De to partiene sitter nå i regjeringsforhandlinger på Hurdalssjøen hotell.
Lite har lekket ut om hva de er enige og uenige om, men nå letter Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum på sløret overfor NRK.
De to partiene har meislet ut noen hovedpunkter i en ny rødgrønn skolepolitikk.
– I dag mangler én av fem som underviser i norsk skole lærerutdanning, og lærermangelen øker. Derfor er det for en ny regjering veldig viktig å snu denne utviklingen, så alle elever møter kvalifiserte lærere som har tid til dem, sier Støre til NRK.
Ap og Sp er enige om å skrote kravet til karakteren fire i matematikk for å kunne ta lærerutdanning.
Foto: Berit Roald / NTBDette er de enige om
Her er de fire punktene som nå kommer inn i en ny regjeringsplattform:
- Omgjøre den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014. Utover dette består kompetansekravene.
- Rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket, ved å utvikle et eget program for dette.
- Ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.
- Erstatte inntakskravet på fire i matematikk med «mer treffsikre» opptakskrav til lærerutdanningen.
SV har forlatt regjeringsforhandlingene i Hurdal, men har tidligere vært enig med Ap og Sp om både å skrote firerkravet og stanse den såkalte avskiltingen av lærere.
– Dette må være det viktigste som en ny regjering setter i gang med. For alle barn fortjener å få en kvalifisert lærer, og da kan man ikke ha tiltak som forhindrer at norske elever får kvalifiserte lærere, sier stortingsrepresentant for SV Mona Fagerås.
SVs Mona Fagerås bekrefter at tiltakene som nå fremmes av Ap og Sp er noe de tre partiene har vært enige om.
Foto: Vidar Ruud / NTBFagerås viser til et felles forslag for å få bukt med lærermangel, som ble fremmet av de tre partiene tidligere i år.
– Så her forventer jeg jo at Senterpartiet og Arbeiderpartiet leverer på det som vi tidligere har vært enige om.
Ap og Sp kan derfor ha godt håp om flertall i Stortinget for sin nye utdanningspolitikk.
- LES OGSÅ:
Hardt ut mot firerkravet
Nettopp kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanning har lenge vært gjenstand for hard politisk debatt. Støre kaller kravet «veldig firkantet».
– Det kommer for få inn i lærerutdanningen, og dette er et veldig stort hinder. Det at du må ha fire i matte for å bli en god underviser i norsk eller engelsk, det stemmer ikke med virkeligheten der ute, sier Støre.
Støres regjeringspartner går enda lenger. Vedum kaller firerkravet «en form for symbolpolitikk for å vise handlekraft» fra den forrige regjeringen.
– Da er det viktig at vi heller har opptakskrav som gjør at den som skal være god i norsk, engelsk eller samfunnsfag ikke skal kunne hindres kun fordi matematikk ikke var det sterkeste faget, sier Vedum.
– Veldig gammeldags
Den avtroppende regjeringen har imidlertid forsvart ordningen.
– Det at Arbeiderpartiet og Senterpartiets eneste løft for skolepolitikken er å senke ambisjonene for lærerutdanningen og senke krav om at lærere i norsk, matte og engelsk skal ha studert norsk, matte og engelsk, det er en veldig gammeldags «quick fix», sier skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.
Skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, vil ikke senke kravene til de som skal bli lærere.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBHun hevder Støres påstand om økende lærermangel ikke er riktig.
– Etter at vi innførte firerkravet er det langt flere som fullfører lærerutdanningen, og det er færre som stryker på matematikkeksamen, slik at vi får faktisk flere lærere ut i den andre enden. I tillegg er det altså 12 år siden det var så mange lærere per elev. Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig – ha ambisjoner på vegne av lærernes kompetanse og videreutdanning og rekruttere flere lærere inn i klasserommet.
Støre avviser at Norge nå får mindre kompetente lærere.
– Nei, tvert imot. Det vil gi bedre lærere totalt i skolen, for vi får flere kvalifiserte lærere inn, sammen med alle de kvalifiserte som er der. Men i dag er det altså en økt bruk av folk som ikke har lærerutdanning, sier Støre.
Ikke råd til å miste eldre lærere
Den nye regjeringen vil også omgjøre det at kompetansekravene til lærere skal ha tilbakevirkende kraft. Utdanningsforbundet har vært svært kritiske og beskrevet det som å «avskilte» lærere.
Støre sier dette gjøres for å hindre at Norge mister «20.000 godt kvalifiserte lærere».
– Det er lærere som kanskje er rundt 60, som får beskjed om at de må bruke tid fremover, i det de har igjen av yrkeslivet, på å måtte skaffe seg studiepoeng. Mange av dem vil slutte, og det har vi ikke råd til.
– På hvilken måte er disse punktene et viktig brudd med den avtroppende regjeringens skolepolitikk, Vedum?
– Det er et viktig brudd, fordi vi ser de lærerne som jobber i norsk skole, og hvor dyktige norske lærere er. Denne nedsnakkingen av lærerstanden som regjeringen har gjort, blant annet ved å avskilte erfaring, det har vært uklokt.
– Ny retning i næringspolitikken
I saker som berører EØS, skatt, klimatiltak og helseforetakene er det ventet harde diskusjoner mellom Ap og Sp.
Samtidig er det et åpent spørsmål hvilket gjennomslag Sp får i sine krav om å reversere den avtroppende regjeringens sentraliseringsreformer innen fylker, kommuner og politi.
Mandag kunne Vedum og Støre imidlertid orientere om at de to partiene er enige om det de mener er viktige grep innen næringspolitikken.
Støre viste til at næringslivet i dag etterlyser «en mer aktiv stat som stiller opp og stiller krav». Vedum supplerte med at den nye regjeringen er opptatt av å sikre nasjonalt eierskap til naturressursene, og at staten må bruke sin innkjøpsmakt langt mer aktivt.
- Les også:
