De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene

– I motsetning til hva høyresiden prøver å få oss til å tro, er formuesskatten svært treffsikker og svært rettferdig, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski.

Rema-Reitan med sønner

DAGLIGVAREMILLIARDÆRENE: Rema 1000-gründer Odd Reitan (i midten) med sønnene Ole Robert Reitan (til venstre) og Magnus Reitan (til høyre). Trekløveret betalte 174 millioner i skatt i 2018. Brorparten var formueskatt, og familien tar ut hundrevis av millioner i utbytte hvert år for å betale.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB.

Men hvor stor del av kaka betaler de rikeste?

Nesten hele beløpet kommer fra en liten del av befolkningen, viser tall fra SSB.

Tallene er en framskriving gjennomført av Finansdepartementet, på forspørsel fra Kaski:

  • Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt.
  • Den rikeste hundredelen av befolkningen betaler alene 9,5 milliarder kroner, eller 62 prosent.
  • Den rikeste tusendelen betaler 5,3 milliarder, eller 34 prosent.

Kaski mener dette betyr at skatten er mer treffsikker enn regjeringen hevder.

– Tallene viser at formuesskatten i all hovedsak betales av de superrike i Norge. Det er rett og slett en veldig rettferdig skatt som gjør at de rikeste bidrar til samfunnet. Forskjellene øker fortsatt i Norge, så de rikeste må bidra langt mer, sier hun til NRK.

Sanner: – Vi ønsker også å redusere ulikhet

Finansminister Jan Tore Sanner minner om at Høyre ikke vil fjerne hele formuesskatten, men sørge for at folk som har aksjer i bedrifter får mindre skatt.

Det skjer ved at innmaten i selskapet med teknologi og maskiner ikke skal regnes fullt ut som folks formue. Regjeringen kaller innmaten for «arbeidende kapital».

– Vi reduserer skatten på arbeidende kapital. Det gjør vi for å styrke norske arbeidsplasser, sier han.

Formuesskatten har falt i flere runder under Solberg-regjeringen. Regjeringen vil at folk som eier aksjer får enda mindre skatteregning i 2021, ifølge statsbudsjettet.

– Vi ønsker også å redusere ulikhet og skape et samfunn med muligheter for alle, men vi gjør ikke det gjennom å øke skatten på norske arbeidsplasser. Den største forskjellen i Norge er mellom de som har jobb og de som er støtt ut av arbeidslivet, sier Sanner.

Spørretime i Stortinget

STILTE SPØRSMÅL: Finanspolitisk talsperson spurte finansminister Jan Tore Sanner (t.v.) om hvem som betaler mest formueskatt i befolkningen.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Ingen omfordelende effekt på inntekt

SSB har brukt en ny regnemetode for å finne ut av hvor store ulikheter det er i inntekten til nordmenn.

Det nye er at forskerne har inkludert inntekten i selskapet i regnestykket på aksjeeiernes inntekt.

Forskerne fant at ulikhetene er langt større enn antatt.

Aksjeeierne kan ikke lovlig bruke inntektene i aksjeselskapet på seg selv. Da må selskapet dele ut pengene som for eksempel utbytte.

Solberg-regjeringens skattelettelse har ført til at det har kommet 6,5 milliarder kroner mindre inn til statskassen fra 2013 til 2019.

Men skattelettelsene ga ikke større ulikhet i folks inntekt etter skatt, viste en rapport fra SSB i fjor.

Kaski mener inntekt ikke er relevant å se på, fordi formuesskatten skal treffe nordmenn som er så rike at de dropper å ta ut lønn eller utbytte, og derfor ellers skatter lite.

Hvis inntekten i selskapene ikke tas ut av aksjeeierne og selskapet blir mer verdt, kan formueskatten bli større.

– I motsetning til hva høyresiden prøver å få oss til å tro, er formuesskatten svært treffsikker og svært rettferdig. Og det er de med den aller største formuen som bidrar mest, sier hun.

Forskere finner ingen effekt på arbeidsplasser

Sanner mener derimot at formuesskatten får aksjeeierne til å ta ut mer utbytte og inntekt fra selskapet. Han mener det kan gjøre arbeidsmarkedet verre, for da blir det mindre penger igjen i selskapet til å ansatte flere folk.

Det er mange teorier om hvordan formuesskatten virker på arbeidsplasser. Forskerne har problemer med å finne resultater som klart peker i den ene eller andre retningen.

En utredning som regjeringen bestilte, og som ennå ikke er kvalitetssikret av andre eksperter, viser at bedriften brukte mer penger på ansatte om aksjeeiere i mindre bedrifter fikk økt formuesskatt.

Konklusjonen er motsatt av regjeringens syn.

Også forskere ved BI har sett på hvordan skatten virker på arbeidsplassene. De undersøkte hvordan aksjeeiere som opplevde høyere formuesskatt på boligen måtte områ seg for å betale.

Studien viser at aksjeeierne tok ut mer i utbytte og lønn. Derfor fikk bedriftene mindre å rutte med, og lønnsomheten falt, som Sanner hevder.

Men forskerne fant likevel ingen tydelig negativ effekt på arbeidsplassene.

Sanner viser til hva eierne forteller

Når Sanner får spørsmål om hvordan han forholder seg til at forskerne sliter med å vise effekten på arbeidsplasser, viser han til hva aksjeeierne forteller.

Statsbudsjettet for 2021

SENKER SKATTEN I BUDSJETTET: Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Jil Yngland / NTB

– Jeg mener det viktig at vi lytter til de som skaper arbeidsplasser. Det er helt opplagt at det er en rekke forhold som påvirker verdiskapning og jobbskaping i Norge. Tilgang på kompetent arbeidskraft, investeringer i infrastruktur, men også skattenivået har en betydning, sier han.

– Men hvordan kan du vite det, når forskerne sliter med å se det samme når de undersøker hvordan formuesskatten virker?

– Det er ingen uenighet om at formuesskatten er en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser, og at den diskriminerer norske eiere. Vi ønsker å redusere skatten på arbeidende kapital, nettopp for å styrke norske arbeidsplasser.

– Så da er det basert på hva dere hører fra folk som jobber i bedrifter og leder bedrifter?

– Når vi ønsker å trappe ned skatten på arbeidende kapital, er det fordi dette er en skatt som rammer norske arbeidsplasser og norskeide arbeidsplasser, og som diskriminerer det nasjonale eierskapet. Det er opplagt at skattenivå, sammen med andre rammebetingelser, har betydning for jobbskaping og verdiskaping i Norge, sier Sanner.

Det er 100.000 færre nordmenn betaler formueskatt etter endringene til regjeringen, ifølge SSB. Nå skattelegges formue over 1,5 millioner kroner, mot 870.000 kroner under den rødgrønne regjeringen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger