NRK Meny
Normal

Dette avgjør om Sanners «kommune-revolusjon» krasjlander

«Hva tjener jeg på sammenslåing?». Det er spørsmålet som avgjør om kommunens innbyggerne stemmer ja eller nei til å slå seg sammen med naboen. Sammenlign din kommune med naboen her!

kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) skal lose i havn Norges største kommunereform på 50 år.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Valglogo

«Den enkelte innbygger stemmer primært det som tjener egne materialistiske interesser, mens lokaldemokrati og lokal tilsknytning har liten betydning for (...) stemmegivning i folkeavstemminger».

Det er én av konklusjonene i rapporten «Kunnskap og erfaringer med kommunesammenslåinger» som Kompetansesenter for distriktsutvikling ga ut i 2014.

Den og andre rapporter har satt opp flere kriterier for hva som sikrer og hva som saboterer kommunesammenslåinger.

Her er fem av faktorene som kan være avgjørende når kommunene skal bestemme seg:

1. Hva tjener jeg på sammenslåing?

Dette er det viktigste spørsmålet når innbyggerne i en kommune skal ta stilling til om de ønsker å slå seg sammen med naboen eller ikke.

– Dette handler om både om følelser og tilhørighet, og det er viktig å ha med i slik prosesser. Folk er veldig opptatt av hvordan de kommunale tjenestene blir hvis man slår seg sammen, sier direktør Halvor Holmli i Kompetansesenteret for Distriktsutvikling.

Dette knytter seg spesielt til skole og omsorg.

– Vi ser at lokalisering av kommunesenter, hvor skolen skal ligge og hvor omsorgssenteret skal bygges er viktige saker å avklare før en avstemming. Det er meget viktig at innbyggerne vet hva de får, sier Holmli.

Rapporten i begynnelsen av saken har blant annet tatt for seg presseklipp og rapporter som viser de viktigste faktorene rundt eventuell sammenslåing. Det er blant annet å beholde eksisterende skolestruktur og tjenestetilbud.

Laster innhold, vennligst vent..

2. Felles identitet

I rapporten «Kommunesammenslåing og regional utvikling» som Telemarksforskning offentliggjorde i 2014 slår man fast at bygging av en interkommunal identitet fremmer kommunesammenslåing.

Dette er blant annet:

  • Felles arbeidsmarked.
  • Felles «skolemarked».
  • Felles handelssenter.
  • Felles institusjoner som lokalaviser, kulturhus, lag og foreninger og interkommunale samarbeid.
  • Felles infrastruktur.

Fravær av disse faktorene kan virke hemmende i forhold til sammenslåing.

– Det som ofte vipper forhandlingene i en retning der det ikke blir sammenslåing, er følelser og tilhørighet. Der er ordet identitet viktig, sier Holmli.

Han får støtte av ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes kommune.

– Det er mulig det er er følelser, men de som fnyser av dette er folk som kanskje ikke har forstått hva som er viktig for folk. Folk er ikke bare opptatt av at ting gjøres effektivt. De er opptatt av at de skal kunne være stolte av byen de bor i. Derfor er dette så viktig, sier Wirak til NRK.

Holmli sier at dagens arbeid rundt kommunesammenslåing skiller seg fra forrige runde.

– Sammenslåingene på begynnelsen av 2000-tallet var i stor grad initiert lokalt ute i kommunene. Nå er det en nasjonal reform. Da kommer identitet og følelser mye tydeligere frem. Da må det jobbes mer med identitet og tilhørighet og hvordan lokalsamfunnene skal se ut etter en eventuell sammenslåing. Det kan redusere sterke følelser.

3. Tydelige eller utydelige prosesser

Her mener Holmli at ordførere og rådmenn må vise lokalt lederskap og ha åpne og tydelige prosesser som involverer innbyggerne.

Rapporten fra Kompetansesenteret for distriktsutvikling som er nevnt øverst i saken har sett på 14 sammenslåingsprosesser. Syv endte med sammenslåing mens syv endte med at det ikke ble sammenslåing.

Blant fellestrekkene for prosessene som endte i sammenslåing var at en rekke forhold når det gjaldt målsetninger og prosesser var avklart tidlig i prosessen.

Blant fellestrekkene der det ikke endte i sammenslåing var at formidling, dialog og informasjonshåndtering til dels ble undervurdert underveis. Det står også at:

«Kartleggingen viser at målsetninger for sammenslåingen i liten grad er uttalt i starten av prosessene, og at kommunestyrene vedtar å utrede sammenslåing uten at målene konkretiseres og diskuteres på forhånd».

4. Forholdet mellom sentrum og periferi

I notatet «Kommunesammenslåing og identitet» fra Bygdeforskning i 2014 står det blant annet:

«En ofte underkommunisert barriere imot kommunesammenslåing er hvor ulikt utfallet vil være for det som uvegerlig vil bli sentrum i forhold til omlandskommunene».

Telemarksforsknings rapport slår fast at motstanden mot sammenslåing er størst i distriktskommunene og at dette kan ha sammenheng med at det også er her frykten for at lokalmiljøet blir utarmet er størst. Det går både på frykt for tap av arbeidsplasser, økt sentralisering, mer utflytting, lengre avstand til beslutningstakere og mindre kommunalt engasjement for eget lokalmiljø.

5. Klare råd fra kommunetoppene

– Hvis lokale politiske ledere ikke er i førerstolen så blir det gjennomskuet av befolkningen ganske raskt. Ordførerne må ha klare anbefalinger rundt sammenslåing, og det må kommuniseres tydelig ut i lokalsamfunnet, sier Holmli.

I rapporten fra Kompetansesenteret for distriktsutvikling står det blant annet:

«Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn skal ha stor betydning for utfallet av folkeavstemminger».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger