Justisministeren ble ikke varslet om trusler i forkant av Oslo-skytingen

Justisminister Emilie Enger Mehl ble ikke varslet om trusler i forkant av angrepet 25. juni i fjor. Det opplyser hun i en uttalelse til NRK. TV 2 meldte uttalelsen først.

– Som PST selv viser til håndterer de en rekke varsler om mulige trusler. Det er PST som må vurdere hvilke saker som skal orienteres til Justisdepartementet, skriver hun.

– Jeg er som mange andre opptatt av at vi får flere svar i denne saken, slik at vi kan vurdere om noe burde vært gjort annerledes og ta lærdom.

Mehl skriver at den pågående evalueringen av politiet og PSTs håndtering av saken er svært viktig.

– Det ligger i mandatet at hendelsesforløpet frem til hendelsen skal evalueres, inkludert det forebyggende arbeidet med bakgrunn i informasjon politiet eller PST hadde forut for hendelsen, samt informasjonsdeling og samhandling.

Justisministeren: Opp til PST å vurdere

I går ble det kjent at Etterretningstjenesten fikk vite om terrorplaner mot Skandinavia seks dager før Oslo-terroren 25. juni i fjor.

En person med kjennskap til saken hevder overfor NRK at etteretningstjenesten brukte en person med fiktiv identitet for å fremskaffe informasjon i saken.

De brakte informasjonen videre til PST, som sier de tok varselet på alvor. De brakte ikke varselet videre til politiet i Oslo, og altså heller ikke Justisdepartementet.

Både Frp og Venstre har tidligere vært ute og krevd svar av ministeren.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, som sitter i justiskomiteen for Venstre, sier hun har stilt justisminister Mehl en rekke spørsmål hun mener blir relevante etter gårsdagens avsløringer.

– Når fikk PST informasjonen, hva fikk de informasjon om og hva gjorde de med den informasjonen de fikk? Så jeg har spurt justisministeren om hun vil sørge for å få klarhet i deg og om hun vil be om en evaluering som har vært mellom E-tjenesten, PST og Oslo politidistrikt, sier Thorsvik.

Forsvarer: Etteretningstjenesten bør ransakes

Marius Dietrichson er forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour, som drepte to og skadet 24 da han skjøt mot flere utesteder i Oslo i sommer. Totalt er fire siktet i saken, blant annet internasjonalt etterlyste Arfan Bhatti.

– Det er all grunn til å spørre om terrorhandlingen hadde funnet sted om det ikke hadde vært for de norske agentenes involvering, sier han til NRK.

Dietrichson sier han ikke har fått tilgang til den fullstendige meldingsutvekslingen mellom etteretningstjenesten og en islamist, men at han har bedt politiet om denne.

Heller ikke politiet har fått hele meldingsutvekslingen, ifølge Dietrichson.

– Jeg har bedt politiet om å involvere etteretningstjenesten i etterforskningen og gjøre dem til part, og undersøke om de har hatt en rolle i det som fant sted.

PST: Begrenset hvilke tiltak vi kan iverksette

Han tror ikke etteretningstjenesten har hatt vonde intensjoner, men at det ser ut som om at aksjonen ikke hadde funnet sted om de ikke hadde vært involvert.

– Når vi nå ikke får vite hva de har gjort, at de holder tilbake meldingstrafikk, så må politiet ta hånd om det på annet vis. Man må bruke tvangsmidler, og reise opp på Lutvann på hovedkontoret til etteretningstjenesten og hente det – med eller uten etteretningstjenestens samtykke, sier Dietrichson.

Oslo politidistrikt avviser overfor NRK at det er aktuelt å etterforske e-tjenesten.

– Slik vi leser innholdet i informasjonen vi mottok, ser vi ikke grunnlag for å etterforske etteretningstjenesten, svarer politiadvokat Ingvild Myrvold på Dietrichsons påstander.

Hun sier politiet mottok informasjon fra etteretningstjenesten 25. august ifjor. Det skal ifølge Myrvold være første gang etteretning har blitt delt med politiet til bruk i etterforsking.

– Politiet har spurt etterretningstjenesten om det foreligger mer informasjon, og hvis det gjør det, om vi kan få den til bruk i etterforskingen, sier Myrvold, og legger til at politiet venter på svar på denne forespørselen.

Assisterende sjef for PST, Hedvig Moe, sier at varselet inneholdt for lite informasjon til at det ordinære politiet kunne varsles.

Hun sier også at PST ikke har lov til å iverksette tiltak med mindre de har mer konkret informasjon å basere tiltakene på.

– Vi fikk ikke noe informasjon om tid, sted, person eller hva som skulle skje. Om vi skal gi noe informasjon til politiet om et mulig terrorangrep, så må de kunne gjøre noe for å stoppe angrepet, sier Moe.

– Om ikke setter vi politiet i en umulig situasjon hvor de i praksis ikke kan gjøre noe, legger hun til, og sikter til at de ikke hadde nok informasjon om det mulige angrepet.

Ordknapp om info fra etteretningstjenesten

Moe presiserer overfor NRK at PST tok varselet fra etteretningstjenesten på alvor og prioriterte å jobbe frem informasjon på egen hånd. Når PST mottok varselet fra etteretningstjenesten, ønsker hun ikke å svare på.

– Etteretningstjenesten sier de ga dere løpende informasjon. Er det en virkelighetsbeskrivelse som du kjenner deg igjen i?

– Jeg registrerer at de omtaler dette med informasjonsgivning til oss i media. Per nå ønsker jeg ikke å gå inn på det.

– Oppfatter du at dere fikk hele bildet?

– Jeg tenker det er etterretningstjenesten som svarer på det, svarer Moe, og legger til:

– Etteretningstjenesten er eier av den informasjonen, så om de satt på mer info, så er det opp til dem å si noe om.

Kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten, Ann-Kristin Bjergene, har blitt forelagt sitatene fra PST. Hun skriver i en e-post til NRK at hun ikke kan kommentere operative forhold.

– På generelt grunnlag bør det understrekes at vi har et tett kontra-terror-samarbeid med PST hvor all relevant informasjon deles, skriver Bjergene.

Politiet stoler på PST

Martin Strand, leder for felles operative tjenester i Oslo politidistrikt, sier til NRK han mener de har et godt samarbeid med PST – også i forbindelse med større arrangementer som pride-feiringen.

– Vi forholder oss til de trusselvurderingene som gjelder til enhver tid. Det gjorde vi også i forbindelse med pride som skulle avholdes i fjor sommer. Dersom PST satt på informasjon de mener var relevant for Oslo politidistrikt har vi tillit til at de ville gitt det videre til oss, sier Strand.

Hedvig Moe i PST sier PST tar det svært alvorlig når slike terrorhendelser finner sted.

– Vi sto i en situasjon i fjor sommer vi absolutt ønsker å unngå. Det er på mange måter vår hovedoppgave og unngå slike hendelser.

– Om PST hadde fått mer informasjon fra etteretningstjenesten, hadde dere da hatt bedre mulighet til å avverge?

– Om vi hadde hatt mer informasjon om tid, sted, person eller hva som skulle skje, så hadde vi definitivt vært mye bedre i stand til både å vurdere realiteten og alvorlighetsgraden i situasjonen og vurdere og sette i gang tiltak.

Pride-feiringen utsatt

Moe sier også at PST hadde satt terrortrusselnivået til 3 – moderat, som betyr at det er mulig at et terrorangrep vil finne sted.

– Vi visste at arrangementer i mai og juni var særlig utsatt. Skeive arrangementer var spesielt utsatt som mål fra ekstreme islamistiske og ekstreme høyreorienterte miljøer.

Martin Strand i Oslo politidistrikt sier til NRK de har en rekke tiltak de kan iverksette rundt arrangementer.

– Både forebyggende, sikkerhetsmessige, med synlig og ikke synlig personell. Det var det også planlagt for under dette arrangementet, sier han og sikter til pride-feiringen.

Hvilke andre tiltak politiet eventuelt ville iverksatt om de hadde blitt informert om terrortrusselen, ønsker Strand ikke å spekulere i.

– Vi forholder oss til den informasjonen vi besitter til enhver tid.