«Ingen eiendom, ingen stemmerett»

Her til lands er oversikten over den kvartalsvise utviklingen av boligprisene omtrent like spennende som lottotrekningen, satt på spissen.

80 prosent av oss eier i dag vår egen bolig, men de aller fleste må regne banken som en mer eller mindre betydelig medeier. Ifølge Dagens Næringsliv har rundt 25 prosent av boliglånetakerne en gjeld på over 60 prosent av boligens markedsverdi.

Det er særlig for disse at de siste års advarsler om boligboblesprekk kan få store konsekvenser.

Les også: SSB spår at boligprisene vil falle videre

Selveiere i særklasse

Det er ikke mer enn 25 år siden sist boligprisene ble halvert som en følge av både bankkrise og fall i oljeprisene i kjølvannet av jappetiden på slutten av 1980-tallet. Arbeidsledigheten økte fra to til fem prosent, bedrifter klarte ikke lenger betjene lånene sine, og kriserammede banker ble satt under statlig kontroll.

– Det er fortsatt folk på min alder som sliter med privatøkonomien sin etter dette krakket, minner den 64 år gamle økonomirådgiveren Carsten O. Five om.

Les også: – Tenk deg om før du bytter jobb nå

Likevel blir ikke nordmenn skremt fra å låne millionsummer for å kjøpe seg sin egen bolig. Faktisk er vi som selveiere i særstilling i Vest-Europa. Hele 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig, mens under 5 av 10 tyskere gjør det samme.

Også i våre naboland Sverige og Danmark er det mange som leier, kun 62 og 58 prosent gjør som oss og blir frivillige gjeldsslaver.

– Jeg liker å si at vi lider av det som kalles «odelsguttsyndromet». I Norge har vi historisk sett hatt en tradisjon for at bønder eier sine egne småbruk. Kanskje fordi vi alltid har hatt så god plass her i landet?, spør Five.

Les også: Slik bruker vi pengene våre

Det skal heller ikke stikkes under en stol at med den gjeldende skattepolitikken er det mer gunstig å eie enn å leie her til lands. Som huseier får du rentefradrag for lån, og du minsker eller unngår formuesskatten. Det er også ganske unikt at man i Norge får gevinsten ved boligsalg helt skattefritt hvis du har bodd i og eid boligen i minst 12 av de siste 24 månedene før salget.

Måtte eie for å stemme

Ifølge historiker May-Brith Ohman Nielsen kan også Grunnlovens paragraf 50 ha hatt en stor finger med i spillet om hvorfor det er så viktig for nordmenn å eie noe eget.

Nett-TV: Se alle sendte episoder av Jakten på Norge her

Grunnloven av 1814 ga nemlig stemmerett til menn over 25 år, men kun til embetsmenn og borgerskap, eller bønder som eide jord eller eiendom – eller hadde bygslet gården i mer enn fem år. Kom man på «fattigkassa», mistet man også stemmeretten.

Les også: Nav regner med økt ledighet i år

I søndagens episode av Jakten på Norge prøver programlederne Haddy N’jie og Per Sinding-Larsen å dykke dypere ned i årsakene til at det er så viktig for nordmenn å eie bolig. De ønsker også å finne ut av hva som hendte i forkant av bolig- og børskrakkene på 1800- og 1900-tallet.

Når smeller det?

I dag er situasjonen ganske så annerledes for det tidligere fattiglandet Norge. Som en gjeng med fetter Anton-er sitter vi på oljeberget i nord og kjøper oss inn som eiendomsmoguler i de mest eksklusive gatene i London, Paris og New York.

Les også: Oljefondet kjøper eiendom for milliarder i USA

Samtidig har varsler om et nært forestående boligkrakk kommet med jevne mellomrom helt siden den norske økonomien kom seg relativt velberget gjennom finanskrisen for fem år siden. Ifølge Five er det imidlertid vanskelig å si hvor nærme kanten vi balanserer i dag sammenlignet med tiden før boligboblen sprakk i årene rundt 1990.

– Først og fremst er det to forhold som spiller inn på et boligkrakk: Realrenten og arbeidsledighet. Hvis begge går opp, vil boligprisene stagnere og falle. Men det er i hovedsak oljen som er vår akilleshæl, påpeker økonomirådgiveren.

Les også: Ikke skremt av dystre spådommer om boligmarkedet

– Vi er fullstendig avhengige av oljen, det er det som skiller oss fra resten av Europa. Kommer det et kraftig fall i oljeprisen vil det merkes dramatisk, tusenvis vil bli arbeidsledige innenfor oljeindustrien, noe som igjen påvirker boligprisene.

Carsten O. Five påpeker at lønningene er skyhøye innenfor oljebaserte virksomheter, noe som også gjenspeiles i «oljebyene» Sandnes og Stavanger, der gjennomsnittlig kvadratmeterpris på bolig i 2013 lå på mellom 35 000–40 000 kroner. Høyt over gjennomsnittsprisene i øvrige norske byer, med unntak av Oslo.

– Det vil komme som et sjokk i norsk økonomi hvis oljeprisen faller mye. Etter hvert vil også olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen bli mindre. Det vil skape store problemer for Norge, sier Five.

Artikkelen fortsetter under videoen

Billig på landet

Til tross for økonomenes dystre spådommer for den nærmeste fremtiden, vil Five likevel ikke fraråde nordmenn å kjøpe seg bolig. Tvert imot vil han at unge mennesker skal komme seg så raskt inn på boligmarkedet som mulig, gjerne med en hjelpende hånd fra foreldre eller besteforeldre hvis det er et alternativ.

– Å kjøpe bolig er noe av det mest fornuftige man gjør, mener han.

Les også: Forbrukerøkonom: – Slik får du lån

Hvis du i dag går inn i boligmarkedet med et håp om å tjene penger på det, må du sannsynligvis justere forventningene litt. Men er du villig til å pendle et stykke til jobb, finnes det flere muligheter hvis du utvider finn.no-søket og klikker deg bort fra prispressede leiligheter i og rundt storbyene.

– Det snakkes ikke så mye om de voldsomme prisforskjellene i Norge. I grisgrendte strøk kan du faktisk få en enebolig til et par hundre tusen, forteller økonomirådgiveren.

I disse områdene vil du selvfølgelig ikke få den samme verdistigningen, men du betaler heller ikke for noe som fort kan vise seg å være et luftslott.