NRK Meny
Normal

Forsvaret må på Ebay for å finne reservedeler til fregattene

I 2006 mottok Forsvaret fregatter for 19 milliarder, men teknologien var fra 80- og 90-tallet.

KNM Thor Heyerdahl i sikte

DYR AFFÆRE: KNM Thor Heyerdahl, gjennom periskopet til KNM Utsira, er en av fem fregatter som ble bestilt i 1999.

Foto: KNM Utsira / Sjøforsvaret

I februar overleverte Riksrevisjonen et ugradert sammendrag av rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

Den konkluderte med at de fem fregattene i Nansen-klassen, som ble bestilt i 1999 og levert i 2006 med en prislapp på 19 milliarder kroner, har «store svakheter» og «alvorlige mangler».

Ett av problemene som trekkes fram er mangelen på reservedeler, som gjør at Forsvaret må ta deler ut av ett skip for å bruke det på et annet. Eller «kannibalisering», som det kalles i Forsvaret.

En tjenesteleverandør til Forsvaret – med god kjennskap til fregattenes maskineri og systemer – kan nå fortelle til NRK en av grunnene til at denne kannibaliseringen oppsto:

– Teknologien var utdatert allerede da fregattene ble levert i 2006, sier kilden til NRK.

– Må kjøpe deler på Ebay

Fredag holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høring i forbindelse med Riksrevisjonens rapport.

LES OGSÅ: – Høres ut som vi ikke vet hva vi driver med

Under høringen kom Forsvarets representanter med flere opplysninger som bygger oppunder leverandørkildens opplysninger.

Generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes snakker om Marinens stridskraft og endringer i denne på KNM Fridtjof Nansen før avgang fra Haakonsvern mot Bodø.

MÅTTE SVARE: Generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes måtte forklare mangelen på reservedeler under dagens høring.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

På spørsmål fra Arbeiderpartiets Jette Christensen om hvor lang tid det tok fra innkjøpet i 2006 til det ikke lenger var mulig å skaffe reservedeler, svarte generalinspektør i Sjøforsvaret Lars Saunes følgende:

– Da vi kjøpte fregattene, så var de basert på 80- og 90-talls teknologi. Den initielle reservedelspakken hadde som fokus å skaffe reservedeler til de unike systemene som ble produsert den gangen. De systemene produseres ikke i dag. Litt av problemstillingen er at når du ikke finner «reservedeler til en TV», så kjøper du ny. Det treffer oss nå. De systemene som ble produsert på 80-90-tallet, er det ingen som produserer lenger. Da må vi «skifte ut de TV-ene» før vi kan kjøpe reservedelene. På noen områder er det et ganske komplekst system, sa Saunes, og la til:

– På noen områder er vi faktisk nesten på eBay (nettauksjon) for å finne reservedeler.

Under dagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités kalte leder Martin Kolberg hele affæren for pinlig.

IKKE IMPONERT: Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap), var tidvis svært oppgitt under fredagens høring.

– Ukurante systemer

Den ugraderte rapporten fra Riksrevisjonen oppsummerer fire hovedfunn:

  • Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.
  • Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne.
  • Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne.
  • Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.

Nå viser det seg altså at mangelen på reservedeler delvis skyldes at teknologien som ble innkjøp i 2006 var utdatert – eller på vei til å bli utdatert.

Saunes hadde ikke anledning til å la seg intervjue i etterkant av høringen, men Informasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per Rostad, sier følgende til NRK:

– Hovedstridssystemene var ikke utdatert, og er det heller ikke nå. Men det stemmer at noen av systemene om bord på fregattene er ukurante i dag, og da må vi til og med gå på Ebay for å finne deler.

– Umulig å sikre seg

– Var disse systemene ukurante også da fregattene ble levert i 2006?

– I all hovedsak var de kurante i 2006, men det er klart at det er en kontinuerlig utvikling spesielt innenfor datateknologi. Enkeltsystemer som var vanlige på slutten av 90-tallet, kan det være vanskelig å få deler til på midten av 2000-tallet, svarer Rostad.

Kommandørkaptein Per Rostad

– UKURANT: Informasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per Rostad.

Foto: Hæren / Forsvaret

– Hadde det ikke vært mulig å inngå avtalen i 1999, men ende opp med mer oppdatert utstyr ved levering i 2006?

– Nei, det var ikke mulig å ta høyde for den utvikling innenfor de ressursene som var avsatt til prosjektet. Jeg kjenner ikke til at noen lands mariner gjør innkjøp på den måten, fordi kostnadene ville blitt enorme. Det hadde ikke holdt å doble budsjettrammen. Den eneste løsningen hadde vært å ha mer penger til reservedeler på et tidligere tidspunkt, svarer Rostad.

Ville ha mer penger

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde forklarte under høringen at de allerede i løpet av første driftsår innså at reservedelsbeholdningen – til en verdi av 261 millioner kroner – var for liten.

– Forsvaret anbefalte ekstraanskaffelser av reservedeler til 683 millioner kroner for å møte kravet om 85 prosent tilgjengelighet. Imidlertid ble laveste ambisjonsnivå på 70 prosent tilgjengelighet besluttet av Forsvarsdepartementet, og det ble avsatt 202 millioner kroner til ytterligere reservedeler, sa Sunde.

Sverre Diesen, også han tidligere forsvarssjef, sa under høringen at det var den stadig svekkete kjøpekraften i forsvarsbudsjettene som var hovedårsaken til de generelle problemene i fregattvåpenet.

Når det gjaldt reservedelene konkret, sa Diesen følgende:

– Militært materiell produseres bare i det antall som bestilles. Dette er i høy grad skreddersøm, ingen leverandør av militært materiale kan ligge inne med store reservedelslagre for å betjene kunden gjennom hele materialets levetid. Veldig mye av dette vil måtte produseres når det blir bruk for det fordi det er så lite volum og så spesialisert.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger