Derfor tør ikke rikspolitikerne skatte boligen din

Mandag klokken 10 får finansminister Siv Jensen rapporten fra Scheel-utvalget i hånden.

Dersom lekkasjene stemmer, anbefaler utvalget kraftige kutt i selskaps- og inntektsskatten på den ene siden, og reduserte fradrag og økt skatt på bolig, hytte og hybelutleie på den andre.

Mens et kobbel av økonomer nikker anerkjennende til forslagene, tviler en rekke eksperter NRK har snakket med på at Stortinget vil følge rådet om at eiendom skal skattes hardere.

– Økonomer glemmer ofte at det historisk sett har vært stor motstand blant velgerne når det gjelder boligskatt. Enkelte argumenterer som om skatt bare er regnestykker, og ikke politikk, sier BI-professor Ole Gjems-Onstad til NRK.

– Ømtålig spørsmål

Tilbake i 2003 anbefalte et offentlig nedsatt utvalg økt fordelsbeskatning av bolig. I andre rekke argumenterte de for en obligatorisk statlig eller kommunal eiendomsskatt. Politikerne svarte med å kutte hele fordelsbeskatningen og se bort fra rådet om en felles eiendomsskatt. Seks år senere ignorerte politikerne også Fordelingsutvalgets anbefalinger om økt boligskatt.

– Jeg vil ikke kommentere Scheel-utvalget før rapporten er offentlig, men jeg kan si at boligskatten har vært det mest ømtålige spørsmål å diskutere så lenge jeg har deltatt i den offentlige debatten, sier mannen som ledet skatteutvalget for elleve år siden, tidligere finansminister Arne Skauge.

Ifølge Bjørn Erik Øye ved Prognosesenteret finnes det en enkel forklaring på hvorfor økonomene ofte snakker for døve ører når de foreslår økt skatt på bolig og eiendom.

– De kobler det ikke mot boligpolitikken, men ser på det som en finansiell skattedebatt, sier bedriftsøkonomen og bygningsingeniøren til NRK.

Han viser til at Norge er i en særstilling når det gjelder å eie egen bolig. Over åtte av ti voksne bor i en bolig som husholdningen eier. Til sammenligning gjør bare fem av ti tyskere det samme.

– Ola og Kari Nordmann har et forhold til boligen som en trygg ramme rundt sine egne liv. Dersom man øker skatten på dette, selv med kun små endringer, så endrer man denne tryggheten. Det er en kamp det er veldig vanskelig å vinne politisk.

• Les også: Svaret på nordmenns «eiesyke» kan ligge i Grunnloven

Uten en helhetlig tanke om boligpolitikken, nytter det ikke kun å se på skattetekniske utregninger, mener Øye.

– Skal man endre det tekniske rundt skatt, så må man også ha noen tanker om hvilken boligmodell man vil ha. Ønsker man et regulert marked, som i Sveits, der hoveddelen leier bolig? Vil man ha delvis regulert som i Tyskland eller Sverige, spør Øye.

Han tror den «norske folkesjela» fører til at velgerne vil tviholde på dagens modell der det store flertallet eier boligen de bor i.

– Det systemet vi har i dag gjør at flere nordmenn kan eie bolig. Alt er lagt til rette for det, og det er bygget opp over tid. Denne debatten dreier seg ikke om skatt, men å ha trygghet rundt det å bo og ha råderett over egen bolig, sier han.

Huseierne er allerede i kampmodus

I dag er det opp til kommunene om de vil skattlegge eiendom. Tall fra SSB viser at 341 av Norges 428 kommuner hadde en slik skatt i fjor. Av dem igjen har 199 eiendomsskatt i hele kommunen.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Ifølge Bergens Tidende er statlig eiendomsskatt ett av de sentrale elementene i skattereformen til Scheel-utvalget, og Peter Batta i Huseiernes landsforbund er allerede på krigsstien.

