Øker egenandelen – rammer over én million nordmenn

– Vi står midt i den dypeste økonomiske krisen på flere tiår, der prisene på alt øker. Da bør staten gjøre det motsatte: Man må kutte prisene slik at folk får råd til å overleve, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NRK.

I år må du betale 3040 kroner før du får frikort, men neste år foreslår regjeringen å øke beløpet til 3165 kroner.

I fjor ble det utstedt nesten 1,4 millioner frikort under egenandelstak-ordningen, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet. Sånn sett rammer budsjettgrepet mange nordmenn.

Derfor bruker Rødt 1,8 milliarder kroner i sitt alternative budsjett for neste år på å gå motsatt vei. Budsjettet legges fram i dag.

– Vi vil kutte egenandelstaket med over 1000 kroner. Det vil ha mye å si for halvannen million mennesker som i dag har helseutgifter som er høyere enn egenandelstaket, sier Martinussen.

Sterke reaksjoner

Den foreslåtte økningen på 125 kroner i egenandelstaket tilsvarer en vekst på 4,1 prosent. Anslaget for prisvekst neste år er på 3,8 prosent.

Samtidig økes egenandelene med 4,35 prosent fra nyttår for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser.

Enkelte egenandeler skrus opp fra 1. januar, andre fra 1. juli. Totalt sett øker egenandelene med 2,2 prosent for året under ett.

De økte egenandelene fikk en rekke organisasjoner til å reagere i høringen om budsjettet på Stortinget.

– Frys egenandelene og egenandelstaket for helsetjenester på dagens nivå, var den klare oppfordringen fra Legeforeningen.

– Det vil bli dyrere å være syk, samtidig som at hele landet opplever trangere økonomiske rammer. Dette skaper en merbelastning særlig for de kronisk syke, mente LHL.

Også forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har reagert på økningen.

– I den dyrtiden vi er inne i nå, hvor folk dropper å dra til tannlegen, burde det ikke bli dyrere å dra til legen, sa hun til NTB da budsjettet ble lagt fram i oktober.

Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar frykter økte egenandeler skal tvinge folk til utsette eller droppe legebesøk av økonomiske grunner.

– Når vi vet at flere og flere har dårlig råd, strammere økonomi, er jeg redd for at det går på bekostning av de som trenger helsehjelp mest, fordi de ikke har råd til å dra til legen, sier hun.

– Lavt nivå

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet viser til at en økning på 125 kroner tilsvarer en lavere økning enn den forventede lønnsveksten neste år.

– Egenbetalingen for 2024 har blitt justert i tråd med forventet inntektsutvikling for pensjonister. Reelt forblir egenbetalingen den samme, selv om pengeverdien synker, sier han til NRK.

– Ved å holde egenandelene på et lavt nivå vil denne regjeringen fortsatt sikre en offentlig helsetjeneste for hele befolkningen, selv om kronebeløpet blir noe høyere neste år, fremholder Bekeng.

I år er altså egenandelstaket 3040 kroner. Når utgiftstaket er nådd, mottar brukeren frikort automatisk. Ytterligere utgifter dekkes deretter av folketrygden resten av kalenderåret. Barn under 16 år er fritatt for egenandeler for helsetjenester under egenandelstaket.

Økte skatter

Regjeringspartiene Ap og Sp innledet mandag budsjettforhandlinger med SV på Stortinget.

Martinussen legger ikke skjul på at Rødt vil betale for mange av sine satsinger med å øke skattene for de som har mest.

– Mens prisene og matkøene har vokst, har også formuene, overskuddene i bankene og aksjeutbyttene vokst. Vi kan ikke ha et samfunn der matkøene og matmilliardærene blir flere samtidig, sier hun.

Regjeringen har imidlertid varslet at det vil ikke bli noen store skattegrep i år og kutter i sitt forslag skattene med 6 milliarder.

– I dette budsjettet har det vært viktig for oss å skape ro og forutsigbarhet. Og det viser vi i budsjettet, hvor noen skatter også reduseres, sa Aps Eigil Knutsen da budsjettforhandlingene med SV ble innledet mandag.

Budskapet gjør Martinussen urolig.

– Når matprisen vokser 25 prosent på halvannet år, når du ikke har råd til å sette mat på bordet og må avlyse jula, som én av fem sier de må gjøre, så har ikke folk i Norge forutsigbarhet, sier hun.