Støre: – Dette er en nedtur

– Dette er ikke stimulans til nært samarbeid. En slik opptreden i strid med norsk lov stimulerer ikke samarbeidet mellom Norge og Russland, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NRK.

Arbeiderparti-politikere og -ansatte var blant de rammede av dataangrepet. Støre kaller et angrep på Norges nasjonalforsamling for helt uakseptabelt.

– Vil det skade Norges forhold til Russland?

– Relasjonen mellom Norge Russland har oppturer og nedturer. Dette er en nedtur, sier Støre.

Tirsdag gikk regjeringen ut med at Russland sto bak dataangrepet mot Stortinget som ble kjent i august.

Solberg: – Vi føyer oss ikke

– I hvilken grad er det aktuelt å tiltale noen eller utvise noen i forbindelse med angrepene mot Norge?

– Det vi har gjort nå er å gi en reaksjon, og reaksjonen er at vi har tydelig sagt at vi vet hvem som står bak. Spørsmålet om tiltale er et påtalemessig spørsmål som dreier seg om etterforskning, og som man vet har mye høyere krav til bevisføring, sier Solberg til NRK.

PST etterforsker fortsatt angrepet, sa kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken til NRK tirsdag.

– I hvilken grad har allierte som USA og Tyskland bidratt til å kunne peke på russerne?

– Jeg kommer ikke til å gå inn på noen av grunnene eller kildene til dette. Dette har regjeringen fått en dokumentasjon som var tydelig nok til at vi mener at dette er riktig å gjøre.

– Fra hvilken del av Russland kom det, var det fra GRU (Russlands etteretningstjeneste, red.anm.)?

– Jeg kommer ikke til å gå lenger inn i dette.

Russland avviser Norges anklage

– Russland er en nabo. Hvor viktig er det å ha en god relasjon til Russland fremover?

– Det er viktig å ha en god relasjon til Russland fremover. Men vi kan ikke tillate at et naboland som vi ønsker en god relasjon med faktisk angriper vårt viktigste demokratiske institutt gjennom et innbrudd i deres datasystemer.

NRK forklarer

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

E-post på mange måter nøkkelen til vårt digitale liv. Der finner man ofte samtaler som går flere år tilbake i tid og sensitive dokumenter.

 

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Ved å få tilgang til en e-postkonto, kan man også få tilgang til andre tjenester på nett. Man kan oppgi på en nettside at man har glemt passordet. Da kommer det en lenke til e-postkontoen, og man får tilgang til nettstedet. 

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Hvordan får hackere tilgang til noens e-post?

Det er ganske vanlig at folk bruker det samme passordet flere steder. Enkle passord kan en hacker gjette seg til. Mange har også passord på avveie fra tidligere datainnbrudd, noe hackere flittig bruker i nye angrep.

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Er vanlige folks e-post utsatt?

De siste årene har det blitt stadig mer populært å angripe bedrifter og organisasjoner med såkalte løsepengevirus. Slike virus stenger alle datamaskiner de får tilgang til. Mange av disse angrepene starter med en tilsynelatende uskyldig epost sendt til en eller flere ansatte i bedriften.

 

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Det er også vanlig at kriminelle angriper private e-postkontoer til personer med en viktig rolle i et selskap. Disse hackerne har gjerne finansielle motiver for angrepet.

Når private kontoer blir angrepet, er det fordi eieren på en eller annen måte er interessant for angriperen. 

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Hvordan kan jeg sikre meg mot å bli hacket?

Det viktigste du kan gjøre er å få deg tofaktor på e-postkontoen du har på jobb og privat. Med tofaktor får du en unik og midlertidig kode på sms eller i en app. Det gjør det mye vanskeligere for en angriper – nå må de vite både passordet ditt og den unike koden for å bryte seg inn.

 

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

Eksperter anbefaler også at man skaffer seg en såkalt passord manager. Det er et program som lagrer alle passordene dine på ett sted. Slik kan du ha forskjellige passord på alle nettsider, samtidig som du bare trenger å huske ett passord.  

Les mer om saken her:

Forrige kort

Neste kort

– Hva vil du gjøre for at relasjonen skal være god selv om dere peker på dem som ansvarlige for dataangrepet?

– Noe av det aller viktigste vi viser er at vi evner å gi tydelig beskjed når russerne gjør ting som vi vet at de gjør. Det er også grunnlag for bedre samarbeid fremover. Rett og slett at vi ikke føyer oss, men er tydelige tilbake, sier Solberg.

