Dette betyr budsjettavtalen for deg

Etter langtrukne forhandlinger la i dag regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med budsjettpartner SV fram avtalen om neste års statsbudsjett.

Og budsjettet endrer privatøkonomien til mange nordmenn.

Fremfor alt har SV fått gjennomslag for flere grep for barnefamilier og folk som står utenfor arbeidslivet og går på ulike former for trygdeytelser.

Barnetrygd og SFO

For å ta det første først: Barnetrygden økes med 2400 kroner i året for barn over seks år.

– Når mer enn hvert tiende barn vokser opp i fattigdom, og dyrtida treffer barnefamiliene hardt, var det viktig for oss å sørge for at vi hjelper enda flere enda mer, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Samtidig er det nå klart at det blir gratis halvdagsplass i skolefritidsordningen for flere.

Og allerede i forslaget fra regjeringen var det klart at prisen på barnehage kuttes med 1000 kroner neste år, til 2000 kroner, i de fleste kommuner. I enkelte distriktskommuner blir prisen 1500 kroner.

På den andre siden ligger regjeringens forslag om å kutte ned kontantstøtteperioden fast.

SV har samtidig prioritert å få hevet minstesatsene i flere av ytelsene til folk som står utenfor arbeidslivet.

Minstesatsene er de laveste utbetalingene, eller «gulvet». Fra 1. juli øker minstesatsen for uføretrygdede med 6000 kroner. Fra samme dato øker minstesatsen for folk på arbeidsavklaringspenger eller som er i kvalifiseringsprogrammet med 5000 kroner.

Også et foreslått reelt kutt i støtten til folk med spesielt store funksjonsnedsettelser, blir stanset. Nå prisjusteres alle satsene.

Også mottakere av bostøtte får nå mer budsjetthjelp: det blir kompensert for avkorting som følge av økte minstesatser. Bostøtte blir også skjermet mot etterutbetaling av trygdeoppgjøret.

Matsentralen får 10 millioner kroner ekstra for å hjelpe folk som har for lite penger til mat.

Studentjubel

En annen gruppe SV løfter, er studentene – men først fra 1. august neste år. Studiestøtten øker nemlig med 10 prosent, noe som tilsvarer 14 000 kroner i året.

Det aller meste av SVs gjennomslag betales uten å øke skattene, men noen skattegrep tas i budsjettavtalen. Totalt øker skatter og avgifter med 1,3 milliarder kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Det blir en skatteskjerpelse for de med de høyeste inntektene.

Det skjer ved at innslagspunktet i trinnskattens trinn 5 senkes til 1,35 millioner kroner. De som tjener mer enn dette, får altså noe økt skatt.

For øvrig er inntektsskatten og formuesskatten uendret, noe som var et viktig punkt for regjeringspartiene i forhandlingene.

– Før årets budsjett har vi vært tydelige på at vi ikke ønsker økte skatter eller store endringer overfor norske bedrifter og norsk næringsliv, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Grovt sett ligger regjeringens forslag for bilavgiftene fast. Men det gjøres små endringer i CO2-komponenten for engangsavgiften for både varebiler og personbiler, ifølge E24.

SV har opprinnelig ønsket en annen modell for strømstøtten enn regjeringspartiene, men støtten ligger fast i budsjettavtalen. Det betyr at staten dekker 90 prosent av regningen når prisen går over 73 øre per kilowattime, på time-for-time-basis.

Økte egenandeler

Samtidig er det ingen endringer i regjeringens forslag når det gjelder egenandeler.

Dermed blir det dyrere å gå til legen neste år.
Mens du i år må ut med 3040 kroner for å få frikort, øker beløpet til 3165 kroner neste år.

Også andre egenandeler øker, noe som ikke er blitt endret etter budsjettforhandlingene: Egenandelene øker med 4,35 prosent fra nyttår for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser.

Enkelte egenandeler skrus opp 1. januar, andre fra 1. juli. Totalt sett øker egenandelene med 2,2 prosent for året sett under ett.

Imidlertid har SV fått gjennomslag for å bruke 300 millioner kroner på fylkeskommunal tannhelse, uten at det fremgår nøyaktig hvilke grupper i befolkningen som vil nyte godt av dette.