hareide som kjent har rådet partiet å søke samarbeid med Ap og Sp.

– Knut Arild bør klargjøre hvor han står og si om dette blir et krav, eller ikke, sier hun til NRK.

KrFU-leder: – Høyre forstår oss bedre

KrFU-lederen viser til at mens Solberg åpner for å forhandle om dette, har Ap-leder Jonas Gahr Støre sagt at det ikke er aktuelt.

– Jeg opplever at dette viser at Ap ikke ser viktigheten av disse tingene for KrF, mens Erna Solberg skjønner hva som er viktig for oss, sier Tønnessen og spør:

– Hvilke andre saker kan vi få gjennomslag for i regjering med venstresiden, som gjør det verdt å forhandle vekk muligheten for å få gjennomslag i abortdebatten på høyresiden?

Men Høyres regjeringspartnere Frp og Venstre har allerede varslet at de ikke går med på Ropstads krav. Også internt i Høyre er motstanden stor.

Stærk i Menneskeverd tror likevel KrF kan få gjennomslag «når man kommer i dybden i forhandlingene».

– De første reaksjonene viser motvilje mot å gjøre noe med abortloven, men jeg føler meg sikker på at begge sider vil gå inn i diskusjonen om sortering når man har gjort unna de første rundene. Venstresiden i norsk politikk kan ikke i lengden forvare at det er en diskriminerende paragraf i lovverket, sier han.

AKTUELT NÅ