Russlands ambassade i Norge sa tirsdag at beskyldningen var uakseptabel.

– Vi ser på dette som en alvorlig og tilsiktet provokasjon, og som ødeleggende for bilaterale forhold. Vi krever en forklaring fra norsk side, skrev ambassaden på Facebook.

Kan beskrive endring i policy

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole sier det er mange grunner til at regjeringen er tilbakeholdne med informasjon om kilder og samarbeidspartnere.

Karlsen er også vararepresentant for Frp på Stortinget. Han tror ikke regjeringen ville gått ut slik de gjorde tirsdag, med mindre man var sikker på at informasjonen stemte.

• Les også: Russisk etterretningsekspert: Uinteressant og meningsløst å grave i Stortingets e-post

– Jeg er sikker på at de har veldig godt bevis for det de gjør. Ellers ville de aldri tatt den politiske risikoen, sier Karlsen.

– Hva slags bevis er det de kan sitte på som gjør at de mener dette?

– Det er nok etteretningsinformasjon, som de enten har skaffet selv eller som de har fått i samarbeid med allierte. Eller så kan det være tekniske bevis i forbindelse med hackingen som gjør at de er sikre på det de går ut og sier, sier Karlsen.

– Fremstår som alvorlig

Frp-leder Siv Jensen sier hun legger til grunn at informasjonen fra regjeringen stemmer.

– Dette fremstår som en veldig alvorlig sak. Derfor er jeg veldig glad for at Utenriksdepartementet har iverksatt de tiltakene som de har gjort, sier Jensen til NRK.

Dataangrepet har ført til skjerpede sikkerhetsrutiner ved Stortinget.

Leder for cyberprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier, Bjørn Svenungsen, sier til NRK at det at Norge nå har gått ut med hvem man mistenker å stå bak angrepet kan beskrive en endring i policy.

– Det er gjerne en helhetlig vurdering og en kontekst som gjør at man mener det er overveldende sannsynlig hvem som står bak. I dette tilfellet blir det Russland, sier Svenungsen.

E-poster kan brukes som pressmiddel

Tidligere har norske myndigheter vært mer forsiktige før man attribuerte en annen stat:

– For meg virker det som det er en felles oppfatning blant likesinnede om at det nå er på tide å sette foten ned for denne typen hendelser, sier Svenungsen.

Karlsen sier at Stortinget behandler en rekke saker som er av interesse for Russland.

Han forklarer at det foregår utveksling av informasjon og synspunkter mellom regjeringen og Stortinget, som kan gi et bilde av hvilken uenighet som finnes om ulike saker.

– Og det kan utnyttes for å påvirke saker i en retning Russland ønsker. Det er klart hvis de kommer i ettertid, når Stortinget har gjort vedtak, så er det for sent. Men kommer de inn i prosessen før, så er det mulig for Russland å påvirke, sier Karlsen til NRK.

Personopplysninger i e-poster

Ifølge Karlsen kan Russland bruke e-postene til stortingsrepresentantene til å finne eksempelvis kritikk eller uenighet blant samarbeidspartnere, eller personopplysninger.

Dette kan brukes til skape splid, eller til å legge press på enkeltpersoner.

– Det kan jo være noe så uskyldig som en e post til legen. Indikasjoner på dårlig økonomi kan finnes i søknader om forbrukslån, eller lignende. Dette kan Russland ønske og utnytte, ved å legge press på representanter, sier Karlsen.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt sier til NRK at stater går ut med informasjon om hvem som står bak et angrep for at det skal være belastende for aktøren som står bak.

Norge må legge frem mer detaljer

– Tanken med å gå ut å si hvem man mener står bak er å avskrekke, at det skal være belastende for den som gjør dette. Men man må nok følge opp med litt flere detaljer, om hvorfor man har kommet til denne konklusjonen.

Samtidig sier Friis at norske myndigheter må gå ut med mer informasjon for å underbygge påstandene som kom på tirsdag. Han mener det er mulig å dele mer, uten å si for mye.

– Men skal man hindre at dette bare blir påstand mot påstand og at Russland bare svarer med motanklager, så bør man underbygge til en viss grad de påstandene man har med noe mer fakta enn det Norge har gjort til nå. Det har amerikanere og briter gjort tidligere, sier Friis.