– Det virker fullstendig skremmende. Politikerne har siden krigen lagt opp til og ønsket at nordmenn skal eie sin egen bolig. Vi har innrettet oss etter det, og nå frykter jeg en skikkelig blåmandag, sier han til NRK.

NRK erfarer at Scheel-utvalget anbefaler å redusere selskaps- og personskatten ned fra dagens 27 prosent til 20 prosent. For å dekke inn dette, har andre medier meldt at boligbeskatningen kan øke med flere milliarder kroner. Skulle det skje, hevder Batta at konsekvensene blir dramatiske.

– Dette kan slå brutalt ut for veldig mange. Boligen er vårt hjem, men teoretikere sammenligner dette med investeringer i realkapital, sier Batta.

Men etter det NRK har grunn til å tro, blir det ikke bare boliger som skal dekke regningen for lavere skatt på lønn og bedrifter.Utvalget foreslår nemlig også å fjerne en rekke skattefradrag. Blant boligeierne er det dermed først og fremst de med dyre hus og utleiehybler som rammes.

– Tror ikke det blir noe av

Likevel er sosialøkonom Erik Bruce, som i utgangspunktet er tilhenger av økt skatt på bolig, skeptisk til å innføre det nå.

– Problemet er timingen. Vi har fått et kraftig oljeprisfall, det kan bli en periode med svak utvikling i norsk økonomi. Derfor kan det gi store negative ringvirkninger å skattlegge bolig kraftigere nå, sier senioranalytikeren i Nordea Markets.

– Flere offentlige utvalg har tidligere rådet politikerne å innføre en eller annen form for obligatorisk eiendomsskatt. Hvorfor har det ikke skjedd?

– Det er lite populært å beskatte egen bolig. Derfor tror jeg rett og slett ikke det blir noe av, hvert fall ikke i stort omfang, svarer Bruce.

Ifølge BI-professor Onstad skulle det bare mangle at politikerne tar hensyn til folkeviljen i slike saker som dette.

– En politiker skal velges, og da kommer man ikke unna at velgerne er sjefen, sier han.

Onstad understreker at det ikke betyr at politikere ikke skal argumentere for sine syn. Dersom professoren får det som han vil, vil hele formuesskatten skrotes, samtidig som det innføres en eller annen form for nasjonal eiendomsskatt.

– I dag har vi en uoversiktlig kombinasjon av boligskatt gjennom formuesskatten og en tilfeldig, kommunal eiendomsskatt, sier han.

– Media og lobbyistene dramatiserer

Andre økonomer har imidlertid mindre forståelse for politikernes manglende vilje for å innføre en statlig boligskatt, enn det Onstad har.

Professor Steinar Strøm, som i sin tid var tidligere statsminister Jens Stoltenbergs læremester i økonomi, mener det er på «høy tid» å skatte bolig og eiendom høyere.

– I dag skatter vi bolig og eiendom langt lavere enn annen formue. Det kan ha bidratt til høye boligpriser, som igjen kan ha skapt en boligboom. Økte skatter kan føre til at prisen på boliger faller, men det vil være til glede for yngre boligkjøpere som skal inn på markedet, sier Strøm, som i dag er professor i økonomi ved universitetet i Torino.

Strøm viser også at eiendomsskatt og skatt på bolig er enklere å skattlegge enn annen formue i dagens globale økonomi.

– Skattegrunnlaget flytter ikke selv om man beskatter det. Du kan for eksempel ikke flytte huset ditt ut av landet.

Strøm peker på media og lobbyorganisasjoner når han skal forklare hvorfor politikerne ikke vrir skattene mer mot eiendom.

– De lager dramatikk uten å tenke på at det er sammensetninger av skattene som betyr noe, sier Strøm.

LOs sjefsøkonom, Stein Reegård, sier for lave skatter på bolig og eiendom er den «største svakheten i vårt økonomiske system». Han vil derfor ha skatteendringer som går i retning av en nasjonal eiendomsskatt.

– Men det er lite som tyder på at politikken vil ta det grepet, selv om at det har mye større betydning enn den opphetede debatten vi har om formuesskatt.