Dette er fregattskandalene

Forsinkelser, mangel på reservedeler og dårlig vedlikehold. Anskaffelsen av Sjøforsvarets fem fregatter har vært langt fra smertefri.

Kong Harald på KNM Fridtjof Nansen

FØRSTE SKIP: Våren 2006, nesten et halvt år forsinket, ble KNM «Fridtjof Nansen» levert. Her besøker Kong Harald den første av de fem fregattene Forsvaret kjøpte inn.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

I skjærgården i Øygarden i Hordaland ligger i øyeblikket en fregatt til flere milliarder kroner med slagside og tar inn vann.

Sjøforsvarets anskaffelse av fem fregatter har kostet 21 milliarder kroner. Allerede før den første ble levert for over 12 år siden, har problemene stått i kø.

Forsinket

5. april 2006 ble kommandovimpelen heist på KNM «Fridtjof Nansen» da det la ut fra Navantia-verftet i Ferrol i Spania. Da var fregatten allerede fem måneder forsinket.

I slutten av mai samme år la «Fridtjof Nansen» til kai i Kristiansand for å plukke opp gjester, før den ankom Oslo 2. juni der den ble inspisert av Kong Harald og Kronprins Haakon.

Fregatten var den første av i alt fem som skulle erstatte de daværende skipene i Oslo-klassen, som hadde operert siden 60-tallet.

– De skal sikre vår fremtidige velferd, og ta vare på våre ressurser på havområdene. Vi får den største marinen i Nord-Europa, sa daværende kommandørkaptein og presseoffiser i Sjøforsvaret, Jan Ketil Steine, til NTB

Manglet reservedeler

Ett drøyt år etter ble fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen», levert Også den var forsinket.

Men knapt tre år etter at «Roald Amundsen» ble mottatt med pomp og prakt på Haakonsvern, lå fregatten fortøyd til kai ved hjemmebasen plukket for reservedeler.

Over 50 deler, hovedsakelig fra våpensystemene, ble flyttet over til søsterskipet «Fridtjof Nansen» som skulle til Adenbukta for å jakte pirater, skrev Bergens Tidende i april 2010.

Også KNM «Otto Sverdrup» har i perioder blitt brukt som delelager for de andre fregattene.

Fregatten KNM Roald Amundsen ved kai i Oslo.

DELEBÅT: KNM «Roald Amundsen» ble i perioder plukket for utstyr fordi man manglet reservedeler til de andre fregattene.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Lånepraksisen ble kritisert av Riksrevisjonen gjentatte ganger, og i fjor konkluderte de med at det pågikk en «kannibalisering» av de norske fregattene, og at de ikke hadde den operative evnen som Stortinget hadde fastsatt.

I en åpen høring i Stortinget skyldte nåværende og tidligere forsvarsledelse på at myndighetene ikke hadde bevilget nok penger til reservedeler.

– Vi kunne anskaffet reservedeler for 1,4 milliarder kroner. Men da måtte Stortinget godkjent at vi økte rammene på prosjektet noe, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin forklaring.

– Problemet er at skiftende regjeringer og stortingsflertall i cirka 25 år har foreslått og vedtatt et større forsvar enn de har finansiert, sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Helikoptre forsinket

KNM Otto Sverdrup

ØVELSE: KNM «Otto Sverdrup» i aksjon under Nato-øvelsen «Trident Juncture». Denne fregatten har også blitt brukt som delebåt for de andre.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

En av forutsetningene for at fregattene skal være operative er at de har helikopter om bord. Helikoptrene skal være et viktig våpen mot ubåter.

Men 17 år etter at Norge bestilte 14 helikoptre av typen NH90, er bare halvparten levert.

Fregattene skulle vært utstyrt med helikoptre for lengst, men nå ligger det an til at de blir mer enn ti år forsinket og først vil være på plass ved utgangen av 2021.

I forsvarssjefens årsrapport som ble lagt fram i april i år, tegnet Haakon Bruun-Hanssen et dystert bilde av helikoptersituasjonen:

– Vi må finne en løsning på helikoptersiden til Kystvakten og fregattene. Det ser jeg ikke at det er rom for å gjøre innenfor gjeldende langtidsplan.

Når helikoptrene først kommer, kan man også stå i en situasjon hvor man mangler mannskap fordi en fjerdedel av pilotene har sluttet i Forsvaret.

Vedlikeholdsetterslep

KNM Thor Heyerdahl i sikte

SISTE: KNM «Thor Heyerdahl» var den siste fregatten som ble levert og ble satt i tjeneste i februar 2011.

Foto: KNM Utsira / Sjøforsvaret

I november 2016 skrev Bergens Tidende at Forsvarets materielltilsyn under en inspeksjon på Haakonsvern avdekket mangelfullt vedlikehold av våpen- og sensorsystemet på KNM «Roald Amundsen».

Ifølge rapporten var det et vedlikeholdsetterslep på 30 prosent fra kvartalet før. Avvikene ble forklart med dårlig tilgang på reservedeler og manglende arbeidskapasitet.

Vedlikeholdskostnadene har også ført til reduksjon av aktiviteten for fregattene.

I september 2014 måtte Sjøforsvaret innstille seilingen ut året for flere fartøy, fordi en hovedoverhaling av KNM «Roald Amundsen» ble 50 millioner kroner dyrere enn beregnet, ifølge samme avis.

Nytt helikopter NH90 lander på Kjeller

FORSINKET: NH90-helikopteret i fregattversjon landet på Kjeller i januar i år. Helikopteret er kraftig forsinket.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

En av årsakene til kannibaliseringen og vedlikeholdsproblemene var ifølge NRKs kilder at teknologien om bord i fregattene allerede var utdatert da den første ble levert i 2006.

Generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes, bekreftet dette under høringen i februar i fjor.

– Da vi kjøpte fregattene, var de basert på 1980- og 1990-talls teknologi. Litt av problemstillingen er at når du ikke finner «reservedeler til en TV», så kjøper du ny. Det treffer oss nå. De systemene som ble produsert på 80-90-tallet, er det ingen som produserer lenger. Da må vi «skifte ut de TV-ene» før vi kan kjøpe reservedelene, sa Saunes den gang, og la til:

– På noen områder er vi faktisk nesten på eBay (nettauksjon) for å finne reservedeler.

Fregatten KNM Helge Ingstad står i fare for synke.

FORLIST: KNM «Helge Ingstad» er den nest yngste av av fregattene. I dag endte den foreløpig reisen i Øygarden i Hordaland etter en kollisjon.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger