NRK Meny
Normal

Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg

En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante.

Illustrasjon fra studien

Stormbanene over Nord-Atlanteren kan komme til å endre seg. Illustrasjonen viser endringer ved 1,5 grader oppvarming (til venstre) – og to grader. De brune fargene indikerer styrke.

Foto: Illustrasjon fra studien (se link i artikkel)

I kjølvannet av Parisavtalen, ble det satt i gang flere prosjekter med hensikt å få mer kunnskap om effektene av klimaendringer.

Et av studiene som ble satt i gang er nå ferdig, og her har forskere sett nærmere på forskjellene mellom 1,5 grader og to grader oppvarming av kloden.

I studien, som ble ledet av professor Camille Li ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, kom de fram til noen interessante konklusjoner.

Blant annet viser det seg at stormbanene kan komme til å endre seg.

– Dette er en grundig studie, som har tatt i bruk flere klimamodeller og over 3000 simuleringer, sier Camille Li til NRK.

To grader varmere innen 2030?

Hun forklarer at kloden har blitt stadig varmere, og at vi nå nærmer oss 1,5 grader når vi snakker om global oppvarming.

Professor Camille Li

Camille Li er professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Foto: Universitetet i Bergen

Det vil altså si 1,5 grader mer enn hvordan gjennomsnittstemperaturen på kloden var, før den industrielle revolusjon på 1800-tallet.

Forskerne diskuterer når vi vil kunne passere to grader. Det kan det skje så tidlig som 2030, eller så sent som 2080. Det hele avhenger av hvordan menneskeheten klarer å begrense utslippene av CO₂, forteller Li.

– Blant forskere er det velkjent at i de områdene hvor det allerede er vått, vil det bli våtere i fremtiden. Og motsatt – der det er tørt, vil det bli tørrere.

– Det nye med denne studien, er at disse effektene ser ut til å ville inntreffe allerede ved relativt svake oppvarmingsscenarioer, sier professoren.

At akkurat dette kom så tydelig fram i modellene, var overraskende, legger hun til.

Endringer i stormmønster

Så hva betyr det i praksis?

Ifølge Li viser modellene for Nord-Europa at et tiår som oppleves som ekstremt vått uten global oppvarming, vil bli den nye normalen i fremtiden. Og at det som oppleves som ekstremt vått i fremtiden, vil være ulikt noe av det vi opplever i dag.

Hun forteller videre om stormbanene over Nord-Atlanteren. Endringer i atmosfæren vil enkelt forklart utvide et etablert spor, som stormene følger, østover – til å også inkludere Nordvest-Europa.

Stormer som normalt dør ut over havet, vil dermed i fremtiden gå hele veien til landområder i Nord-Europa.

– Det innebærer ikke nødvendigvis at flere stormer treffer Norge, men stormene vil bli heftigere. Vi vil se mer nedbør, og mer ekstremnedbør.

Temaet er gjenstand for forskning i Norge. En doktorgradsstudent holder nå telling på hvor mange stormer som går hele veien fra det karibiske hav, til Nord-Europa, får NRK opplyst.

Nedbør og tørke

Når jorden varmes opp, forsterkes den hydrologiske syklusen, siden varmere luft kan holde på mer fuktighet. I Nord-Europa er det allerede vått, og her blir det altså våtere.

Hvor vått, vil variere fra sted til sted. I Nordland kan det bli fem grader temperaturøkning og cirka 15 prosent økning i nedbør frem mot 2100.

Med mer og mer intens nedbør kan vi vente flere og større jord- og sørpeskred i Norge.

I andre deler av verden, vil tørke bli en utfordring. I sommerperioden er for eksempel landene rundt Middelhavet avhengig av regnet som faller om vinteren. Her vil det være større sannsynlighet for ekstrem tørke med et Sahara som sakte, men sikkert kryper nordover.

Endringer i global temperatur, 1850–2017. Kilde.