Er ulvejakt moralsk riktig? Vi spurte filosofene

– Nå er det naturens tur, sa klima- og miljøminister (Ap) Espen Barth Eide etter at naturavtalen ble banket gjennom i Canada rett før jula.

Så dro han hjem og forsvarte vedtaket fra rovviltnemndene om at 21 av Norges rundt 120 ulver skulle felles innenfor ulvesonen i Norge.

Nemndene og Barth Eide mener at fellingen vil «bidra til konfliktdemping og til å øke tilliten til rovviltforvaltningen».

En rekke naturvernorganisasjoner klaget på vedtaket. Fellingen ble midlertidig stanset. Men på fredag 3. februar besluttet Lagmannsretten til slutt at den skulle finne sted.

Jus er jus. Men et annet, kanskje mer grunnleggende, spørsmål er hvordan vi kan tenke på ulvejakten fra et moralsk perspektiv.

Er det rett eller galt å felle ulv?

NRK har spurt to moralfilosofer som har forsket på akkurat dette.

Erica von Essen forsker ved Universitetet i Stockholm og Høgskolen i Innlandet, og har tenkt mye på ulvejakt.

Hun har selv vært med jegere under lisensfelling, og innrømmer at hun heller mer mot deres side av saken.

– Jeg har tilbrakt mye tid sammen med jegerne og sett deres perspektiv. Jeg blir alltid kritisk når jeg ser utenforstående kommentere utelukkende på det lave antallet ulv. De forstår ikke sammenhengen, sier Erica.

Det betyr ikke at hun mener at alle ulver må drepes.

– Samtidig er jeg helt enig i at ulven har en rett til å eksistere. Det mente også mange av jegerne jeg intervjuet.

Filosof Morten Tønnessen holder til i Stavanger, der han forsker på liv, natur, dyr. Også Morten har tenkt mye på ulvejakt.

Men Morten har et annet perspektiv enn Erica.

– Jakt på ulv og felling av ulv har et for stort omfang i dag. Jeg mener at det ikke moralsk lar seg forsvare på en god måte, sier Morten.

Det betyr ikke at all jakt og felling er galt.

– Det å mene at det drepes for mange ulv er ikke nødvendigvis det samme som å være imot all jakt på eller felling av ulv, understreker Morten.

Det er så mye man kan si om saken, så vi legger for ordens skyld med en liten oversikt over de vanlige argumentene for og imot ulvejakt.

Så kan filosofene våre se litt nærmere på tre viktige punkter: Følelser, frykt og fredning.

Følelser: – Gir dem følelsen av at noen lytter

Erica fremhever den rollen ulvejakten spiller i bygdesamfunnene.

– Lisensjakten har mange funksjoner, og en av dem er en slags åpning av ventilen for lokalbefolkningen og bøndene. Det gir dem følelsen av at noen lytter til dem.

For ulv og menneske havner så ofte på kollisjonskurs at man må begrense ulvebestanden, mener vår svenske filosof.

– Det er en del problemer med sameksistensen med ulv. Man taper jakthunder og husdyr. Så uansett hva man gjør, så kommer nok folk til å skyte ulver, påpeker Erica.

Hun sier at det er viktig å ta hensyn til de som faktisk lever i nærheten av ulvenes meninger og følelser.

– Folk i byene liker nok den estetiske tanken av at det finnes ulv i skogen, uten at de behøver å ta konsekvensene av dem.

Morten anerkjenner at problemene med sameksistens kan rettferdiggjøre noen lisensfellinger. Men ikke på den måten ulv drepes i dag.

– Hvis vi ser på de fleste ulv som felles i Norge, så argumenteres det ofte med at ulv truer sau. Men de ulvene som drepes under jakt eller felling av flokker i Norge er stedfaste ulver som er territorielle. De tar typisk ikke tar sau, påpeker forskeren i Stavanger.

Frykt: Er det en god grunn?

Erica synes det er viktig at vi tar hensyn til hvordan det oppleves å leve i nærheten av ulv. Men frykt i seg selv er ikke en god grunn for ulvejakt, mener hun.

– Det virker heller ikke legitimt at en eksistensiell frykt for ulv skal begrunne at de drepes. Det finnes ikke belegg for at ulv angriper mennesker. Ikke der vi bor i dag, sier Erica.

Her er Morten enig.

– Hvis folk går rundt og er redde for å bli angrepet av ulv, men ingen blir angrepet av ulv, så synes jeg ikke frykten er et godt argument, sier han.

– Ulven er normalt sky og unngår folk. Stort sett utgjør den ikke noen reell fare. Sist gang et menneske ble drept av ulv i Norge var for 200 år siden, legger han til.

Fredning: – Ulven er fredet

Ulven var nærmere utryddet i Norge frem til 1970-tallet, da den ble fredet. Frem til da hadde det pågått jakt i stor skala.

Norge har også senere forpliktet seg selv til å verne om arter som ulv i flere internasjonale avtaler.

Da synes Morten det ikke gir mening å hvert år ta ut store andeler av ulvebestanden.

– For at det skal være meningsfullt å kalle ulven en fredet art som har vern, så burde vi felle ulv i langt mindre omfang enn det vi gjør. Hvert år dreper vi en like stor andel av ulvebestanden som av elgbestanden, til tross for at den ene arten er fredet og den andre ikke.

Allikevel mener Erica at det ikke er grunn til å bekymre seg for ulven.

– Det stemmer ikke at ulven er en truet art. Ulv er et av de vanligste, mest utbredte store pattedyrene på vårt kontinent. Den har en «Least Concern»-status hos Verdens naturvernunion.

– Så argumenterer noen med at de geografisk begrensede bestandene i seg selv er verdifulle genetisk sett. Dette er ganske vilkårlige linjer å trekke, sier Erica.

– En slags skyttergravskrig

Filosofene er uenige om selve jakten, men deler perspektivet om at selve debatten må forbedres.

At vi må forstå de forskjellige hensynene.

– Kvaliteten på debatten synes jeg er litt middels. Det er en slags skyttergravskrig. Folk på begge sider har sine klare overbevisninger, men uten at det over tid har vært noen fremgang i å forstå hverandre bedre. Jeg tror vi hadde hatt en bedre debatt om ulv og rovdyr hvis vi kom til en bedre gjensidig forståelse av de ulike hensynene, sier Morten.