Riksrevisjonen har avdekket «alvorlige mangler» ved norske fregatter

– Problemet er mangel på reservedeler, bemanning og trening. Det gjør at fregattene ikke får den operative evnen Stortinget forutsatte da de i sin tid gjorde investeringen på 19 milliarder kroner. Stortinget har ikke fått det de ble lovet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NRK.

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne konkluderer med at de fem fregattene i Nansen-klassen «store svakheter» og «alvorlige mangler».

Dette er fregatter som skal være sentrale for å løse Forsvarets oppgaver i militære konflikter og krig.

– Kannibalisering

Tirsdag klokka 12 overleverte Riksrevisjonen et ugradert sammendrag av rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

– Det er så ille at de tar deler ut av ett skip for å bruke det på et annet. Det er det som i Forsvaret kalles kannibalisering, og det er begredelig lesning, sier Foss til NRK.

Riksrevisjonen er tydelige på hvem som sitter med ansvaret:

– Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen har et ansvar for å løse den situasjonen som er oppstått, slo Riksrevisjonen fast på dagens pressekonferanse.

Unntatt offentlighet

Den graderte rapporten som sammendraget bygger på, ble levert til Stortinget i juni 2016. Men mange av de folkevalgte fikk ikke se den fordi innholdet var hemmeligstemplet. Riksrevisjonen ble bedt om å vurdere avgradering, og offentliggjorde tirsdag et avgradert sammendrag i samarbeid med Forsvarsdepartementet.

– Jeg merker meg også at det har vært en glidning i hva Forsvarsdepartementet mener må unntas offentligheten av hensyn til rikets sikkerhet, sa Foss på pressekonferansen.

Overfor NRK utdyper riksrevisoren sin misnøye med hemmeligholdet.

– Det har ikke vært lett å gjøre disse undersøkelsene offentlig. Det meste av dette ønsket Forsvaret og Forsvarsdepartementet at skulle bli holdt unna offentligheten, men etter pålegg fra Stortinget har vi jobbet i et halvt år for å gjøre mer informasjon tilgjengelig. Det har vi lyktes med, etter enighet med departementet.

Fire hovedfunn

Den ugraderte versjonen oppsummerer fire hovedfunn:

• Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.
• Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne.
• Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne.
• Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.

Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport at fregattene ikke har den samlede operative evne som Stortinget har forutsatt.

Det understrekes videre at de fem båtene er i ulike stand, men at det er funnet svakheter ved alle fem.

– Dette er alvorlig, sier Foss.

På spørsmål fra NRK om hva som er hovedårsaken til manglene, svarer Foss følgende:

– Hovedårsaken ligger i at fregattene trenger jevnlig overhaling, og at tilgang på reservedeler er utilstrekkelig. I tillegg kommer bemanningsproblemer.

Foss fikk også spørsmål fra TV 2 om det vil skade rikets sikkerhet dersom detaljene i disse manglene ble kjent.

– I generelle vendinger, så kan man si det slik ja, svarte Foss.

Kritiserer Forsvarsdepartementet

Riksrevisjonen viser til stortingsproposisjon nr. 65 (1998-99), som slår fast at fregattene spille en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i krig:

«De nye fregattene skal først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.»

Men Riksrevisjonen konkluderer altså med at fregattvåpenet ikke lever opp til disse kravene, og slår fast at Forsvarsdepartementets oppfølging er «kritikkverdig»:

«Det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har sikret balanse mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser i Forsvaret som forutsatt av utenriks- og forsvarskomiteen», konkluderer rapporten.

De fem fregattene i Nansen-klassen, som er sentrale for å løse Forsvarets oppgaver i militære konflikter og krig, skal også være utrustet med NH90-helikoptre.

Disse vil først være på plass på fartøyene ved utgangen av 2021, mer enn ti år forsinket.

«Dette innebærer at fartøyene i en stor del av sin levetid vil være uten en av sine viktigste kapasiteter», heter det i rapporten.

Klare anbefalinger

Riksrevisjonen kommer også med en rekke anbefalinger til Forsvarsdepartementet.

• Forbedre balansen mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser i fregattvåpenet, både når det gjelder materiell, bemanning og kompetanse.
• Iverksette tiltak for tilgang til reservedeler og utrustning som er nødvendig for å opprettholde den operative evnen som Stortinget har forutsatt.
• Iverksette tiltak for at felles støttefunksjoner er tilstrekkelig bemannet med rett kompetanse, slik at disse ikke blir flaskehalser for fregattvåpenet og andre deler av Forsvaret.
• Initierer et arbeid for å sikre en mer enhetlig begrepsbruk og forbedret resultatrapportering om operativ evne i Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

– Har iverksatt tiltak

Forsvarsdepartementet svarer i en pressemelding at de er enig med Riksrevisjonen i en rekke av de påpekte funnene.

I en uttalelse opplyser forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at det allerede er iverksatt tiltak for å rette opp svakheter og mangler.

– Arbeidet med forbedringer har pågått over tid, og følger i stor grad de anbefalingene Riksrevisjonen har gitt. Den nye langtidsplanen for perioden 2017–2020 viderefører den satsingen på vedlikehold og reservedeler som regjeringen allerede hadde igangsatt. I tillegg vil antall fregattbesetninger øke fra de tre og en halv som var forutsatt i forrige langtidsplan, til fem i denne langtidsplanen, sier Søreide.

Saken oppdateres.