– Høres ut som vi ikke vet hva vi driver med

De tidligere forsvarssjefene Harald Sunde og Sverre Diesen ble under dagens stortingshøring spurt hvorfor helikoptrene til norske fregatter etter ti år fortsatt ikke er på plass. – Det er en stor tragedie, svarte Harald Sunde.

Under dagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités kalte leder Martin Kolberg hele affæren for pinlig.

VIDEO: Under dagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités kalte Martin Kolberg forklaringen til Sverre Diesen og Harald Sunde for en pinlig affære.

Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forgjengerne Sverre Diesen og Harald Sunde forklarte seg i dag i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i den såkalte fregattsaken.

Et av temaene som ble tatt opp av komiteen var at fregattvåpenet hittil ikke er operativt, slik det er vedtatt av Stortinget. Noe som skal koste 20 milliarder kroner.

Sunde: – En stor tragedie

Harald Sunde

Harald Sunde ønsket å kansellere helikopter-kontrakten etter det første helikopteret ble levert.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen måtte i dag forklare seg for hvorfor de norske fregattene enda ikke er fullstendig operative slik Riksrevisjonen hevder.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

En av forutsetningene for at fregattvåpenet skal være operativt, er at de skal ha helikopter om bord.

– Ti år senere er fortsatt ikke helikoptrene på plass. Kan dere forklare hvordan dette kunne skje, spurte leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Martin Kolberg de to tidligere forsvarssjefene Harald Sunde og Sverre Diesen.

Dette hadde ikke de to tidligere forsvarssjefene noe godt svar på, men var opptatt av å understreke at de hadde forsøkt å stoppe avtalen når de så hvor galt det bar av sted.

– Helikopter-bestillingen ble først forsinket, og de fartøyene som ble levert hadde en liste av mangler som var «lang som et vondt år». Vi ønsket da å kansellere ordren, sa Sunde.

Etter alle analyser og gjennomganger, falt konklusjonen likevel på at Forsvaret måtte forholde seg til avtalen som var inngått.

– Dette er en stor tragedie, fortalte Sunde.

– Når utfordringene begynte å bli tydelige, vi så at forsinkelsene økte, og det første helikopteret kom med en rekke feil, anbefalte vi departementet å terminere kontrakten, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Martin Kolberg var lite imponert over forklaringene.

– Vet dere hvordan dette høres ut? Det høres ut som at vi ikke vet hva vi driver med. Stortinget gjennomfører disse vedtakene på bakgrunn av de faglige råd og forutsetninger som dere har stått for, sa Kolberg under høringen.

Forsvarssjefen understreket at fraværet av helikoptrene er en svekkelse, og at fregattenes kapasitet vil bli «betydelig styrket» når de er på plass.

Kystvaktas NH90-helikopter

Fregattene skulle vært utstyrt med NH90-helikoptre, disse vil være mer enn ti år forsinket, og vil først være på plass i utgangen av 2021.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Pengemangel årsaken til fregattrøbbel

Sverre Diesen

Pengemangel er en av årsakene til at det har blitt så mye problemer med fregattene, mener Sverre Diesen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Svekket kjøpekraft i forsvarsbudsjettene, er ifølge Diesen en av hovedårsakene til problemene i fregattvåpenet.

– Det grunnleggende forsvarsøkonomiske problemet er at skiftende regjeringer og stortingsflertall i rundt 25 år har foreslått og vedtatt et større forsvar enn de har finansiert, sa Diesen.

Han peker på at problemet var at investeringene som ble gjort, ikke var tilpasset en utvikling med stadig svakere kjøpekraft i forsvarsbudsjettene. Ifølge Diesen vil lignende problemer oppstå igjen hvis ikke Stortinget følger Forsvarets opptrappingsplan.

Dårlig tilgang på reservedeler har gjort fregattene mindre operative enn planlagt.

– Vi kom veldig hurtig i den situasjonen at når vi fikk en feil, måtte vi låne deler av en av de andre båtene, sa Bruun-Hanssen.

SJØFORSVARET

KNM «Fridtjof Nansen» er en av de fem norske fregattene som ifølge Riksrevisjonens rapport har store svakheter.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Riksrevisjonen: Store svakheter

Bakgrunnen for høringen er Riksrevisjonens rapport hvor det kommer fram at de fem fregattene Norge har kjøpt, har så store svakheter at de ikke har den operative evnen som Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen peker på fire hovedfunn:

  • Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.
  • Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne.
  • Etterslep i vedlikehold av fregattene svekker operativ evne.
  • Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.

I et ugradert sammendrag av rapporten kommer Riksrevisjonen med en rekke anbefalinger til Forsvarsdepartementet:

  • Forbedre balansen mellom oppdrag og tilgjengelig ressurser i fregattvåpenet, både når det gjelder materiell, bemanning og kompetanse.
  • Iverksette tiltak for tilgang til reservedeler og utrustning som er nødvendig for å opprettholde den operative evnen som Stortinget har forutsatt.
  • Iverksette tiltak for at felles støttefunksjoner er tilstrekkelig bemannet med rett kompetanse, slik at disse ikke blir flaskehalser for fregattvåpenet og andre deler av Forsvaret.
  • Initierer et arbeid for å sikre en mer enhetlig begrepsbruk og forbedret resultatrapportering om operativ evne i Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger