– Når jeg lukker øynene på kvelden er jeg utenfor London pub igjen, forteller mannen til NRK.
Han var en av de som stoppet dobbeltdrapsmannen Zaniar Matapour. Væpnet med en maskinpistol og pistol skjøt 43-åringen mot gjester på to utesteder i Oslo sentrum den 25. juni.
Matapour rakk å drepe to personer før han ble stoppet av sivile. Først ble han taklet slik at han mistet maskinpistolen. Deretter la Matapour på sprang med en pistol. Sivile jaget han nedover gata og la ham i bakken. Der lå de i 4 minutter og 31 sekunder før politiet arresterte drapsmannen.
NRK har snakket med to av de 12 personene som overmannet gjerningsmannen. Med fare for sitt eget liv gjorde de alt for å hindre at Matapour skulle skyte flere. De to har status som fornærmet i straffesaken.
– Det var en tanke om at dette er noe som ikke kan aksepteres. Det var rett og slett en spontan reaksjon, sier mannen om sin egen innsats drapsnatta.
Politiet har bedt dem om å ikke stå frem med navn. Begrunnelsen skal være at noen kan ønske å hevne seg ettersom de stoppet gjerningsmannen.
– Selv om hverdagen går videre for andre, så er vi er fortsatt midt i det, forteller de fornærmede om drapsnatta.
Foto: Truls Antonsen / NRKHadde pistolen mot magen
Den andre fornærmede var i nærkontakt med drapsmannen i flere minutter før politiet kom til. Hun kjempet med Matapour om pistolen, som han tviholdt på. Hun vet ikke hvor lenge pistolkampen varte, men sier det føltes som flere minutter.
Sivile overmannet Matapour. De fikk lagt ham i bakken og fjernet våpenet fra hånda hans. Siden kom politiet til.
– På et punkt satt jeg med pistolen hans mot magen. Jeg kom på at det ikke var lurt og fikk flyttet meg. Så fikk flere av oss lagt armen hans i bakken. Jeg brakk tommelen hans bakover. Da reagerte hånden hans slik at grepet slapp litt. Jeg fikk skjøvet pistolen ut i gata.
– Armbåndet skal ikke av, sier hun om det regnbuefargede tøystykket.
Foto: Truls Antonsen / NRKFlere personer lå på dette tidspunktet over gjerningspersonen. Matapour skal ha hatt en albue mot halsen. Kvinnen ble bekymret for at gjerningsmannen skulle kveles.
– Jeg tenkte at vi ikke kunne la han dø her og nå. Jeg fikk de andre til å slippe opp. Så sikret jeg at han hadde frie luftveier. Jeg hadde blikkontakt med ham til politiet kom.
– Han slapp ikke blikket mitt. Nå hjemsøker øynene meg. De slipper ikke taket, forteller hun.
– Følt meg til bry
Nå er begge kritisk til helsehjelpen de er tilbudt etter masseskytingen.
Den ene fornærmede kontaktet kriseteamet i Oslo. Ettersom mannen bor i en annen kommune ble han bedt om å kontakte legevakten der. Legevakten henviste videre til fastlegen. Fastlegen viste han videre til et tilbud som heter rask psykisk helsehjelp.
– Der har jeg hatt en telefonsamtale på 15 minutter, forteller mannen.
Samtalen var tirsdag etter masseskytingen. Under samtalen skal psykologen ha sagt at «de skulle se det an». Siden har han ikke hørt noe fra kommunen.
– Jeg har følt at jeg er litt til bry, sier han.
Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvar for å tilby hjelp etter akutte situasjoner. Kommunen skal aktivt henvende seg til de rammede. De skal også ta kontakt på nytt hvis den rammede ikke selv gjør det.
Men over fem uker etter at mannen ringte kommunen, har ingen kontaktet ham igjen. Mannen forteller at han sliter med å sove, at han har flashbacks fra natta, og at han «faller inn og ut». Han skvetter av høye lyder. Hverdagen er ikke lenger normal.
– Det er vanskelig å si hva jeg har behov for. Det viktigste for min del hadde vært å ha en person jeg kunne pratet ut hendelsen med. Jeg har ikke fått noen form for slik støtte.
– Hvorfor har du ikke tatt kontakt igjen?
– Jeg har vært redd for å bli avvist. Jeg hadde satt pris på å snakke ansikt til ansikt med en person, i stedet for å prate over telefonen, sier han.
NRK vært i kontakt med kommunalsjefen i den aktuelle kommunen. Hun sier det er «kjempeleit» at noen opplever å ikke ha fått den hjelpen de ønsker fra kommunen.
Hun oppfordrer mannen til å ta kontakt igjen, når som helst, og sier at ingen skal sitte alene med det som oppleves som tøft. Kommunen vil også gå en runde internt på hvordan oppfølgingen har vært.
– Vi som gruppe har prøvd å hjelpe hverandre med å kunne dele de tanker og følelser vi har. Samtidig hadde det vært til stor hjelp hvis det var en profesjonell aktør vi kunne pratet med, sier mannen som var med på å stoppe Matapour.
Foto: Truls Antonsen / NRK– Er som jeg skal i krig
Kvinnen bor i Oslo kommune. Hun har hatt tre samtaler med en psykolog i bydelen hun bor i. Nå har hun fått en time i spesialisthelsetjenesten i september.
– September er lang tid for meg å vente. Jeg synes egentlig vi skulle hatt time på dagen, sier hun.
Hun har betalt av egen lomme for fysioterapi. Kroppen er fortsatt i helspenn etter masseskytingen.
– Jeg har så vidt sovet. Når jeg våkner etter kort tid er kroppen i full beredskap. Det er som jeg skal i krig. Jeg har også vært redd for å miste kontrollen over hodet. Foreløpig har jeg fått hjelp av medisiner til å sove, men det er ikke er langvarig løsning, forteller hun.
– Det burde ikke være slik at folk må ringe fem telefoner for å få hjelp. Kommunene burde være mer på, sier kvinnen til NRK.
Foto: Truls Antonsen / NRKKvinnen sier at hun ikke har penger til å betale for slik behandling over tid.
Bistandsadvokat: – Total svikt
Advokat Christian Lundin er bistandsadvokat for flere av de fornærmede etter masseskytingen.
Advokat Christian Lundin mener det er for tilfeldig hvilken hjelp de rammede får. – Dette er personer som er redde de sover dårlige, de har mareritt, de er utrygge, de har uro i kroppen og de trenger hjelp til å komme seg gjennom dette, sier Lundin til NRK.
Over 70 personer har bedt ham om å være bistandsadvokat for dem. Mange sier de enten ikke får oppfølging, eller at oppfølgingen ikke er bra nok.
– Jeg snakker med desperate personer som ikke engang tør å bo på sine folkeregistrerte adresse. De har store problemer i hverdagen, sliter med nattesøvnen, angst og uro. At noen ikke får den hjelpen de trenger, er under enhver kritikk, sier Lundin til NRK.
Han forteller at flere har betalt av egen lomme for psykolog, fysioterapi eller kiropraktor.
Nå etterlyser han et «skikkelig system» for å følge opp ofrene.
– I mitt hode er det altfor enkelt å si at dette er hver enkelt kommunes ansvar, mener Lundin.
– Her er det en total svikt. Man må leve opp til ordet «proaktivitet» som man markedsfører i det offentlige rom, sier Lundin og peker på helsedepartementet.
Helsedepartementet: – Ingen er til bry
I dagene etter masseskytingen sa nemlig statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Dagsnytt 18 at han tok det som en «selvfølge at alle som har behov for hjelp får hjelp» i forbindelse med angrepet. Bjørkholt sa han hadde bedt kommunene om å være proaktive.
Nå sier departementet at de tar opplysningene fra Lundin og de overlevende på største alvor.
– Vi ser det er nødvendig å minne kommunene på det ansvaret de har for å følge opp, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) til NRK.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helsedepartementet.
Foto: Olav Døvik / NRKDenne uka sendte helsedirektoratet et brev til statsforvalterne der budskapet er at kommunene må sørge for helsehjelp til rammede etter masseskytingen.
I brevet står det at kommunen aktivt skal henvende seg direkte til de rammede.
– Ingen er til bry for den norske helsetjenesten. Kommunene skal være rigget for å gi den hjelpen de trenger, sier statssekretæren.
Hei! Har du innspill til oss?
Vet du noe mer om denne saken? Vi jobber med masseskytingen i Oslo, og er alltid interessert i ny informasjon om saken.
Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du vet noe eller har innspill.
